Da er vi godt i gang med dokumentasjonen av den flotte bergkunsten på Lisbetberget/Skatval IV. Feltet var allerede avdekket i forbindelse med påvisningen i 2016, men etter å ha ligget åpent i et år krevde feltet en grundig rens. I tillegg var det viktig å avgrense og utvide feltet dersom vi oppdaget figurer i ytterkanten av det åpne området. Deler av første uke gikk derfor med på å få bergflaten fin og ren til dokumentasjonsarbeidet.
Figurene er oppmerket med oljefritt kritt etter nattlysning, for å lettere kunne gjenfinne figurene i dagslys for dokumentasjon. Krittet vaskes vekk etter dokumentasjon. Berget er oppsprukket og skadet, men vi kan se et spiralmotiv og flere rester av båtfigurer. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.
Berget er dessverre sterkt skadet. Dette skyldes at berget består av porøs sandstein med sprekker og flussberg i mellom. Berget er også konglomerat og består av ulike bergarter som forvitrer forskjellig. Derfor er det mye sår og hull i bergflaten etter for eksempel kvartsbiter som har løsnet og forvitret. Da feltet ble oppdaget under gravearbeidet i fjor hadde det i forkant ikke blitt påvist bergkunst under forundersøkelse. Berget ble derfor renset med gravemaskin som har skrapt ned til bergflaten. Derfor finner vi også en god del sår i berghuden etter grabben. Heldigvis ble det oppdaget figurer før sprengningsarbeidet ble satt i gang, slik at vi får tatt vare på dette flotte bergkunstfeltet. Det er tidligere blitt registrert tre mindre felt i nærheten og dette feltet fremstår nå som sentralfeltet på gården med en hel rekke figurer, og den store bergflaten ruver i landskapet.
Metode
Målet med vår undersøkelse er å sikre materialet for ettertiden, da denne bergflaten ikke vil forbli liggende åpen. Av erfaring bruker vi derfor flere metoder for å sikre oss så bredt kildegrunnlag som mulig. Med bruk av både tradisjonelle metoder, men også digitale, vil disse supplere hverandre i detaljnivå. På denne måten kan vi gå inn i det digitale kildemateriale senere og gjøre nytolkninger, eller utarbeide 3D-modeller. Metodene vi bruker og som vil bli beskrevet i denne bloggen er; nattlysning, kalkering, frottage, fotogrammetri og dronefoto.
Nattlysning: Det har vist seg nyttig å benytte seg av en nattlysning av et felt for å best mulig kunne oppdage bergkunst/huggespor i berget. Lykter gjør det mulig å kontrollere lysforholdene, slik at alle detaljer fra figuren blir dokumentert. En bruker oljefritt kritt for å markere etter huggesporene på figurene.
En dyrefigur og skålgroper trer frem av berget under nattlysing. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.
Kalkering: Dette blir gjort ved å legge store transparente plastduker over feltet, og tegne inn de oppkrittede figurene, sprekker i berget, bergets utstrekning og form med vannfast tusj. Denne dokumentasjonen gir en plantegning av berget i skala 1:1. Plastdukene blir siden scannet inn, og bildene satt sammen og redigert i Photoshop.
Lene kalkerer etter nattlysing. Her er det viktig at figurene blir nøyaktig tegnet opp sammen med sprekker og skader. Svart markerer figurer, rødt sprekker og blått grabbskader. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.
Følg bloggen for flere oppdateringer om de andre dokumentasjons-teknikkene.