I byene våre finnes tallrike eksempler på kirker og katedraler med rik ornamentikk og utsmykning. Felles for de fleste er at de er bygget i kleberstein. For kleber er en myk bergart, den kan skjæres, hugges og formes med skarpe redskap. Men folk har visst å utnytte klebersteinens egenskaper lenge før kirkebyggene så dagens lys. Den eldste bruken av kleber går nemlig tilbake til eldre steinalder, og langs kysten av Hordaland finner vi ofte fiskesøkker av dette råstoffet. Disse søkkene er om lag 7000 år gamle.
Små glinsende fiskesøkker
Blant arkeologer går fiskesøkkene fra eldre steinalder gjerne under betegnelsen bønneformede søkker, og ofte har de store likhetstrekk med en kaffebønne. De er altså små med en langsgående fure, størrelsen ligger ofte mellom 1,5 – 3 cm og vekten er typisk mellom 0,5-3 gram. Selv om de fleste søkkene er enkle i utformingen, er det også en del som har ornamentikk, f.eks. hakk langs sidekantene eller sikk-sakk mønster på overflaten.
På Sotrasambandet har vi nå funnet til sammen 48 slike søkker av kleber.
Store søkker med ornamentikk
De små bønneformede søkkene er relativt enkle å organisere i grupper etter form, vekt og størrelse. Men så har en noen unntak som skiller seg fullstendig fra disse, som funnet fra en utgravning på Bjorøy i 2010. Stedet ligger rett sør-øst for Bildøy, og i et hyttegulv fra eldre steinalder ble det funnet et nevestort søkke med fantastisk ornamentikk. Søkket veier i overkant av 100 gram. Det innrissede mønsteret er sirlig utført, og minner nærmest om vikingtidens flettverksornamentikk, men dette er 6000 år før vikingtiden begynte.
Et nevestort fiskesøkke med ornamentikk for Bjorøy – funnet i et hyttegulv fra eldre steinalder (funnested merket med rød sirkel)
I 2010 ble det stor oppstandelse da dette søkket ble funnet. Noe slik var det ingen som hadde sett tidligere. Vi var sikker på at dette var en «once in a lifetime» opplevelse. Men så, i 2017 dukket det opp nok et stort fiskesøkke med ornamentikk. Denne gangen på Lok 13 på Bildøy. Dette er enda større enn søkket fra Bjorøy, og veide nærmere 230 gram. På Bildøy-søkket er det ornamentikk på ca ¼ av overflaten. Det har en dyp langsgående fure. Vi er foreløpig usikker på hvilken bergart søkket er laget av, men det ser ut til å være et betraktelig hardere materiale enn kleber. Kanskje er det derfor bare deler av overflaten ble dekorert? For en ting er sikkert; å «risse» et mønster inn i dette søkket må ha vært betraktelig mer utfordrende enn i den myke kleberen.
Et stort fiskesøkke med ornamentikk fra Bildøy, lok 13
En lokal kunstner?
Ser vi på selve ornamentikken på de to søkkene fremstår de som ganske like. En kunsthistoriker ville kanskje sett felles grunnelementer her? Var det en egen ”kunsttradisjon” i dette området? Kan det rett og slett ha vært samme person som for 7000 år siden lagde de to søkkene? Funnstedene på Bjorøy og Bildøy ligger om lag 5 km fra hverandre, så det er jo ikke utenkelig. Begge søkkene er funnet på/i hyttegulv, og de to søkkene, og deres funnomstendigheter, bringer oss nær menneskene som levde her i steinalderen. Vi kan jo bare drømme om hvordan andre formbare redskaper, som økseskaft, harpuner, buer, piler og padleårer kan ha sett ut. De sylskarpe flintknivene har garantert vært brukt til andre ting enn å bare skjære kjøtt og fisk med. Dessverre er slike organiske gjenstander for lengst råtnet bort – de to søkkene gir likevel et eksklusivt lite innblikk inn i en verden, og et formspråk, som i stor grad ellers er skjult for oss.
Hei
Flott artikkel, med tanke på vekt er jo dette et stort «søkke» i dag vil vel slike vekter kun benyttes ved havfiske på riktig dypt vann eller i kraftig strøm. De hadde vel ikke snørelengder på 100vis av meter i steinalderen..? Kan søkket være noe annet? Pynt på en slags rituell stav? Våpen, for eksempel ala morgenstjerne festet til håndtak hengende fra tau?
