En båtgrav på Hillesøy ved Tromsø

Sommeren 2017 ble det funnet bein etter menneske spredt på en påbegynt vegtrasé ovenfor Nordvegen på Hillesøy på sørvest-sida av Kvaløya utenfor Tromsø. Den arkeologiske undersøkelsen viste at beina stammer fra en båtgrav fra yngre jernalder.  Vi skal her se litt på hva grava kan fortelle oss om den døde, om handel og om kontakter på Nordkalotten.

Båtgrava på Hillesøy

Litt over halve båten var fortsatt bevart som et avtrykk i sanda. Resten var ødelagt av vegarbeidet. I den bevarte delen lå fortsatt bekken, hender og beina på plass. Båten var opprinnelig rundt 4,8 meter lang, uten seglføring. Det var ingen jernnagler i båten, som altså ikke har vært klinkbygd. Det ble funnet rester etter hull med tre i huden, som viser at bord og band var festet med 3-4 cm tykke trenagler. I tillegg har båten sannsynligvis vært sydd, uten at vi kunne spor etter selve stingene.

Den døde var en mann som var mellom 35 og 45 år gammel. Han var plassert liggende på ryggen i båten, med hendene hvilende i bekkenet. Helsetilstanden betegnes som å ha vært god, dødsårsaken er ikke kjent. Skjelettet viste spor etter skader som er relativt vanlige for en person med et aktivt liv. Den mest omfattende skaden var et kompresjonsbrudd i nedre del av ryggsøylen. Isotopanalyser av beina viser at mannen har hatt et kombinert kosthold med vekt på marine ressurser.

Den døde fikk med seg flere gjenstander i grava. Tre kar eller beholdere var plasserte i akterskottet. Disse kan ha vært fylt med mat, drikke eller annet organisk materiale som nå var fullstendig nedbrutt. Et stort spyd lå plassert langs innsida av den østlige båtsiden. Det er tolket som et bjørnespyd. På sin høyre side lå et enegget sverd uten hjalt. Han fikk også med en øks, som opprinnelig var plassert på eller ved overkroppen. Av øvrig utstyr var en intakt tre-lags langkam og tre perler, en liten kniv og en spiss av jern. Fem bjørneklør ble funnet samlet ved høyre legg. I tillegg ble det funnet fem klør i vegtraseen, som opprinnelig har ligget ved overkroppen.

Ut fra karbondateringer og typologi dateres grava til sein merovingertid-tidlig vikingtid, eller til ca. 770-830 e.v.t.

Illustrasjon som viser plassering av skjelett og gjenstander i båten

Båtgraver og sydde båter

I Nord-Norge er det gravd ut rundt 35 sikre båtgraver, men det totale antallet kan være godt over 50. De fleste dateres til sein merovingertid og vikingtid. Ettersom jernnagler ofte er eneste bevarte spor etter båten, må sydde og trenaglete båter utvilsomt regnes som underrepresenterte i materialet. I nesten alle de påviste sydde/trenaglete båtene er det også anvendt klinksaum. Klinken ser ut til å ha vært anvendt ved kjøl, stevn og øvre bordganger, eventuelt som reparasjon. Hillesøy-båten var utelukkende sydd og trenaglet.

Sydde båter blir gjerne oppfattet som å ha rot i gammel kystsamisk kultur. I sagalitteraturen opptrer samene som svært dyktige båtbyggere. En hyppig brukt henvisning er fortellinga om Sigurd Slembe som i 1138-39 fikk bygd båter hos samene på Hinnøya (Heimskringla). De leverte båter som var bundet sammen med sener uten søm (nagler), med vidjer i stedet for kne, og som ble rodd av 12 mann på hver side. Båtene var så raske at ingen kunne nå dem igjen på vannet. Sy-teknikken kan imidlertid ikke utelukkende knyttes til samisk båtbyggeri. Teknikken var i bruk i Sør-Skandinavia allerede i førromersk jernalder. Trenagler og sying med teger, i kombinasjon med klinknagler, ble deretter anvendt gjennom jernalderen innen den norrøne tradisjonen.

Båten fra Hillesøy, etter at skjelett og gjenstander er tatt ut

Bjørneklør og bjørnefell

De fem klørne som ble funnet i båtgrava lå fortsatt plasserte i tilnærmet anatomisk korrekt posisjon, som viser at de har vært festet til noe. De ble ikke funnet andre bein ved klørne, og de kan dermed ikke ha vært lagt ned i grava som del av en labb. Klørne ble funnet i nedre kant av et område med mørkere farget sand som lå under kroppen. Intet av eventuell pels og skinn er bevart, men vi mener likevel at det er sannsynlig at den døde har ligget på en bjørnefell som har inkludert klør fra forlabb og baklabb.

I Norge ble bjørneklør og bjørnefeller lagt ned i graver i romertid og folkevandringstid. Bjørnefeller er funnet i noen av de rikeste elitegravene fra perioden, og ser ut til å ha vært sterkt knyttet opp mot høy status. Bjørneklør opptrer i graver fra ulike sosiale sjikt, men regionale forskjeller i Skandinavia kan tyde på at de har hatt høyest statusverdi jo lengre avstanden var til områder med lokale bjørnestammer. Skikken med å legge ned bjørneklør og bjørnefell i gravene opphører i yngre jernalder. Hillesøy-grava er dermed så langt den eneste kjente gravkonteksten med bjørneklør, og trolig bjørnefell, fra yngre jernalder i Nord-Norge.

