Det tok oss 9 uker å avdekke største delen av gravfeltet ved hjelp av gravemaskin. For øyeblikket ser det ut til at vi har 102 røyser – med mulighet for at vi har noen flere i områdene vi enda ikke har avdekket. Dermed har tiden vært inne for å gjøre opp status og ta noen vanskelige beslutninger for veien videre.
Hvilke røyser skal vi grave ut og hvilke må vi la stå?
Vi visste ved prosjektstart at vi ikke hadde tid til å grave ut alt. Det har derfor vært nødvendig å legge en plan for hvilke røyser som skal undersøkes, hva slags undersøkelser det skal legges opp til og hva som må velges bort. Hva slags prioritering skal ligge til grunn for videre utvelgelse av røysene? Størrelse? Form? Plassering? Romlig organisering av feltet og relasjon mellom røyser? Skal vi velge røysene som ligger i tette grupper? For seg selv? Etter flateavdekkingen har vi tenkt igjennom alle disse kriteriene og utarbeidet en prioriteringsplan. Utgravingsfeltet er delt inn i to arbeidsområder: det første er den øvre terrassen, som består av to store røyser og noen omkringliggende strukturer. Det andre området er midtterrassen, som inneholder de aller fleste av røysene. De to arbeidsområdene har hvert sitt utgravingslag.
Røysene på den midtre terrassen har blitt evaluert av prosjektlederne og fått tildelt fargekategorier etter hvor nøye de skal utgraves:
Grønn – Utgraves for hånd
Blå – Utgraves raskere ved hjelp av gravemaskin
Gul – Kan bli utgravd avhengig av tiden vi har til gode, og resultatene vi får av de utgravde omkringliggende røysene
Rød – Skal i prinsippet ikke graves
Den foreløpige prioriteringen
31 røyser har fått fargen grønn og blå og de har i tillegg fått tildelt en viss mengde forventet tidsbruk per røys. For eksempel forventer vi å bruke 20 arbeidsdager på noen av røysene, men på andre regner vi kun med syv dager per røys. Dette er liten tid per røys, men nødvendig for at vi skal nå målene våre.
Mønstre
Vi kan se flere mønstre på dette oversiktsbildet. 
De mest åpenbare er grensene og rommene mellom røysene. Ser du på røys nummer 2, så er det et belte av stein som omringer den. Denne ringen inneholder flere mindre røyser. Det er uklart om disse mindre røysene ble anlagt på toppen av beltet eller om beltet i ettertid er lagt mellom røysene. Uansett danner beltet en slags grense som skiller den store gravrøysen fra de mindre røysene på den midtre terrassen. På den samme måte ser vi at røys 71, en avlang røys på den midtre terrassen, ligger for seg selv omringet av flere mellomstore røyser. Vi undres over dette og lurer på det er et uttrykk for en bevisst organisering av gravfeltet hvor de som er gravlagt i røys 2 og 71 er vist ekstra respekt?
Gravrøys nummer 2
Vi er ikke ferdige med å grave ut røys 2, men innledningsvis har røysen gitt oss svært interessante resultater. Vanligvis er slike røyser, enkelt forklart, en dunge med stein. Det ble raskt avklart at dette ikke var tilfellet her. Snarere enn å være en tilfeldig haug, viser gravrøys 2 seg å være en forlenging av det naturlige høyeste punktet her. Man har utnyttet den naturlige toppen og har ikke trengt å bruke mye stein for å få en stor gravrøys. Når vi ser nærmere på steinene synes det å være mønstre her – konsentriske sirkler av større steiner i forskjellige størrelser.
Gravrøys 2
Røys 1, den store røysen som ligger nord for røys 2, ser ikke ut til å ha blitt konstruert på samme måte. Denne røysen har vi enda ikke startet utgravingen av.
Røys nummer 71
I tillegg til plasseringen i landskapet, som nevnt ovenfor, er det flere interessante observasjoner ved denne røysen.
Røys nummer 71. ser dere rekken i midten?
