Steinsgrenda ligger vakkert til på sørsiden av Averøya med utsikt mot Kornstadfjorden og fjellene på Eide. Grenda ligger klemt mellom sjøen i vest og bratte fjell i øst. Fjellet har gitt rikdom i form av beite og seterdrift, og jorda på gårdene her er fruktbar med vestvendte skråninger og tidlig vår.
Denne plasseringen har nok ikke alltid vært optimal. Lille julaften 1830 gikk et stort snøskred fra fjellet. Fire gårder ble utslettet og ti mennesker omkom denne førjulsdagen. Dette viser at fjellet også har utgjort en stor fare i bygda.
Bautastein til minne om de omkomne i ulykken i 1830. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet.
Da Møre og Romsdal fylkeskommune registrerte etter arkeologiske kulturminner på jorda her på gården Stein, ble det funnet arkeologiske spor som kokegroper, ildsteder og stolpehull. Det mest interessante var imidlertid en rekke dyrkingslag etter eldre jordbruk som lå i flere nivåer ned til 1 meter under dagens overflate. Mellom lagene var det sand- og gruslag som vi tror er resultat av flere forhistoriske fjellskred fra det samme fjellet der raset gikk i 1830. Dateringen av det nederste menneskeskapte laget er til yngre steinalder – altså kan Steinsgrenda ha vært utsatt for en rekke ras og skredulykker opp gjennom forhistorien og historien.
I sommer skal vi undersøke disse sporene i forbindelse med at jorda her skal dreneres. Her prøver vi å få svar på hvordan bosettingen i Steinsgrenda har utviklet seg gjennom forhistorien. De eldste nivåene omfatter aktivitet i forbindelse med det tidligste jordbruket i yngre steinalder, og de mange ras og skredlagene vil kunne vise om aktiviteten på stedet ble brutt på grunn av jord- og fjellskred. Dette gir mulighet til å studere utvikling av jordbruk og bosetting på Stein i en lang tidslinje som spenner fra det tidligste åkerbruket i yngre steinalder, gjennom hele bronsealder og opp til folkevandringstid.