Var bjørnefellen i Hillesøy-grava et prestisjeobjekt som reflekterte en elite-status slik som i eldre jernalder, eller bør den i kanskje heller sees i lys av mer lokale forhold?

Bekken, hender og bein lå fortsatt på plass i båten. Bjørneklørne ligger til høyre for høyre legg

Status og erverv

Mannen på Hillesøy var hadde fått med seg sverd, øks og spyd. Våpensett med tre offensive våpen regnes som å tilhøre den øverste eliten i vikingtiden. Vi mener at spydet i båten representerer et bjørnespyd. I så tilfelle bør spydet heller defineres som et jaktredskap. Da gjenstår sverd og øks i våpensettet. Sett med to våpen regnes for å representere et sosialt mellomsjikt bestående av frie menn og selveiende bønder.

Grava lå på et gravfelt, som trolig lå nært samtidig gårdsbebyggelse. Stevntoppene til båten stakk opp over bakken, og grava har derfor vært synlig en stund etter begravelsen. Dette kan sees som uttrykk for et ønske om eller behov for å synliggjøre den dødes fortsatte tilstedeværelse ovenfor de levende. Samlet sett tolker vi dette til at den døde hadde en sterk tilknytning en gård i området.

Også i Nord-Norge var jordeiendom basis for status, men det var nok utvilsomt fangstproduktene som utgjorde det viktigste maktgrunnlaget for overklassen.  Produktene fra nord omfattet den såkalte «finneskatten», som bestod av blant annet pelsverk, tranolje, gevir, elfenbein fra hvalross, skipsrep, og dun. I Ottars beretning nevnes bjørnefell som en av de mer eksklusive varene. Disse fangstproduktene var svært viktige både i den norrøne handelsøkonomien, så vel som i prestisjeøkonomien. Produktene ble i stor grad skaffet til veie av samene. For å sikre leveransene var det nødvendig at allianser med samiske ledere ble etablert og vedlikeholdt. Et slikt arbeid kunne trolig best utføres av «entreprenører» med gode diplomatiske egenskaper. Vi vil foreslå at bjørnefellen, spydet og båten i grava tilhørte en mann som var svært vellykket innenfor denne virksomheten.

Kombinasjonen av bjørneklør/bjørnefell og bjørnespyd gjør det umiddelbart fristende å foreslå at mannen i Hillesøy-grava var en bjørnejeger. På Nordkalotten er det imidlertid først og fremst samene som assosieres med jakt på bjørn. Arild Klokkervoll har i sin masteravhandling om dyrebein i jernaldergraver foreslått at inklusjon i samenes bjørnejakt kan ha fungert som æresbevisninger og/eller overgangsritualer. Det kan tenkes at bjørnefellen og bjørnespydet i grava på Hillesøy markerer nettopp en slik deltagelse. De blir dermed fysiske vitnesbyrd om mannens gode egenskaper som alliansebygger ovenfor samisk elite. Den sydde båten, som også kan være av samisk opphav, kan være en ytterligere markør for en tett kontakt med samiske grupper.

Bjørnefell, spyd og båt vil dermed indirekte vise til mannens sterke posisjon innen handelsvirksomheten mellom samer og nordmenn i nordområdene. Som følge av denne posisjonen har han sannsynligvis oppnådd en relativt høy status ikke bare lokalt og regionalt, men også i relasjoner som strekker seg sørover, og ut av landsdelen.

Teksten er basert på rapporten fra utgravninga, som er tilgjengelig på Tromsø Museums hjemmesider

Litteratur

GRIMM, O. 2013. Bear-skins in northern European burials and some remarks on other bear-related furnishings in the north and middle of Europe in the 1st millennium AD. In: GRIMM, O. & SCHMÖLCKE, U. (eds.) Hunting in Northern Europe until 1500 AD. Old Traditions and Regional Developments, Continental Sources and Continental Influences Neumünster: Wacholtz Verlag.

HANSEN, L. I. & OLSEN, B. 2004. Samenes historie fram til 1750, Cappelen akademisk forlag.

KLOKKERVOLL, A. 2015. Dyrenes rolle i germansk gravskikk. En analyse av dyrenedleggelsene i nordnorske jernaldergraver. Masteravhandling, Universitetet i Tromsø.

LINDHOLM, K.-J. & LJUNGKVIST, J. 2016. The Bear in the Grave: Exploitation of Top Predator and Herbivore Resources in First Millennium Sweden—First Trends from a Long-Term Research Project. European Journal of Archaeology, 19, 3-27.

SOLBERG, B. 1985. Social status in the Merovingian and Viking periods in Norway from archaeological and historical sources. Norwegian Archaeological Review, 18, 61-76.

STORLI, I. 2006. Hålogaland før rikssamlingen : politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr, Oslo, Novus forl.

WESTERDAHL, C. 1987. «Et sätt som liknar them uti theras öfriga lefnadsart». Om äldre samiskt båtbygge och samisk båthantering, Umeå, Johan Nordlander-sällskapet.

WICKLER, S. 2010. Visualizing Sami waterscapes in northern Norway from an archaeological perspective. A Circumpolar Reappraisal : The Legacy of Gutorm Gjessing (1906-1979). Archaeopress.