Om stein og bein i Bud

I forbindelse med boligutbygging på Korsmyra i Bud, Møre og Romsdal er NTNU Vitenskapsmuseet i gang med undersøkelse av to steinalderlokaliteter. Prosjektet skal til sammen vare i 8 uker og forventes å avslutte den 30. september.

Bud er et nedlagt fiskevær og kirkested med røtter tilbake til middelalder. Steinalderlokaliteter er en ganske vanlig kulturminnetype å finne i dette området, men relativt få er blitt undersøkt. Områdene Aukra, Averøy og Kristiansund er sentrale områder for tidlig bosetning på nordvest-kysten og de første Fosnalokaliteter ble funnet ved Kristiansund av Anders Nummedal i 1909. Det ser ut til at øyene i dette området ble isfritt tidlig og tilgjengelig for bosetting da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Bud ligger ikke langt unna Aukra hvor omfattende steinalderutgravinger i forbindelse med byggingen av landanlegget til Ormen Lange ble gjennomført av NTNU Vitenskapsmuseet i 2003 og 2004. Dette materialet er med på å belyse lokalitetene på Korsmyra.

Lokalitetene

Korsmyra 1 ligger mellom 8-11 meter over havet og består av et stort kulturlag. Deler av lokaliteten ble delvis undersøkt i 2013 i forbindelse med anleggelse av gang- og sykkelvei. Undersøkelsen viste den gang et 15 cm tykt kulturlag med høy tetthet av både litisk og osteologisk materiale. Dette er dominerende også under årets utgraving. Hovedvekten av det litiske materialet er selvfølgelig flint, men vi finner også en del redskaper av slipt skifer. Til nå har vi funnet minimum 1 pilspiss hver dag. Og vi klager ikke på det! Av det osteologiske materialet ser vi en stor mengde fiskebein, men også fugl og noe pattedyr er representert. Det er også gjort funn av flere haitenner. Sammen med høyde over havet og gjenstandstypologi, samt C14-dateringer fra 2013, befinner lokaliteten seg i mellom- og senneolitikum (3300-1800 f.Kr.)

Korsmyra 2 ligger på 12-13 meter over havet og er høyere enn Korsmyra 1. Lokaliteten domineres av en høy andel vannrullet flint, mens det innenfor et avgrenset areal finnes et lite område med en høy tetthet av flint som ikke er vannrullet. Det er tydelig at vi her har aktivitetsfaser både før og etter transgresjonen. Transgresjonsmaksimumet for området ligger på 13 meter og ble nådd mellom 7000-6000 år før nåtid. Om den yngre fasen på Korsmyra 2 kan sees i sammenheng med Korsmyra 1 er enda for tidlig å si.

Fragmentert skiferspiss fra Korsmyra 1. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Funn fra Korsmyra 1. Pilspiss i skifer (venstre) og beinharpun (høyre). Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Bonus!

Som en liten bonus ble det på utgravingsprosjektets første dag funnet en rullesteinskonstruksjon på Korsmyra 1. Den måler om lag 3 meter i diameter og ligger over en fordypning i berget. Etter opprensing av området ble det gjort funn av en lignende konstruksjon liggende rett ved siden av, hvor denne består av flate heller i stedet for rullestein. Ut i fra utseende tolkes disse foreløpig som mulige gravanlegg. Konstruksjonene ser uskadet ut og vi er veldig spent på hva som skjuler seg under steinene. Under opprensing har vi gjort funn av en rekke klinknagler. Disse kan representere aktivitet på plassen i jernalder, men det er vanskelig å si om de har noe med steinkonstruksjonene å gjøre. Nå skal vi gi jernet og bruke de kommende ukene på å finne svaret.

Steinkonstruksjoner på Korsmyra 1. Ferdig fremrenset rullesteinskonstruksjon øverst til venstre, steinkonstruksjon nr. 2 nede til høyre. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet