Mandag 27. juli startet Kulturhistorisk Museum i Oslo utgravninger av flere mulige gravminner i Sauherad og Nome kommuner i Telemark. Foranledningen er at Statens vegvesen skal utbedre Riksvei 36, som i dag er en sterkt trafikkert hovedvei gjennom Midt-Telemark. Veien løper nært vestsiden av innsjøen Norsjø, som er en del av Skiensvassdraget og Telemarkskanalen. Telemarkskanalen, som snor seg gjennom et variert landskap fra Skien og gjennom flere sluser opp til Dalen i Tokke, er i dag et populært utfartsmål. Også i historisk og forhistorisk tid har Norsjø og andre deler av vassdraget vært viktig for befolkningen. Det er gjort mange arkeologiske gjenstandsfunn her, som er fremkommet i forbindelse med pløying av åkre. Slike funn kan stamme fra tidligere boplasser, bortpløyde graver eller være offerfunn.
Mange av løsfunnene er fra yngre steinalder (4000-1800 f. Kr.) og bronsealder (1800-500 f. Kr.). Med dette utgangspunktet var det kanskje ikke så overraskende at utgravningen skulle by på mange overraskelser, stor tidsdybde, og mulig kultstedkontinuitet gjennom flere tusen år.
Figur 1. Den store gravrøysa ligger på gården Lid ved Årås i Sauherad. Fra røysa er det utsyn over Norsjø, og på neset tvers ovenfor Norsjø ligger det både gravrøys og middelalderkirke (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 2. Gravrøysa sett mot øst, før avtorvingen (foto: Anja Mansrud, KHM).
Gravrøysa viste seg å være betydelig større enn først antatt, og i skrivende stund har vi identifisert fem mulige gravanlegg i tilknytning til røysa (se figur 10). Det mest oppsiktsvekkende er funnet av to tynnakkede, slipte økser av bergart (figur 4 og 8). Øksene kan dateres til yngre steinalder (ca. 3800-3300 f. Kr.). Med andre ord er det muligens en grav fra Traktbegerkulturen vi har funnet. Den videre undersøkelsen vil vise om dette er rester etter et megalitt-anlegg. En megalitt, eller en storsteingrav, består av indre gravkammer, og er omgitt av store randsteiner. Slike funn er en sjeldenhet i norsk sammenheng, i alt er det kun funnet fem slike i Oslofjordsområdet. Utenfor Oslofjorden er det funnet flest tynnakkede økser nettopp langs Skiensvassdraget og Norsjø-området. Det er dermed ikke usannsynlig at det skulle kunne forekomme slike graver i Sauherad.
Kanskje er vi også på sporet av det aller eldste jordbruket i Norge? Byggpollen datert til 3600 f. Kr. ble funnet i Telemarkskommunen Bamble i 2013 (http://blogg.uio.no/khm/vestfoldbaneprosjektet/content/nytt-om-norges-eldste-jordbruk-%E2%80%93-et-gjennombrudd-i-forskningen)
Figur 3. Gravanlegget på Lid er sammensatt av mange historiske lag, både nye og gamle. I forgrunnen ses nyere tids rydningsrøyser, som er lagt ovenpå det opprinnelige gravminnet. Under rydningsrøysene, rett i forkant av den store steinen, ble de to tynnakkede, neolittiske øksene øksene funnet (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 4. En fornøyd feltarkeolog, Mikael Bjerkestrand, viser frem de to tynnakkede øksene (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 5. Røysa under opprensning, her er Anne Scheffler og Marit Johansson i full sving. Legg merke til kantkjeden med store steiner, som er svært tydelig på sørsiden av anlegget (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 6. Gravrøysa sett mot øst, etter avtorvingen (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 7. Røysa ligger på en topp i terrenget, omgitt av åkre, og med riksvei 36 rett nedenfor. Anne Scheffler står på røysas høyeste punkt midt i bildet (foto: Anja Mansrud, KHM).
Figur 8. Det tidligneolittiske gravanlegget under opprensing. Pilene markerer hvor de tynnakkede øksene ble funnet, samt steinpakningen som kanskje kan være bunnen i en grav, eller en forsegling over en grav (foto: Anja Mansrud, KHM).
Sauherad er også svært rikt på både gravminner som røyser, hauger og steinsetninger. Disse kan tidfestes i tidsrommet bronsealder til jernalder/vikingtid (1800 f. Kr til 1030 e. Kr.). Bare i Sauherad kommune er det registrert 88 synlige gravhauger, og flere kan dukke opp i nærmeste fremtid. I Sauherad foregår for tiden en nyregistrering av kulturminner hvor lokale historieinteresserte fra Sauherad historielag og lokalhistorisk arkiv deltar. Prosjektet er kommet til i samarbeid med blant annet Riksantikvaren. Målet med kartleggingen er blant annet å øke kunnskapen om den rike kulturarven, som er viktig for identiteten til bygda, formidle historien, og å skape et bedre grunnlag for kulturminnevernet i kommunen (se http://www.sauherad.historielag.org/start/index.php?option=com_content&view=article&id=33&Itemid=116).»
Figur 10. Oversiktsbilde av anlegget på Li tatt med drone. Ringene markerer de mulige gravanleggene vi har identifisert så langt. Den tidligneolittiske graven er markert som nr. 2 (foto: Magne Samdal, KHM, illustrasjon Anja Mansrud, KHM)
Figur 9. Fotostangselfie! Anja Mansrud og Anne Sheffler kjemper med fotostang og fotoapp, som vi benytter for å fotografere de ulike gravanleggene fra høyden (foto: Anja Mansrud, KHM).
Utgravningen pågår frem til 4. september, og vi ser frem mot spennende uker i vakre Midt-Telemark.
Er det laga ein rapport eller publikasjon?