I forbindelse med planlagt utbygging av ny E6 gjennom Melhus kommune, gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske undersøkelser gjennom hele sommeren. Det skal til sammen undersøkes 6 lokaliteter fra bronsealder og jernalder, fordelt på henholdsvis Skjerdingstad/Kvål og Lundamo/Hovin.
Den nordligste av lokalitetene ligger på Skjerdingstad, om lag 1,5 km nord for Kvål sentrum. Utgravningsområdet ligger ca. 36 meter over dagens havnivå, rett på oversiden av en forlatt meandersving som er blitt dannet av Gaulas graving gjennom dalen. I forbindelse med utbyggingen av E6 gjennom Melhus i 2002 ble det tatt ut daterbart materiale fra veiskjæringen gjennom denne elvemelen. Tremateriale fra de øverste lagene av de gamle elveavsetningene ble datert til 3695-3127 f.Kr, noe som viser at elva har gravd her i yngre steinalder.
Historisk sus
Skjerdingstad har satt et lite spor i sagahistorien. I Olav Tryggvasons saga nevnes det en Halldor på Skjerdingstad. I sagaen fortelles det om at Håkon Jarl var på gjestebud i Melhus, og at han krevde å få ha den vakre kona til storbonden Orm Lyrgja hos seg. Dette ville ikke Orm ha noe av. Han sendte hærpil utover bygda hvor han oppfordret folket til å samle seg og gå med våpen mot Håkon Jarl. Halldor på Skjerdingstad nevnes som en av bøndene som skal ha mottatt hærpil fra Orm. Håkon Jarl gjemte seg under grisebingen til Tora på Rimol sammen med trellen sin Kark, og det hele endte med at Kark skar over strupen til jarlen.
På området hvor gården Skjerdingstad ligger i dag, var det på 1500-tallet en kirke. Denne kirken er nevnt i Olav Engelbrektssons jordebok i 1533, men ble ikke nevnt i Reformatsen i 1589. Dette betyr at kirken har gått ut av bruk en gang midt på 1500-tallet. Under bygging av nytt fjøs på gården på 1930-tallet ble det funnet opp mot 40 skjeletter som antas å stamme fra gravplassen til den gamle middelalderkirken. Gerhard Schøning forteller om at han så monumentale gravhauger vest for gården på Skjerdingstad da han reiste gjennom landet i 1770-årene, men at flere av dem var overpløyd allerede på den tiden.
NTNU Vitenskapsmuseet har gjennomført flere arkeologiske utgravinger sentralt i Gauldalen i de siste årene. I forbindelse med utbyggingen av E6 i 2002 ble det undersøkt lokaliteter ved Melhus sentrum, på Søberg, og på Skjerdingstad, hvor det ble gjort en stor mengde funn av bosetningsspor fra bronsealder (1800-500 f.Kr.) og frem til vikingtid (800-1050 e.Kr.). Det ble funnet spor etter et titalls hus samt flere overpløyde gravanlegg. Størstedelen av bosetningssporene ble datert til førromersk jernalder (500 f.Kr.-0) og romertid (0-400 e.Kr.). I 2015 ble det gjennomført en utgraving på gamle Hofstad leir som resulterte i blant annet godt bevarte spor etter 8 hus fra førromersk jernalder. Alle disse utgravingene sett sammen med årets undersøkelser i forbindelse med ny E6, gir oss et spennende innblikk i Melhus sin forhistorie innenfor et relativt lite geografisk område.
Årets utgraving på Skjerdingstad sammen med lokalitetene fra 2002
Skjerdingstad anno 2017
Utgravningsområdet på Skjerdingstad ligger godt plassert på en høyde i Gauldalen. Den ligger et stykke unna Gaulas løp og er derfor ikke utsatt for flom. Lokaliteten overlapper dessuten så vidt med ett av utgravningsområdene fra E6 i 2002, for på den måte kunne se en sammenheng mellom årets undersøkelser og de arkeologiske funnene fra 15 år tilbake.
Funnene på årets undersøkelse på Skjerdingstad viser en hyppig bruk av området i jernalderen. Den klart største funnkategorien på feltet er stolpehull. De er mange og ligger tett, noe som gjør det svært vanskelig å skille ut eventuelle bygninger. På grunn av fraværet av åpenbare bygninger, kan det ikke utelukkes at området er blitt brukt til andre boplassrelaterte aktiviteter. Sporene etter flere av husene fra E6 utgravingen i 2002 ble funnet kun 60 m nord for årets lokalitet og det kan derfor tenkes at den store mengden stolpehull vi har funnet kan knyttes til et utkantområde av denne bosetningen.
I tillegg til hundrevis av stolpehull har vi undersøkt et koksteinslag i den søndre delen feltet. Dette kokesteinslaget ble datert til merovingertid (570-800 e.Kr.) av Sør-Trøndelag fylkeskommune under registreringsundersøkelsene i 2015. Vi har funnet flere kokegroper som er gravd ned i toppen av dette koksteinslaget, som representerer aktivitet fra en yngre fase. Under koksteinslaget lå det et eldre dyrkingslag som stammer fra en eldre aktivitetsfase. Dette eldre dyrkingslaget lå over store deler av lokaliteten. I tillegg har vi linser med silt fra undergrunnen mellom de ulike lagene, noe som viser at lokaliteten har ligget brakk i perioder og at silten har lagt seg oppå lagene som en del av naturprosessene.
Undersøkelsene på Skjerdingstad skal fortsette i et par uker til, før fokuset rettes mot andre utgravningsområder lengre sør i Gauldalen.