Om lag 150 m øst for hovedfeltet på Solum (se forrige bloggpost) ligger et veifar som også inngår som del av undersøkelsen, og som krysses av den kommende riksveitraseen. Veifaret starter ved Solum kirke i sør, og strekker seg tilnærmet rett nordover ned en til dels bratt skråning i undersøkelsesområdet. Veifaret kan spores videre helt til Fjærekilen, selv om det flere steder har blitt erstattet av moderne vei, og utgjør del av kirkeveien fra Fjære. Fjærekilen har vært en viktig innlandshavn for transport til og fra indre Telemark opp gjennom tidene.
Lidarscan over undersøkelsesområdet, med veifaret omtrent i midten. Det avmerkete delen av veifaret viser hvor hulveiløpet går; ellers fremstår veifaret som en sti. Kart: Kristin Eriksen, KHM. Statens vegvesen har bidratt med lidardata.
I skråningen ned fra kirken har lang tids bruk dannet en hulvei, der selve stien er slitt ned i de løse morenemassene, slik at veifaret fremstår som en U, opptil 80 cm dyp. Ved å legge sjakter på tvers av hulveien med gravemaskin kan vi studere hvordan veien har blitt dannet. Vi ser tydelig at veien har blitt slitt ned i den løse morenegrunnen, og at slitasjen blir kraftigere jo steilere terrenget er. Enkelte steder ligger det en del steiner og jord langs kanten av veien, som kan se ut som de har blitt kastet opp for å rydde veiløpet. Nettopp det at veien er så tydelig slitt ned, og det ikke er spor av at jord har lagt seg i bunnen av hulveien, gjør det vanskelig å datere den. Det betyr at vi ikke finner daterbart materiale i en god kontekst, et lag som har blitt avsatt på et bestemt tidspunkt.
Et av profilsnittene gjennom hulveien. Selve stien i bunnen er slitt ned i den gråhvite undergrunnen, gjennom utvaskings- og anrikningslag. De mørke lagene langs sidene er stort sett naturlig torvdannelse, men kan også inneholde noe oppkastet jord. Steiner i denne delen er også kastet opp.
Hulveien og området omkring ble undersøkt med metalldetektor i forkant av undersøkelsen, men det ble ikke funnet noen godt daterbare gjenstander. Enkelte hesteskosøm og hesteskobiter kan stamme fra middelalder, men dette må undersøkes nærmere. Beliggenheten til hulveien kan imidlertid gi noen indikasjoner på at den er svært gammel. For det første starter veiløpet ved Solum kirke. Dagens kirke er omkring 250 år gammel, men kirkestedet har tradisjon tilbake til 1300-tallet, altså i middelalderen. Noen hundre meter nord for kirken går hulveien gjennom et gravfelt med ni gravhauger fra jernalderen (id 23054). Det er ikke uvanlig å finne veifar gjennom gravfelt, noe som kan tyde på at veifaret var i bruk allerede da gravene ble anlagt. Videre har gamle kirkesteder ofte tilknyttete veifar. Det er ikke mulig å slå fast med sikkerhet langvarig bruk av hulveien, men det er mulig at den kan ha vært i bruk fra jernalderen, gjennom middelalderen og frem til i dag, hvor den fremdeles er populær som turvei.