Skipstunnelen på Stad

Verdens første skipstunnel skal etter planen bygges ved roten av Stad-halvøya. At den kommer akkurat her er langt fra tilfeldig. Stadhavet har i alle tider vært et fryktet sted langs skipsleia, og stedsnavnet opptrer hyppig i sagaene i dramatiske ordelag. Like dramatisk er jordbrukslandskapet på disse kanter, med stupbratte marker rett ned i fjæra. Disse markene er nå arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen i gang med å undersøke, og slik kan skipstunnelen gi oss ny kunnskap om den vestnorske kystbonden i forhistorisk tid.

Skipstunnelen

Stad skipstunnel skal anlegges mellom Moldefjorden og Kjødspollen i Stad kommune. Her har det alltid vært ferdsel mellom fjordarmene over mannseidet – særlig ved dårlig vær. Tunnelmunningene kommer ut ved gårdene Eide og Berstad i vest og Kjøde i øst. Bratte gresskledde skråninger ned mot fjordbunnen kjennetegner begge sider. I dag er disse områdene for det meste beitemark, men i forhistorisk tid hadde mennesker her åkre i disse bratte skråningene. Denne uka startet Universitetsmuseet i Bergen en arkeologisk undersøkelse av dette forhistoriske matfatet.

Syv lokaliteter

Fylkeskommunens arkeologiske registrering har påvist syv lokaliteter, alle med spor etter forhistorisk åker. Dateringer viser at området ble ryddet og dyrket allerede sent i steinalderen (senneolitikum), rundt 2000 år f.Kr., altså for rundt 4000 år siden. Den foreløpig yngste førmoderne åkeren her er fra rundt 200 f.Kr, førromersk jernalder. Ligger det yngre åkre her som ikke er fanget opp? Sannsynligvis. Skjer det en omlegging i området for rundt 2000 år siden? For å se på hva dette kan innebære må vi trekke opp noen hovedlinjer for tidlig jordbruk på Vestlandet.

Tidlig jordbruk på Vestlandet

De første tegn til dyrking på Vestlandet er fra midtre del av yngre steinalder, men det er i avsluttende del av steinalderen (dvs senneolitikum) at jordbruket virkelig brer om seg. I løpet av bare noen hundre år rundt 2000 f.Kr. blir jordbruket etablert i hele regionen, inkludert på Stad. Dette tidlige jordbruket kom inn som en allerede velprøvd «pakke» av husdyr, kornsorter og praksis, med store likhetstrekk med jordbruket ellers i Europa. Kanskje kom det med innflyttere fra Syd-Skandinavia. Man holder en rekke husdyrarter og de fleste bor permanent på gården. Den gode jorda nær gårdsbosetningen gjødsles og dyrkes intensivt. Lenger ut i terrenget dyrkes jorda ekstensivt, hvor den ligger brakk i opptil 20 år for hvert år den dyrkes. Denne driftsformen krever mye plass, vi finner åkerrester fra denne perioden høyt oppover skrinne dalsider. Landskapet åpnes opp.

Marginale områder

I yngre romertid ser det ut til at en del gårder på Vestlandet som ikke hadde godt jordsmonn eller fordelaktig klima sluttet å produsere korn. Trolig utviklet det seg nå en spesialisering gårder og områder imellom, hvor råvarer som korn ble spredt ut fra steder som hadde gode forhold for produksjon. Det kan se ut til at vi i denne perioden får en mye tettere interaksjon i regionen, med handel og bytte av basisvarer.

Universitetsmuseet i Bergen har gjennom de senere år utført en rekke undersøkelser av jordbrukskontekster på Vestlandet, men felles for disse er at de har vært gjort i de sentrale jordbruksbygder langs fjordområdenes lune terrasser og i indre strøk, med andre ord der betingelsene for kornproduksjon var gode. Det mangler undersøkelser fra den ytre kystsonen som kan bekrefte eller nyansere dette bildet, som kan kaste lys over driftsform og endring over tid i marginale strøk.

Tilbake til Stad

Nettopp der kommer skipstunnelen på Stad inn med sin plassering langs ytterkysten. De yngste dateringene av forhistoriske åkre fra registreringen er fra rundt 200 f.Kr. Legges driften om en gang etter 200 f.Kr.? Slutter man med kornproduksjon ved de kystnære gårdsbrukene på Stad en gang tidlig i vår tidsregning? Blir gårdene ved nåværende Eide, Berstad og Kjøde del av nettverk med spesialiserte gårder, hvor korn byttes mot animalske og trolig også marine ressurser?

Det blir særlig interessant å undersøke om utviklingen på Stad følger de generelle trekkene vi har sett lengre inn i fjordene, eller om de ulike klimatiske og landskapsmessige betingelsene gir en annen driftsform. Målsetningen vår er å undersøke variasjoner innen driftsformer i relasjon til indre og ytre strøk av Vestlandet, med alle de klimatiske, topografiske og økologiske faktorene som spiller inn. Ved å undersøke driftsform over tid i dette landskapet ønsker vi også å belyse hvordan interaksjon og nettverk formet vestlandske samfunn i tidlig jordbrukstid.

Til sammen fem arkeologer, en paleobotaniker og en dyktig gravemaskinfører skal tilbringe ytterligere 6 uker her på Stad. Det skal undersøkes om lag 700 meter profil, og flateavdekkes omkring 2000 kvadratmeter.