Nå som dere har fått et lite innblikk i hvilke metoder vi bruker og noen av våre tidlige resultater, har vi fortsatt en del igjen å gjøre, men vi ser frem til å dele fremtidige resultater med dere. Kanskje allerede 26. juni? Da har vi åpen dag for publikum her på Øvre Øksnevad hvor vi dere får se hvordan vi arbeider og hva vi har funnet.
Adresse: Bedriftsvegen 22, 4353 Klepp Stasjon
Vi legger fortsatt ut bilder og videosnutter på Snapchat. Legg oss til med brukernavnet Oksnevad!
|
After 9 weeks of surface stripping, we have identified around 102 burial cairns (røyser, in Norwegian). Now comes the difficult part, deciding which to excavate and which to leave (time and budgetary restrictions limit the number of cairns we have the ability to properly excavate). We knew we would have to do this beforehand, but knowing didn’t make it any easier. Ultimately, we decided to use a combination of size, shape, location, and clustering to select which to excavation. Each cairn was color-coded based on how it would be excavated (if at all):
Green- Fully excavated by hand Blue- Excavated more quickly with the help of machine excavator Yellow- May be excavated depending upon availability of resources and results from surrounding excavated structures Red- Nothing will be done with these
We can already see some patterns. For instance, Røys 2 has a belt of stones surrounding it, forming a boundary between it and the numerous cairns on the middle terrace. Similarly, Røys 71 stands alone in a rectangular area delineated by smaller cairns. These are helping provide us with ideas on the development of the site.
Røys 2 has provided some very interesting results. Typically, these types of burial mounds are, at their simplest, large piles of stones. Soon after excavation began, it became clear that this was not the case for Røys 2. Rather than being a large pile of stones, it is a natural peak/hill on top of the upper terrace which has been dressed with a thin layer/shell of stones on all sides to give the impression of a more typical burial cairn. It is unclear why the cairn was built in this manner, but it may simply be that taking advantage of the natural landscape made the building process easier. There appears to be some patterning within this stone shell, with apparently concentric circles of larger stones appearing at different levels.
We have yet to find a burial chamber.
Røys 71 has also provided some interesting initial results. The first of these is the apparent ditch running down the center. At first, it would appear that this is modern damage. This may be the case, but it is what was removed, and not the damage itself, which is of interest. There is evidence that the entire length of the ditch contained a long row of larger boulders. A similar row parallels the ditch at a space of about 1 meter. So it appears that one of the main features of the monument was a double row of larger stones running down its length. We’re not sure what this means yet, but we are excited to see what excavation will turn up. Another interesting feature is the presence of a number of quern stone fragments integrated in the cairn. This may have some significance or it may be that cairn building was a convenient secondary use for old quern stones. Whatever the explanation, a number of cairns on the site have turned up similar finds.
We have a long way to go so please stay tuned for more results. Also, if you happen to be in Stavanger, Norway on June 26th, we invite you to take a guided tour of our site. We’ll be at Bedriftsvegen 22, 4353 Klepp Stasjon, between 12 and 4 PM.
|
Dette er veldig spennende! Men, bare sånn apropos det dere omtaler som steinbeltet som omgir røys 2, hvor det ser ut til at selve røys 2 utgjør en del av beltet.
Med unntak av gravene som er plassert i selve steinbeltet eller innhegningen, har denne store likhetstrekk med båtgraven fra Hålandsmarka (AM oppdragsrapport B 2009/08), som også hadde en slags innhegning lagt i forbindelse med gravrøysen. Her ble det imidlertid ikke funnet graver i selve steinbeltet, men på grunn av manglende kulturlag inne i innhegningen konkluderte vi med at det kunne være rester av et slags kulthus eller dødehus.
Det er mulig at likhetene ikke er så store som det ser ut til fra billedmaterialet, men ta en titt på rapporten om dere har tid. Det hadde vært veldig spennende om det finnes likheter og sammenhenger.
Jeg gleder meg uansett til å lese mer om utgravningene på Øvre Øksnevad!