Nå er utgravningene langs rv. 9 i Setesdal avsluttet, men det er fremdeles litt å fortelle om fra undersøkelsen. De to siste feltukene fokuserte vi på lokaliteten Sandnes 2, der vi hadde fjernet matjorden fra et område på ca. 3690 m2. Det meste av lokaliteten lå på en terrasse ca. 7 m over dagens elvenivå, men lokaliteten fortsatte også ned en slak skråning til en lavere terrasse i vest. Nesten 700 anlegg ble avdekket og målt inn, de fleste stolpehull.
På Sandnes har vi funnet spor etter minst seks husområder. Husene er orientert NNV-SSØ eller VSV-ØNØ, og varierer i størrelse og bevaringsgrad. To av husene er svært tydelige. Hus 1 og hus 3 er hhv. 22 og 24 m lange treskipete langhus, og har begge to konvekse vegger, selv om hus 1 fremstår som langt smalere enn hus 3. I begge husene er takbjelkene trukket ut mot veggstolpene, slik at de to sideskipene stedvis er ganske smale, nedimot 90 cm. Hus 1 er enfaset, mens hus 3 trolig har 2-3 faser, der huset gradvis har blitt utvidet i bredden, kanskje også i lengden. En stor og dyp grop mellom de takbærende stolpene i østre del av hus 1 kan ha vært en jordkjeller eller liknende i huset, men det var ikke mulig å avgjøre i felt om den faktisk var samtidig som huset. Vi må derfor avvente resultatene fra de naturvitenskapelige analysene for å få mer informasjon om gropens funksjon og relasjon til huset.
Ved husområde 2 lå det flere anlegg relatert til jernproduksjon, trolig grov- eller finsmiing. Selve huset har trolig vært treskipet, med 5-6 grindpar, ca. 8,5 m langt. Flere av stolpene synes å være doble eller triple, og det er usikkert om dette er på grunn av utskiftinger, eller om det dreier seg om støttestolper eller liknende. Rett utenfor to av de takbærende stolpehullene ble det funnet et lag tolket som et avfallslag rundt to mulige esser. Særlig den ene essen inneholdt svært mye slagg. Både esser og omkringliggende stolpehull i inneholdt slaggperler og glødeskall. Det ble ikke avklart i felt om jernbearbeidingsområdet er del av og samtidig med husområde 2, til dette vil vi trenge radiologiske dateringer. Tatt i betraktning hvor mye slagg som fantes i omkringliggende strukturer synes det lite trolig at huset er eldre enn jernbearbeidingen, men det kan være yngre. Plasseringen av anleggene er påfallende, hus 2 ligger der terrenget begynner å knekke ned mot sørsørvest, mens jernbearbeidingen har foregått i skråningen, slik at avfall har blitt ført vekk fra huset.

De to antatte essene i husområde 2. I den høyre var det store mengder slagg og sot, mens den til venstre hadde et tykt kullag.
Hus 4 var trolig også et mindre treskipet hus med fire grindpar, drøyt 6 m langt. Huset lå rett sør for hus 3 og parallelt med dette, og kan være en bygning tilknyttet gårdsdriften på samme tid. Husområde 5 er fremdeles noe uavklart, da området har en rekke stolpehull, men det er noe problematisk å finne et overbevisende system. Flere av stolpehullene inneholdt imidlertid slagg, noe som tyder på at det kan ha vært en konstruksjon tilknyttet jernbearbeiding.
Husområde 6 var særdeles uvanlig, og det knytter seg usikkerhet til om det faktisk dreier seg om et hus, eller om det er en geil eller annen konstruksjon med ukjent funksjon. Minst 14 sett med parallelle stolper (kanskje grinder) stod tett plassert. Lengden har vært 12-15,5 m, avhengig av hvor mange stolpepar som inkluderes. Grindbredden (avstand mellom stolpene) var ca. 2-2,5 m, mens fagdybden (avstanden mellom hvert sett med stolper) var ca. 0,8 m. Dersom dette var takbærende stolper, var det ingen tydelige rekker av veggstolper som hørte til. Imidlertid var det fire stolper med tilsvarende fyll som lå symmetrisk på hver side av hovedrekkene, og som synes å tilhøre konstruksjonen. Stolpehullene står generelt mye tettere enn man ville vente av takbærende stolper i et hus, og de synes også vel tettstående til å tilhøre en geil eller liknende. Foreløpig holder vi mulighetene åpne hva angår tolkninger av området, og avventer resultater fra C14- og makrofossilanalyser.