Flott var det uansett. Skriv på, jeg leser alt som blir publisert hos dere.
Mvh Tom Haugen
Hei Tom. Artig at du liker artikkelen, og stiller gode spørsmål i tillegg!
Det kan godt være du har rett i din skepsis mot dette som fiskesøkker. Det er liksom noe litt merkelig med disse søkkene… De minste er under 0,5 gram og virker å være i letteste laget for å brukes som søkker. Det tyngste er jo over 200 gram, og virker å være for tungt…Det finnes selvsagt mange søkker mellom disse ytterpunktene, men det er er jo godt mulig at søkkene i hver ende av vektskalaen egentlig er noe helt annet enn fiskesøkker.
Når det gjelder de tyngste søkkene, er det likevel verd å påpeke at det finnes bergkunst fra Alta som viser fantastiske scener med fiske av kveite som henger i enden av et langt snøre, dypt under båten
(https://www.altamuseum.no/no/bergkunst). Så det er jo ikke helt usannsynlig at fiskere i steinalderen både kunne nå store dyp, og trekke store fisk opp derfra.
En annen mulighet er at dette er søkker som har vært brukt i forbindelse med «passive» fiskeredskaper som ruse, garn eller teiner.
Jeg synes for øvrig også ditt forslag om dette som pynt på en rituell stav, eller våpen, er interessant. Fra denne perioden finnes jo både korsformede køller, klubber og hakker laget av stein, og det er liten tvil om at dette er våpen eller prestige/statussymbol (https://norark.no/prosjekter/svortland/svortlandhakka-komplett/). Kanskje har de store ornerte «fiskesøkkene» en tilsvarende funksjon som disse, og altså i tråd med det du foreslår? Vi håper selvsagt at de videre utgravningene på Sotrasambandet kan bringe oss nærmere et svar på dette.
mvh
Leif Inge Åstveit
Hei dere
Flott artikkel om vakre søkker. Jeg vil bare følge opp forrige innlegg, fra Tom Haugen.
Det er liten tvil om at steinalderens mennesker hadde avanserte teknikker og teknologi for fiske. Det viser blant annet funn fra Træna i Nordland, som ligger langt ute i havet. Der har det vært bosetning i steinalderen, og det er funnet store, vakre beinkroker for fiske, som må ha vært beregnet på større fisk. I tillegg viser aktiviteten på Træna at steinalderens mennesker i Norge hadde farkoster som kunne reise utenfor skjærgården.
Men hvis vi antar at søkkene ikke er beregnet for fiske, så har jeg et forslag. Begge de store søkkene er funnet inne i boliger. Kan det hende at de har vært brukt til motvekt for utstyr i boligen? For eksempel til luke over røykåpningen, til motvekt for noe som hang over ilden, eller til tekstilarbeid. Fletting, flamming og veving av bånd for eksempel, forutsetter at ene enden av arbeidet festes i noe. Et søkke i enden av arbeidet vil være en god løsning i et rom der man ikke har en påle å feste i. Bruksområde inne i boligen rettferdiggjør også å bruke tid på ornamentikk, av rent estetiske grunner.
Hei Erika.
Du har selvsagt helt rett i at menneskene hadde avansert teknologi knyttet til fangst og fiske i steinalderen. Du viser til Træna som et eksempel på dette, og langs kysten er det mange øyer langt til havs med spor etter bosetning helt tilbake til begynnelsen av steinalderen. Andre eksempler er Utsira vest for Haugesund, og Vega nordvest for Brønnøysund. Skulle en i det hele tatt komme seg ut til disse stedene langt fra kysten, og i tillegg drive fiske og fangst her, så måtte en ha utstyret i orden.
Ditt forslag om søkkene som en slags motvekt til utstyr inne i boligen er veldig interessant. Vi kommer nok til å vurdere dette, sammen med andre alternativ når vi skal sammenfatte resultatene fra undersøkelsene på Sotrasambandet. Det kan godt tenkes at funnkonteksten inne på boligflater er et godt spor…Har du andre ideer om bruksområde er du hjertelig velkommen til å ta kontakt!
mvh
Leif Inge Åstveit