Under utgraving på Nordvik i Surnadalen i Møre og Romsdal av to røyser tidligere i sommer, ble det funnet ei lovende røys bare få hundre meter nedenfor. Røysa lå nederst på et høydedrag før terrenget går bratt ned til sjøen, og var vendt mot sør. Det ble bevilget penger fra Riksantikvaren og arbeidet startet 4 uker etter arbeidet med de to første røysene var ferdig.
Fra en gravrøys til to
Å velge rett stein er lettere enn sagt enn gjort når man graver røys. Hva vil det si for røysa om vi fjerner den eller den steinen, fjerner vi for lite eller for mye? Ja frykten for å konstruere en struktur og lysten til å finne en struktur er stor, og disse motstridende kreftene må harmonere så godt det lar seg gjøre med virkeligheten. Ved denne tilnærmingen mener vi at vi har funnet strukturer i form av ringer, halvringer og terrasser i stein, men kanskje også steinspiraler. Nederst i den øvre del av røysa lå det en steinpakning.
Over og under steinpakningen ble det funnet brent bein og her var det spredte kullforekomster. Omtrent midt i røysas øvre del, under steinpakningen, var det en nedgraving med mer kullholdig masse. Massen har blitt tatt inn for nærmere undersøkelse. I røysas nedre og sørlige del ble det også funnet brent bein, men her fant vi så å si ingen kull.
Under utgravinga ble det også funnet to sterkt korroderte jerngjenstander i røysas øvre del, og vi får håpe at røntgenfotografering av gjenstandene vil gi svar på hva det er.
Ut fra dette mener vi at røysa er ei gravrøys. Trolig er det snakk om to runde gravrøyser som er bygd sammen, der den øvre delen sannsynlig er eldre enn den nedre. Forskjellen i mengden kull, sammen med brente bein, er med å sannsynliggjøre at dette er to gravrøyser.
Nedgraving i røysa med kullholdig masse. Foto: Vegar Hyttebakk, NTNU Vitenskapsmuseet
Eller kanskje et helt gravfelt?
Vi bemerket oss at beliggenheten til disse to gravrøysene var noe spesiell da den ikke lå på den teoretiske fineste, og da høyeste plasseringen i terrenget, med mest innsyn og utsyn. Like ved, under kvister, røtter og to stubber, fant vi ei mindre røys, som så ut til å være lovende. Når denne ble avdekket med gravemaskin viste det seg at den mindre røysa var ei stor røys, og sammen med den, dukket det opp flere røyser. Dette resulterte i at vi fant et røysefelt med stort potensiale til å være gravfelt.
Datering
Det har enda ikke blitt foretatt datering av de to gravrøysene, men ut fra jerngjenstandene og at de er bygd i røys, er det høyst sannsynlig at disse gravene er fra eldre jernalder (500 f.Kr.-575 e.Kr.). Ei utgravd gravrøys (ID 239 947) som ligger ca. 250m lengre NV og på en terrassekant ved sjøenkanten, er datert til folkevandringstid (400 e.Kr.-575 e.Kr.).
Ole Aleksander Dyrli Husby rensker røysa som viste seg å være to gravrøyser. Todalsfjorden i bakgrunnen. Foto: Vegar Hyttebakk, NTNU Vitenskapsmuseet
Lokalt engasjement
Gjennom utgravingen har det vært mange besøkende, og de har vist stor positiv interesse. De har kommet med mange nyttige opplysninger slik at vi har kunnet forstå historien til området bedre. Dette har resultert i at vi har fått informasjon om flere funn herfra, som kvernstein, vevlodd og spinnehjul. VI har også fått opplysninger om et bryggesteinslag, som gjerne indikerer jernalder-bosetning.