Siste nytt fra røysene på Være i Trondheim

De siste ukene har NTNU Vitenskapsmuseet jobbet med å avdekke og grave ut fire røyser på Værestrøa, i Trondheim. Røysene er tidligere omtalt i dette innlegget. På forhånd var det noe usikkert hva disse røysene kunne være – var det rydningsrøyser eller gravrøyser? Var de av nyere dato eller ble de etablert i forhistorisk tid? Og ville de inneholde noen spennende funn? Nå kan vi med trygghet si at røysene mangler tydelige konstruksjoner – som oppmurte hellekammer og tydelige kantkjeder – og at røysene stort sett er tomme for funn. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har gjort spennende og forunderlige oppdagelser. I to av røysene har vi nemlig funnet hestesko!

Utsikt fra røys 3 mot Væresholmen og Trondheimsfjorden.

Røysene ligger i et område som ikke har blitt benyttet til dyrking i moderne tid, i hvert fall ikke siden 1947 (eldste flyfoto over området). Siden da har området blitt beplantet, og det stod en liten teig med granskog på stedet før utgravningen kom i gang. Under gravingen har det heller ikke blitt påvist dyrkningsprofiler før naturlig undergrunn. Det er dermed lite som tyder på at det har blitt dyrket her i forhistorisk eller historisk tid. En grunn til dette kan være stort vannsig fra det som tidligere var en myr, ovenfor og sør for røysfeltet. I skråningen ned mot fjorden, nord for røysene, er det i dag en kornåker og det har tidligere blitt påvist stolpehull og kokegroper på dette jordet. Da riktignok noe lengre vest. Det er dermed usannsynlig at røysene er rydningsrøyser, ettersom det ikke er funnet dyrkingslag i tilknytning til røysene og at den moderne åkeren ligger nedenfor røysene.

Konservering og et forsøk på datering av hesteskoene har vi ikke kommet i gang med ennå, men det ser ut til at hesteskoene er av en eldre type – muligens middelalder. I så fall kan dette være et spennende og tankevekkende funn. Hvorfor ville man ha lagt hestesko i en steinrøys i kristen tid? Røyser og hauglegging er stort sett knyttet til før-kristen tid, mens steinrøyser fra middelalder er mindre kjent (foruten rydningsrøyser). Foreløpig kan vi bare spekulere i hva de kan ha vært brukt til og når de ble konstruert. Vi håper den siste fasen av utgravningsarbeidet vil avsløre mer om disse røysenes formål.