En kystboplass fra tidlig eldre steinalder

Høsten 2015 ble det oppdaget skade på steinalderboplassen «Knausen», som ligger et par mil nord for Tromsø. Boplassen ligger like ved en hytte. Opp til denne hytta hadde man kjørt med traktor, og i kjøresporet lå det nå spredte redskaper og avslag. Året etter foretok Troms fylkeskommune i samarbeid med Tromsø Museum en begrenset undersøkelse på stedet, med formål å avgrense lokaliteten og fastslå skadeomfanget. Det ble gravd prøvestikk og renset fram en profil der hvor traktorvegen særlig skjærer seg ned i undergrunnen. Profilen og mange av prøvestikkene var svært funnrike, med et stort antall avslag, flekker, kjerner og spisser i chert, kvartsitt og kvarts.

I 2017 ble deler av lokaliteten ble søkt frigitt for potetdyrking og opparbeiding av traktorveg. Riksantikvaren innvilget søknaden, og bevilget midler til en arkeologisk undersøkelse. I august gjennomførte Tromsø Museum en utgravning av de mest utsatte delene av boplassen.

Utgravningen omfattet et område hvor boplassen er skadet av kjørespor og er også preget av hyttebyggingen

Tidlig eldre steinalder i Troms

Ut fra høyde over havet og sammensetning av gjenstandstyper, teknologi og råstoff ble det antatt at «Knausen» skulle dateres til preboreal tid (9500-8500 f.Kr). I Troms er bare en liten håndfull boplasser fra denne perioden arkeologisk undersøkte, og ingen av disse ligger nord for Tromsø. Vi har derfor svært begrenset kunnskap om denne tidligste perioden av nordnorsk forhistorie.

På andre sida av Grøtsundet ligger boplassen Simavik på Ringvassøya. I 1980-81 ble det her gravd ut deler av en boplass med tilsvarende gjenstandsmateriale som på Knausen. Også her var det et stort innslag av mørk chert. Trekull som ble funnet dypt i en strandvoll ble datert til 9100-7800 f.Kr. Det er imidlertid usikkert hva dateringen egentlig representerer, og vi vet ikke hvorvidt og hvordan den skal knyttes til det tidlig-mesolittiske oppholdet.

På Tønsnes, som noe sør for Knausen langs Grøtsundet, ble det på lokalitet 8A i 2011 dokumentert fire ryddete flater som trolig representerer lette boligstrukturer. Trekull fra disse ble datert til 9200-8500 f.Kr. Funn av tangespisser og skiveøks understøtter dateringen til preboreal tid. Også her domineres materialet av chert, som utgjør mer enn 90% av råstoffet.

I 2008 ble det undersøkt en lokalitet på Målsnes, ligger 50 km sør for Tromsø langs sjøveien. Basert på typologi, teknologi og høyde over havet er den datert til 8500 f.Kr. Ca. 10 % av råstoffet var «eksotisk» mørk chert, resten av mer lokalt opphav. Oppholdet er tolket som et kortere stopp som innenfor et større bosetningssystem.

Lenger sør i Troms, på Stangnes ved Harstad, ble det i 2013 gravd ut tre lokaliteter fra eldre steinalder, hvorav to trolig skal dateres til preboreal tid. Fraværet av sikre boliger, andre strukturer og relativt begrensete funnmengder tyder på at også disse lokalitetene representerer kortere stopp. En stor del av steinråstoffet var av lokalt forekommende kvartsitt, og sammenlignet med samtidige lokaliteter lengre nord, et betydelig innslag av strandflint. Samtidig var det også et relativt markant innslag av chert på disse lokalietene.

Kart med lokalitetene som er nevnt i teksten

Chert – råstoff som kilde til samfunn

Den mørke cherten, som opptrer på alle de preboreale boplassene, er en kryptokrystallin bergart som i stor grad har de samme kjemiske og fysiske egenskapene som flint. I likhet med flint lengre sør i Skandinavia, var chert et svært hyppig anvendt råstoff gjennom store deler av steinalderen i Nord-Norge. Flint opptrer ikke i fast fjell i Nord-Norge, og den begrensete flinten vi finner på steinalderboplasser stammer fra strandknoller som er fraktet med is fra Sør-Norge. I det flintfattige Nord-Norge var chert derfor svært viktig. Årer med chert er dokumenterte i berg i Kvænangen i Nord-Troms og i Alta, Porsanger og Varanger i Finnmark. Innerst i Altafjorden kjenner vi til flere brudd som var i bruk gjennom steinalderen. I bruddet ved Melsvik vet vi at det foregikk omfattende utvinning av dette råstoffet så tidlig som 8500 f.Kr.

Cherten som er funnet på de preboreale lokalitetene i Troms har særtrekk som peker mot at de sannsynligvis stammer fra Alta-området. Forutsetter vi at ferdselen i hovedsak foregikk med båt, betyr dette at dette råstoffet ble fraktet minst 400 km fra uttaksstedet, det vil si en strekning som tilsvarer Alta-Harstad langs dagens skipslei.

