Av Lisa Mariann Strand, Monica Friden-Rolstadaas og Ingrid Ystgaard
Bevarte dyrebein i arkeologiske kontekster er sjelden kost i Midt-Norge. På Ørland ligger bevaringsforholdene godt til rette fordi undergrunnen består av skjellsand, og beinmaterialet brytes saktere ned. Vi har funnet noe så sjeldent som flere kulturlag med store mengder dyrebein!
Kjeve med tenner av svin. Foto: Ellen W. Randerz, NTNU.
Hittil har osteologene Lisa Mariann Strand og Monica Fridén-Rolstadaas utført preliminære undersøkelser på nesten 3 kg beinmateriale som er funnet i et kulturlag i nordre del av utgravningsområdet. Laget er foreløpig datert til folkevandringstid (ca. 400-600 e.Kr). Beinmaterialet består hovedsakelig av bein og tenner fra husdyr som er lik dagens buskap, blant annet gris, sau, storfe og hest. Fisken er også godt representert med flere arter, og vi kan slå fast at fisk var en viktig del av kostholdet til menneskene som bodde på Vik i denne perioden.
Rørbein fra et lite storfedyr til venstre, bein fra sau eller geit til høyre. Foto: Ellen W. Randerz, NTNU
Ved å undersøke hvilke deler av dyrekroppen som er til stede i laget, kan osteologene komme nærmere en forståelse av hvilke aktiviteter som har foregått. Ved den preliminære analysen viser det seg at det i all hovedsak dreier seg om bein fra kjøttfattige deler av kyr, griser og hest (kraniet, tenner og føtter). Sauen, derimot, fant osteologene både kjøttrike (ribbein, rørbein og ryggrad) og kjøttfattige deler av. Funn av det som trolig er mår og rev kan indikere pelstilvirkning.
Rygghvirvler av fisk av ulike størrelser. Foto: Ellen W. Randerz, NTNU.
Det er funnet flere store kulturlag med gode bevaringsforhold for bein. Dette er veldig spennende og potensielle gullgruver av informasjon om menneskene som bodde på gårdene på Vik for ca. 1500 år siden.
Vi er svært spente på hva videre analyser av dette materialet vil kunne si om husdyrhold, kosthold, slakt og mattilberedning, men også om sosial praksis, sosial lagdeling og kanskje også om dyr som utvekslingsvare.