Det var i kjøresporene til en hogstmaskin på Støren næringsområde i Gauldalen, sør i Trøndelag, at grunneieren fant de første sporene. Da fylkeskommunen kom til stedet ble det påvist både kullag, slagg, brent leire og to steinpakninger som til sammen ble antatt å tilhøre et jernutvinningsanlegg fra forhistorisk tid.
Lokaliteten ligger på en tørr høyde mellom Rødbekken og Rødmyra. Bare 60 meter unna, på den andre siden av bekken, er det kjent et såkalt «rosettanlegg» – ovner med omkringliggende groper – datert til eldre jernalder. Disse ligger på rad og rekke mot en bratt skråning ned mot bekken.
Trønderske jernvinneanlegg
De norske anleggene fra denne perioden er alle sjaktovner med slaggroper. De klassiske jernvinneanleggene fra eldre jernalder i Trøndelag har alltid flere ovner liggende på rekke. Spesielt for de trønderske anleggene er at ovnene under bakkenivå er bygget med en lukkbar åpning ut mot en skråning, slik at det har vært mulig å få ut jernluppen uten å rive ovnen. Ovnene her har altså blitt brukt flere ganger. I yngre jernalder får man ovner som har mulighet til å tappe av slaggen på bakkeplan underveis i prosessen. Disse var fyrt med kull, i motsetning til de eldste ovnene som ble fyrt med ved.
De eldste ovnene hadde kammer under bakken, med åpninger hvor jernet og slagget kunne tas ut uten at hele ovnen ble revet. Foto: Lars F Stenvik, NTNU Vitenskapsmuseet
En rekke kullgroper er funnet rundt anlegget på Støren. Anlegget som skal undersøkes er heller ikke helt klassisk for eldre jernalders type med tanke på topografien, så datering av anlegget og typen teknologi blir viktige spørsmål ved denne undersøkelsen. Det er foreløpig funnet flest eldre anlegg i Trøndelag, så det er spennende å se dateringen på dette anlegget.
I nordre del av Trøndelag ble det produsert så mye jern i eldre jernalder at det må ha oversteget det lokale behovet, noe som gjerne brukes som et argument for å forklare den store mengden importsaker fra Romerriket som blir funnet her. Jern ble eksportert fra Trøndelag til kontinentet i bytte mot luksusvarer folk her hjemme ikke hadde sett maken til.
Tidligere har man tenkt at søndre del av Trøndelag ikke produserte like mye jern i periodene rundt år 0. Men i senere år har flere jernutvinningsanlegg blitt registrert i Gauldalen, noe som ikke er overraskende i og med at dette er myrrike områder med mye jernmalm. I tillegg er det registrert mange kullgroper i Gauldalen, noe som kan peke mot en stor jernproduksjon også i yngre jernalder. Hvor mye jern som er produsert ved dette anlegget blir interessant å se, ut fra mengden slagg. Har det blitt brukt over lang tid og gjenbrukt flere ganger?
Leirebiter med hull, tolket som spor etter forskaling, med hullene etter kvister brukt under bygging av sjakta. Foto: Silje E Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet
Andre aktiviteter i området?
Flere steder er det påvist hustufter i forbindelse med jernvinner. Disse husene viser ingen tegn på opphold over tid, ingen sovebenker eller ildsteder, og blir tolket som malmlager eller lagringsplass til andre ting. Men den store jernproduksjonen har hatt behov for mye folk over tid. Det er behov for å hogge ved, grave ut myrmalm, tørking og røsting av myrmalmen slik at det organiske materialet fjernes. Alt dette før selve jernutvinningen kan starte. Etter at jernet er ferdig må det omarbeides til våpen, redskaper og andre jerngjenstander. Spor etter smiing kjenner vi til både fra et stort smieanlegg på Forsetmoen i Singsås (over 20 km unna) og på Foss Lian, Hovin (ca. 9 km lengre nord). Smianlegget på Forsetmoen er datert til perioden 0-500 e.Kr. Anlegget på Foss er fra middelalder. Ovnene i yngre jernalder var enklere i bruk, og kunne trolig opereres av en til to personer. Men de andre prosessene krevde fremdeles en del innsats, i tillegg til kullproduksjon.
Målinger av magnetisk susceptibilitet forteller noe om konsentrasjoner av jern og slagg i området. Utarbeidet av Arne A Stamnes, NTNU Vitenskapsmuseet
Hele denne prosessen må ha fungert som et samarbeid mellom mange gårder. I tillegg må arbeidet ha vært utført i perioder som var roligere med tanke på gårdens driftsssyklus. Det er ikke usannsynlig at de som har jobbet på anlegget også har hatt tilhold i nærheten. Det er derfor spennende å se om det er mulig å finne noen hustufter og spor etter primær bearbeiding av jernet ved undersøkelsen på Støren.
thankyou for sharing this ~ & in »understandable» Norwegian ~ much better than Google translate!