Gravrøyser ved Nærøysundet

Nærøysundet, som i dag skiller Vikna og Nærøy kommuner, har alltid vært en sentral ferdselsåre mellom nord og sør. Langs sundet er det dokumentert en svært rik kulturhistorie, fra fra steinalder og opp til våre dager. Blant annet er landskapet på begge sider av sundet spettet med gravrøyser.

I 1999 undersøkte arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet to gravrøyser ved Purkholmen industriområde, på østsiden av sundet. Den ene av disse var tom, uten noe sikkert tegn på gravleggelse i den. Den andre inneholdt en kremasjonsgrav, og foruten de brente beina ble de også funnet to glassperler. Det ble ikke foretatt noen datering av hverken kull eller brente bein den gang, men perlene som ble funnet indikerer at gravrøysa er fra jernalderen.

De siste tre ukene har igjen arkeologer fra museet vært i arbeid på stedet. Denne gangen har vi undersøkt ytterligere to røyser som, sammen med de tidligere undersøkte, har utgjort et gravfelt med fire røyser.

Den første av disse (røys «201») var seks og en halv meter lang og fem meter bred. Som de øvrige røysene på feltet lå den på berggrunn, og var lav og nesten usynlig før vegetasjonen var fjernet.

Røysa var godt avgrenset, med relativt få utraste steiner, og stedvis fantes kantsteiner som var særlig pent lagt opp. Generelt bestod den av steiner i neve- til hodestørrelse, men ved midten av røysa fantes en fint opplagt kjernerøys, med betydelig større steiner ved bunnen. Under fjerningen av steinene i kjernerøysa ble det klart at disse steinen utgjorde veggene i et gravkammer.

Den andre «røysa» (røys «242») framstod svært annerledes fra både røys 201 og de to andre røysene utgravd i 1999. Den bestod av to belter av ett lag med stein som lå rett på berget. Disse var omtrent en halvmeter brede, og utgjorde to halvsirkler. Den minste lå på toppen av bergknausen, mens den andre lå en meter utenfor, og nedenfor denne. Mellom og rundt disse beltene fantes nesten ikke stein på berget. Ved foten av knausen lå det dog en del stein som, i alle fall til dels, kan tenkes å ha rast ut fra røysa.

Det fantes ikke levninger etter den gravlagte, men allerede ved fjerningen av den overliggende torva dukket det første gjenstandsfunnet opp. Dette var en hel pinsett av bronse, rikt dekorert med punktsirkler og tverrgående streker. Denne lå mellom steinene i det indre steinbeltet. Der dukket det etter hvert opp flere funn, både av bronse og jern. Jernfunnene var dog sterkt korroderte, og akkurat hvilke type gjenstander det dreier seg om får vi ikke avklart før de har vært inne til røntgenfotografering. Bronsegjenstandene bestod av hva så ut som små fragmenter av smykkeutstyr. Et tilsynelatende noe større objekt ble tatt inn i preparat. Med det menes at vi pakket inn, og tok med oss, jorda funnene lå i. Slik vil vi kunne grave fram de skjøre gjenstandene på museet, under mer kontrollerte forhold.

Dateringen av grava er foreløpig noe uviss, men at den er fra jernalderen er sikkert, og forhåpentligvis skal det være mulig å snevre inn tidsspennet betydelig ved å ta gjenstandsmaterialet i nærmere øyensyn.

Det blir spennende etter å sette i gang med etterarbeidet, og den ferdige rapporten vil bli tilgjengelig på NTNU Vitenskapsmuseets nettsider til våren eller tidlig neste sommer.