Mellom noen av husene lå det spredte kokegroper. To av dem, mellom husområde 4, 5 og 6, skilte seg ut. Kokegropene var forholdsvis godt bevarte, med tydelig kullrand og mye varmepåvirket stein, og begge inneholdt store mengder brente bein. Det dreier seg trolig om dyrebein, og nå skal beina sendes til analyse for artsbestemmelse. Det er også interessant om osteologene kan finne ut andre ting, for eksempel hvorvidt beina er slakteavfall eller matavfall.
I skråningen mellom de to terrassene ble det dokumentert tykke fossile dyrkningslag. Flere steder på feltet ble det også observert ardspor. Dyrkningslagene tyder på langvarig jordbruk, og stammer trolig både fra erosjon fra terrassen over, og faktisk dyrkning i skråningen. Det er tatt ut en rekke naturvitenskapelige prøver fra lagene, som vi håper vil gi oss svar på hva som ble dyrket, når det ble dyrket og hvordan dyrkningen foregikk.
Mens jernvinneanlegg og gravmateriale fra Setesdal er godt kjent, har det kun blitt gjennomført to større undersøkelser av bosetningsspor i dalføret tidligere, på Moi i 2007 og på Langeid i 2011. Utgravningene på Sandnes og Kveste bidrar i så måte til å utvide bildet vi har av bosetning i Setesdal, og når resultatet fra de naturvitenskapelige analysene kommer vil det være spennende å studere i hvilken grad Sandnes og Kveste passer inn, om funnene her samsvarer med tidligere undersøkelser, eller om vi har anlegg og aktiviteter fra andre perioder og av annen art.
Resultatene fra Moi og Langeid står foreløpig som en fortolkningsramme for det vi har funnet på Sandnes og Kveste, og likheter mellom utgravningene gjør det mulig å fremsette forslag om for eksempel dateringer – selv om dette kan bli avkreftet når C14-dateringene er utført. Utgravningene på Moi og Langeid har dokumenterte aktiviteter fra steinalder, bronsealder og gjennom hele jernalderen til middelalder, og gir et godt sammenlikningsgrunnlag for aktivitetene på Sandnes og Kveste.
Et eksempel der tidligere utgravninger kan gi oss noen forsiktige hint, er hus 1 og 3, som har typologiske likheter med et av husene funnet på Moi i 2007. Huset på Moi huset har blitt datert til sen vikingtid-tidlig middelalder, og det er således mulig at husene på Sandnes kan stamme fra samme periode. Både på Moi og Langeid ble det funnet spor av jernbearbeiding fra romertid, og med liknende strukturer på Sandnes er det mulig at vi kan ha parallell jernbearbeiding også her. Det har blitt dokumentert dyrkningslag og ardspor på Moi og Langeid over en periode på 1500 år. På Moi antas et omfattende område med ardspor å være fra ca. 600-800/900 e.Kr., på grunnlag av stratigrafi. På Langeid ble ardspor og dyrkningslag dokumentert så langt tilbake som til ca. 270-110 f.Kr., i førromersk jernalder, mens de yngste dyrkningslagene var fra sen vikingtid-tidlig middelalder, ca. 1010-1150 e.Kr. Dette gir oss også en vid tidsramme for dyrkningssporene på Sandnes og Kveste.
Veldig interessant og spennende! Gleder meg til det foreligger en ferdig rapport.
Svært spennande for elevane våre på Valle skule! Takk for besøket og samarbeidet for to år sidan. Me har eit nytt prosjekt om vikingtida skuleåret 2015-16 og høyrer gjerne om det er noko nytt.