Røyser langs kysten og i fjorder kjennetegnes ved at de ofte ligger plassert på nes og tanger med utsikt ut mot sjø og/eller langs veifar. Ofte er de plassert på høyder i terrenget, og mange av dem kan ha vært ment å skulle ses fra sjøen. Det er undersøkt relativt få slike røyser i Midt-Norge, og vi har derfor liten kunnskap om datering, oppbygning, innhold og bevaringsforhold.
De tre påviste røysene som skal undersøkes ligger på Nordvik på vestsiden av Stangvikfjorden. Stedet er lite undersøkt av arkeologer og derfor den eldre bosettingshistorien lite kjent. Arkeologen Theodor Petersen (1875-1952) fortalte om to gravrøyser i nærheten av setergrenda, i høyden øst for gården. I tillegg er det kjent nok en røys, og en hulvei på gården. En pilspiss i skifer forteller at det også har vært aktivitet her i yngre steinalder.
Noen ganger kan en haug med stein fortelle en hel historie. Gjelder det for røysene på Nordvik? Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva steinene kan fortelle…
Nordvik ligger i indre del av Stangvikfjorden, som er en naturlig sjørute inn til Todalen og videre inn til Trollheimen. Dette må ha vært den viktigste ferdselsåren mellom fjellet i Trollheimen og bygdene på Nordmøre. Røysene kan kanskje tolkes i sammenheng med en slik ferdsel. En annen tolkning er at de skal knyttes til forhistorisk gårdsbosetning på stedet. Det er ingen kjente forhistoriske hus på Nordvik, men eldre dyrkingslag viser tydelig åkerbruk i forhistorisk tid. Røysene kan dermed tenkes å være rydningsstein fra en slik aktivitet, eller del av et gårdsgravfelt.
Ved en utgraving av de berørte røysene kan vi få en nærmere forståelse for kulturminnene og hva de representerer. Dreier det seg om gravrøyser, eller er det rydningsrøyser? Gjennom å avdekke alder og avklare om det har vært begravelser eller andre funksjoner knyttet til røysene, kan vi finne ut hvordan røysene skal forstås og tolkes.