Mot slutten på Tjora

Vi har vært ute i felt på Tjora siden slutten av april, men nå begynner vi (endelig) å nærme oss slutten, og har bare litt over en måned igjen. Mange interessante strukturer er allerede undersøkt, noen er underveis akkurat nå, og noen har vi enda ikke hatt tid til.

En av de største prosjektene på feltet nord fra Nordre Hogstadvei, både med tanke på tid og størrelse, er en nedgravd struktur, sannsynligvis et grophus (kan også beskrives som en nedgravd hytte). Huset er veldig likt et som ble undersøkt i 2015 i regi av Krister Eilertsen, cirka én kilometer lengre sør langs Tanangerveien.

Grophuset på Tjora

Huset er gravd ned i veldig fin sand, som delvis har kollapset inn i gropen, noen som gjør at det iblant er noe vanskelig å finne opprinnelig avgrensing til nedgravingen. Sandfyllet i grophuset ser også ut som gropen har vært åpen over lengre tid, og delvis blitt fylt med sand. Grophuset har tatt ganske mye tid å undersøke, men er endelig nesten ferdig utgravd.

Området i og rundt Tjora er preget av mye vind, og tidvis er vinden veldig sterk. Hvis vi tenker at arealet ikke har vært helt dekket av skog har det vært ganske smart å grave bostedet delvis ned til undergrunnen, og forhindre kald vind fra å komme inn i huset.

Disse grophusene, som vi nå har to av ganske nært hverandre langs Tanangerveien, er ikke vanlige i sørvest Norge. Begge to var også opprinnelig tolket som moderne forstyrrelser, d.v.s. ingen interesse for arkeologer. Det er ikke uhørt om at vi lettest finner det vi kjenner best, men vi prøver også å hold øynene åpne for nye spennende ting.

Grophuset undersøkt i 2015

På feltet har vi også «normale hus» som er bygget opp fra undergrunnen, og konstruksjonen består av stolper som bærer taket og vegger, samt ildsteder. Stolpehullene og andre strukturer som tillhører til hus blir vanligvis bare snittet og dokumentert, og undersøking av disse går ganske fort, mens tolkning og identifisiering av hus kan være vanskelig. Ettersom området har vært bebodd i lengre perioder er det ganske vanlig at rester av hus blandes sammen eller ligger delvis ovenpå hverandre. En del av de ulike husene blir muligens ikke identifisiert ut på feltet, men kanskje i etterarbeidsfasen av projektet når vi har godt tid å gå gjennom alt av dokumentasjon og innmålninger, mens noen kanskje aldri blir identifisert.

Nå håper vi bare på godt vær den siste måneden og en fin avslutning på årets utgraving!

Til slutt: vi skal ha en åpen dag i felt på 21.9. kom og se hva vi har funnet!