– om bygningsrester og jernproduksjon på Hovden
For omkring 1000 år siden ble det både kastet tilhugde tømmerstokker, kjepper, pinner, spon, fliser og never til taktekking i en myr ved en produksjonsplass for jern på Hovden i Setesdalen. I etterkant har tregjenstandene fått ligge uforstyrret under gode bevaringsforhold.
Å finne stolpehull, gulv og rester av veggfundamenter er ikke uvanlig i arkeologiens verden. Utenfor middelalderbyene er det imidlertid knapt gravd frem treverk som har tilhørt bygningenes øverste deler. Blant funnene på Hovden inngår reisverk og takrester, noe som både gjør trestykkene uvanlige og interessante.
Funnene av treverk i myren bidrar derfor til innsikt i om produksjonshyttene og kunnskap om eldgamle byggeskikker på den sørnorske landsbygden. I tillegg gir tømmeret eminente muligheter for presise årringsdateringer.
Jernproduksjonsplassen ved Djupetjønn på Hovden. Det planlegges nå å bygge hytter på stedet, og Kulturhistorisk museums arkeologer er følgelig i full gang med å sikre kunnskap om treverk og jernproduksjon, slik at utbyggingen kan starte. T.h. sees produksjonshuset som en dyp grop. Myra med trefunnene sees t.v. i bildet. Imellom huset og myren ligger en stor slagghaug. Slaggavfallet viser at det har blitt produsert flere tonn med jern på stedet. Foto: Kristine Ledsten, Kulturhistorisk museum, UiO.
Arkeologene Axel Mjærum og Isak Roaldkvam ser etter bevarte tregjenstander mellom slagg og torv. Foto: Kristine Ledsten, Kulturhistorisk museum, UiO.
En to meter lang, kløyd og tilhugget furustokk. Foto: Kristine Ledsten, Kulturhistorisk museum, UiO.
En av flere neverruller i myren. Trolig har de blitt anvendt til taktekking. Esa Hertell, Kulturhistorisk museum, UiO.
1000 år gamle, velbevarte treredskaper hører til sjeldenhetene i norsk arkeologi. Her holder Axel Mjærum frem en gjenstand som minner mest om en liten spade. Foto: Esa Hertell, Kulturhistorisk museum, UiO.