Knip meg i armen!

Knip meg i armen – vi graver Stangelandshelleren!

Riksantikvaren har tildelt midler til gjennomføring av en mindre sikringsundersøkelse i Stangelandshelleren. Det er et ærefult oppdrag fordi Stangelandshelleren er et kulturminne av stor nasjonal verdi.  

Skal kartlegge klimaendringer

Vi er nå godt i gang med å grave to smale sjakter som strekker seg fra innsiden av helleren, gjennom dråpefallet og til utsiden av hellergulvet. Formålet er å kartlegge klimaendringenes påvirkning på bevaringsforholdene til boplasslagene i helleren. Resultatene kan bli veldig spennende (på godt eller vondt) fordi de vil kunne avsløre om bevaringsforholdene har endret seg vesentlig siden de forrige undersøkelsene foretatt tidlig på 1900-tallet.  

Gjennom fotodokumentasjon og årlig overvåking hersker det ingen tvil om at stadig større deler av hellergulvet utsettes for erosjon slik at både flintartfakter og brent bein i blir vasket frem og ligger eksponert i overflaten. Det positive så langt i denne undersøkelsen er at det like under det øverste forstyrrede laget synes å være intakte boplasslag som kan gi svært verdifull informasjon om livet her. De uforstyrrede lagene består av svarte og kompakte masser som inneholder både matavfall i form av røstede hasselnøttskall og brente bein, i tillegg til bålrester og store mengder avfall fra produksjon av flintredskaper. Det springende punktet er imidlertid om det fortsatt også finnes bevarte beinredskaper, skjell og andre måltidsrester, slik det gjorde for vel 110 år siden. 

Den ene sjakten hvor det foreløpig er gravd 25 cm av det svarte kulturlaget / boplasslaget. Foto: Hilde Fyllingen.

Svart kulturlaget består av mye organisk materiale i form av sot, trekullbiter, brent hasselnøttskall og brente bein. Foto: Hilde Fyllingen.

Gjenstander samlet inn mellom 1906 – 1909 og Norges eldste okse 

Den gangen ble det eksempelvis funnet en imponerende mengde varierte beinredskaper. Disse består bl.a. av en beinpil med fure for innsetting av flintegger. I furen er det rester etter bek eller harpiks som har blitt brukt som festemiddel for de små skarpe flinteggene. Det er også funnet fiskekrok av bein, og denne og beinpilen er for øvrig av lik type som er funnet i Vistehola, undersøkt i samme tidsrom. Videre ble det funnet en vakker liten beinnål laget av fuglebein og redskaper for garnbinding laget av rørknokler fra større fugler. Det ble også funnet rester etter ubrente dyrebein, tenner og knokler fra flere fuglearter, villsvin, hjort og husdyr som sau/geit og okse. Ikke minst må det nevnes at Norges hittil eldste datering av domestisert okse nettopp er fra Stangelandshelleren. Oksen er tidfestet til midten av yngre steinalder, og nærmere bestemt så tidlig som til tidsrommet mellom 3340-2890 f.Kr. I tillegg til terrestriske arter ble det funnet skall av østers, blåskjell og strandsnegler. 

Det ble også funnet en større mengder steinredskaper som øks, bor- og pilspisser, skrapere, fiskesøkke og et sjeldent svart hengesmykke av skifer. I funnmaterialet inngår det også ulike skår av leirkar som kan tidfestes yngre steinalder/bronsealder og jernalder.  

Beinpil med en enkelt fure for innsetting av flintegger til venstre og redskap for garnbinding til høyre. Foto: Annette Øverlid, Arkeologisk museum, UiS

Fiskesøkk av kleber. Foto: Annette Øverlid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Hengesmykke av skifer. I motsetning til de andre eksemplarene i Norge, som kan minne om dette hengesmykket, er det ikke boret hull for festeanordning. Foto: Annette Øverlid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Resultatene så langt  

Det tidligere innsamlede funnmaterialet tyder på at helleren har vært i bruk fra slutten av eldre steinalder og frem til yngre jernalder (6400 f.Kr. til 570 e.Kr.).  I skrivende stund vet vi ikke om hellerens bruksfase kan strekkes enda lengre tilbake i tid, til midten av eldre steinalder (8100-6400 f.Kr.). Dette er ikke utenkelig ut fra dagens gjenstandsfunn og det blir derfor spennende å 14C-datere det organiske materialet disse gjenstandene er funnet samme med. Ikke minst må det nevnes at det mot slutten av forrige uke ble funnet et lite fragment av det som ser ut til å ha vært en beinpil. I motsetning til beinpilen som er funnet her tidligere har dette eksemplaret en fure på hver side til innsetting av flintegger. Det var selvsagt utrolig kjekt at det dukket opp et beinredskap, og vi krysser fingrene for at vi kommer over mer beinmateriale i dagene som kommer.  

Fragment av breinredskap – en beinpil med to furer for innsetting av flintegger. Foto: Sigrid Alræk Dugstad.