Hjartøy gjennom 10.000 år: steinalderboplasser – strandtufter og vær – fiskarbonde og oljealder

Feltkurs for masterstudenter i arkeologi ved UiB 2020-2022.

Direkte eksponert mot Atlanterhavet i vest, langt nord i Øygarden kommune, finner vi Hjartøy, eller Hjartøyna som den kalles lokalt. Øya er i dag ubebodd og ikke mer enn 0,8 km² stor, men her finner vi spor etter maritim bruk og bosetning fra steinalderen og helt fram til i dag.

På yttersida av Øygarden er det registrert et stort antall strandtufter, ofte omtalt som fjæremannstufter. Som regel ligger de i små grupper. En av de største konsentrasjonene, ikke bare i Øygarden, men i hele Norge, finnes i Søndre og Nordre Hjartøyvågen på Hjartøy. Her er det registrert hele 38 tufter og 9 båtopptrekk. Denne lille øya gir dermed et vindu inn til en svært lang historie om komplekse samspill mellom hav, klima og samfunn, maritim utvikling og teknologi, erverv, bosetting og økonomi.

Her, i bunnen av Søndre Hjartøyåg befinner det seg innenfor et begrenset område minst fire strandtufter og tre båtopptrekk. Til tross for at Hjartøy ligger helt ute i havgapet sørger tuftenes plassering i landskapet for ly og trygg havn selv i dårlig vær. (foto: Ole Fredrik Unhammer/UiB)

Strandtufter og vær

I forbindelse med utbyggingen av Osebergfeltet og ilandføringsterminalen for olje på Sture på Alvøyna i Øygarden ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på Hjartøy i 1984-85. Disse tok utgangspunkt i registreringer og prøveundersøkelser. I tillegg ble det i forbindelse med et feltkurs i 1987 foretatt ytterligere delundersøkelser i tre strandtufter.

Strandtufter er en lite undersøkt fornminnetype med stort potensial for å frembringe ny kunnskap om maritim historie basert på sesongmessig fiske og fangst. De eldste buene på Hjartøy er trolig i bruk allerede i eldre jernalder for mer enn 1800 år siden, men vi ser er en klar intensivering i aktiviteten i vikingtid (750-1050 e.Kr) før tuftene går ut av bruk i tidlig middelalder (1050-1130 e.Kr). Avviklingen kan kanskje forklares med etableringen av kommersiell tørrfiskhandel og Lofotfisket.

Målsettinger og problemstillinger

Feltkurset vil ha som målsetting å foreta mer helhetlige utgravinger av utvalgte tufter. For å få mer kunnskap om aktivitetene som har foregått her vil vi i tillegg undersøke utenfor og mellom noen av tuftene. Utgravingene vil trolig bidra med ny kunnskap om strandtufter, betydningen av sesongmessige fiske- og fangstaktivitet og økonomi og samfunn i jernalder og tidlig middelalder.

I sammenheng med feltkurset vil det også bli gjennomført en registrering av hele øya for å generere et langtidsperspektiv; fra eldre steinalder fram til og med moderne installasjoner, samt ilanddrevet plast og annet rek langs strendene på øya. Dette vil baseres på prøvestikking for å lokalisere aktivitetsspor i kombinasjon med samtidsarkeologiske granskinger av historiske ruiner og moderne anlegg på øya.

Organisering og gjennomføring

Universitetsmuseet i Bergen har hovedansvar for gjennomføring av feltundersøkelsene, men i tett samarbeid med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Masterstudentene vil gjennom hele prosjektet også involveres i løpende forskningsformidling basert på sosiale media, omvisninger i felt, lokale utstillinger mm.

Hav, liv og samfunn

Resultatene fra feltkurset kommer trolig til å generere et stort og variert arkeologisk materiale. Dette vil utvilsomt ikke bare være med på å løfte fram Hjartøys historie men også de lange linjene vi finner i Øygarden knyttet til maritim mestring, utvikling og teknologi. Fra de små farkostene i begynnelsen av eldre steinalder til Vikingtidens ekspansjoner over Nordsjøen og Atlanterhavet. Videre til middelalderens fiske og tørrfiskhandel, framveksten av den norske kystflåten og frem til dagens aquakultur og offshore-virksomhet. Dette representerer ikke bare et veldig arkiv knyttet til marin økonomi og tilpasning, men også for å belyse hvordan menneskene langs kysten har taklet og sett nye muligheter innenfor de veldige klimaendringene og omskiftelige livsvilkårene som har funnet sted innenfor dette tidsrommet. All plasten som ligger langs strendene på Hjartøy, oljerørene på øya og klimaendringene som møter oss gjør at vi kan sette spørsmålstegn om vi evner å takle dagnes utfordringer like elegant som menneskene som holdt til i Øygarden og på Hjartøy i fortiden?

For oppdatert informasjon følg undersøkelsene på;

Facebook Arkeologi i Vest https://www.facebook.com/groups/642025546531890/

Instagram, Arkeologi i Vest: https://www.instagram.com/arkeologi_i_vest/