Det er ikke ofte vi vet noe om gravskikken i en gravhaug før vi begynner å grave i den. Men på Skårvold på Støren i Midtre-Gauldal kommune, kom fylkeskommunen til å grave seg litt inn i gravhaugen som skal undersøkes. Dermed vet vi at det ligger et lag med kull og brente bein i bunnen av en mindre steinrøys inne i denne haugen. Likevel er det en rekke spørsmål vi håper å få svar på i løpet av denne undersøkelsen.
Midt i røysa dukket det frem brente bein. Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
I gravrøyser og hauger er det gjennom en profesjonell undersøkelse av og til mulig å se spor etter de ritualene som har foregått i forbindelse med begravelsen. I jernalderen, som vi antar denne haugen stammer fra, var selve gravleggingen kun ett av flere trinn i en begravelsespraksis. Dermed er det viktig å se etter spor fra andre ritualer, som selve kremasjonen, rensing av bein, nedlegging av gravgaver og andre ting. Ofte ble også gravminnene benyttet til flere begravelser, og kan dermed være utvidet flere ganger.
Gravhaugen dekket en steinrøys som den døde ble begravd i. Foto: Vegar Hyttebakk, NTNU Vitenskapsmuseet
Gravhaugen som undersøkes på Skårvold ligger i et ganske rikt kulturminnemiljø. Det skal ha vært en rekke gravhauger på Støren enda på 1800-tallet, og funn tyder på at de i hovedsak stammer fra yngre jernalder. Men ingen av gravene er undersøkt arkeologisk, og vi vet derfor lite om gravskikken i dette området. Det finnes også en rekke kulturminner relatert til utnytting av utmarka her, som tjæremiler, kullframstilingsanlegg, fangstgroper og jernfremstillingsanlegg. To fangstgroper skal undersøkes under samme reguleringsplan som denne. Kanskje er det en av de som jobbet i utmarka som er gravlagt på Skårvold? Eller kanskje finner vi gjenstander som tilhører en mer velstående person.