At chert opptrer i relativt store mengder og over slike store avstander, viser til at samfunnene etter siste istid var preget av stor mobilitet og/eller hadde utstrakte kontakter mellom ulike områder. Høy mobilitet har nok også kommet til uttrykk i boplassen; de aller fleste lokalitetene fra perioden er tolket som å representere kortere stopp i forbindelse med forflytninger innenfor et større bosetningssystem. Om disse forflytningene omfattet at grupper i Troms reiste til Alta for å anskaffe chert er imidlertid fortsatt uklart. Råstoffet kan også ha blitt spredt gjennom utveksling som omfattet flere ledd.

Med dette som utgangspunkt var en viktig målsetting for utgravningen på Knausen i 2017 å samle inn materiale som kunne bidra til å belyse opprinnelse, anskaffelsesmetoder og distribusjon av chert i regionen. Vi ønsket dessuten å se nærmere på om materialet kunne belyse praksiser for tilvirking av råstoff til redskaper. Dette kan inngå i større studier av håndverkstradisjoner gjennom steinalderen, og dermed bidra til økt kunnskap om identitet og kulturtilhørighet i denne tidlige bosettingsfasen.

Funn fra en av kvadrantene på Knausen. Mørk chert, lysere kvartsitter, noe flint

Utgravningen

«Knausen» ligger på vestsiden av Grøtsundet, som skiller fastlandet fra Kvaløya og Ringvassøya nord for Tromsø. Området er en svakt skrånende terrasse som avgrenses av en bratt bergknaus i nordøst og et flatt myrområde som strekker seg mot fjellfoten i øst. Bergknausen har vært et lite nes i eldre steinalder, og lokaliteten har da ligget på sørsiden av en sadel mellom denne og fjellfoten. Den har ligget skjermet til innerst i en sørvestvendt bukt, 35-40 meter over dagens havnivå, samtidig som det har vært god utsikt over Grøtsundet.

I august 2017 ble 37 m2 av boplassen gravd ut. Et område mellom hytta og to sjakter i kjøresporet opp til hytta, til sammen 37 m2, ble gravd ut.

I kjøresporet var vegetasjonsdekket fjernet, og det var fylt på torv, jord og grus. Spredte avslag ble funnet i de oppkjørte massene langs et strekk av vegen. Sjaktene viste at det var bevarte kulturlag, i form av ubrutte funnførede masser, under påfylte masser, men store deler av den opprinnelige overflata hvor steinalderaktiviteten haddde foregått var gått tapt.

I utgravningsområdet som grenset til kjøresporet lå det svært mange funn rett under gresstorva, og i et inntil 20 cm tykt lag med sand og grus. Funntettheten var størst på selve terrassen og i skråninga ned mot daværende strandsone. Men også her var det nyere forstyrrelser: trolig ble noe av området planert ut når hytta ble bygd.

Det ble ikke påvist noen strukturer slik som boliger, ildsteder eller annet på det begrensete området. Vi vet imidlertid at bosetningsområdet strekker seg videre mot knausen som ligger ut mot Grøtsundet, og der hvor hytta ligger i dag. Trolig omfatter det utgravde området bare utkanten av den opprinnelige bosetninga.

Gjenstandsmaterialet er foreløpig ikke katalogisert eller analysert. De mer omfattende tolkningene må derfor komme seinere. Vi kan imidlertid allerede nå fastslå at råstoffet sterkt er dominert av chert av god kvalitet. En del av dette råstoffet har trekk som kjennes fra to ulike brudd eller områder i Alta, nemlig Melsvik og Kvenvik. Teknologiske trekk og enkelte gjenstander bekrefter datering til preboreal tid. Det ble samlet inn prøver fra spredte flekker med trekull. Svært ofte mangler trekull, og dermed muligheten til mer nøyaktige dateringer, fra boplasser fra denne perioden. Vi håper at analyser av disse prøvene vil gi oss gode dateringer av boplassen på Knausen ved Tromsø.

Arbeidet med bearbeiding og analyse av materialet vil gjennomføres i løpet av vinteren 2017-2018.

Topolig ensidig kjerne av chert. Råstoffet har innslag av hematitt og kvarts, og ligner på materiale fra bruddet i Melsvik

En tangepsiss i mørk chert

Litteraur

BARLINDHAUG, S. 1997. Hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo? en analyse av lokaliseringsfaktorer i tidlig eldre steinalder i Troms. Serie: Stensilserie / Universitetet i Tromsø. Institutt for arkeologi. B nr 48. Tromsø: Institutt for arkeologi.

BLANKHOLM, H. P. 2008. Målsnes 1: an early post-glacial site in northern Norway. Oxford: Oxbow Books.

GJERDE, J. M. 2013. Tønsnes Havn, Tromsø kommune, Troms. Rapport frå dei arkeologiske undersøkingane i 2011 og 2012. Tromura. Tromsø Museum – Universitetsmuseet

NERGAARD, R. H. & OPPVANG, J. 2014. Stangnes syd. Spor etter opphold fra eldre steinalder. Arkeologiske undersøkelser. Top.ark. Tromsø Museum – Universitetsmuseet

SANDMO, A.-K. 1986. Råstoff og redskap – mer enn teknisk hjelpemiddel: om symbolfunksjoner som et aspekt ved materiell kultur; skisse av etableringsforløpet i en nordeuropeisk kystsone 10.000 – 9.000 BP. Magistergrads-avhandling. Universitetet i Tromsø

STENSRUD, G. 2007. Steinråstoffet i eldre steinalder i Troms symbolsk kommunikasjon eller optimal funksjon? MA-avhandling. Universitetet i Tromsø.