For fire uker siden startet NTNU Vitenskapsmuseet å undersøke en lokalitet fra overgangen mellom eldre- og yngre steinalder, ved Hitra Helsetun på Fillan. Prosjektet er en av to undersøkelser på Hitra denne høsten. Det andre prosjektet, ved Fillan transformatorstasjon, er nå ferdig og er belyst i et annet blogginnlegg.
I seinmesolittisk tid (6500-4000 f.kr.) var området rundt Fillanfjorden et smult farvann med små øyer og skjær, lik som i dag. Fillan sentrum lå sannsynligvis under vann, og ville vært et grunt skjærgårdsområde. Et slikt landskap ville ha vært svært attraktivt for menneskegrupper på denne tiden. Her ville det ha vært lett å ferdes med båter og drive fangst av fisk og andre marine ressurser. Kanskje stod også en og annen hjort på menyen.
Lokaliteten ved Hitra Helsetun ligger 24-27moh, på en flate som tidligere har blitt benyttet til landbruksformål. Flaten ligger orientert nordvest-sørøst, mellom to bergrygger og er forholdsvis lettdrenert. Terrenget heller svakt mot sørøst. Mot nordvest er terrenget mer forstyrret av moderne aktivitet, men en må anta at lokaliteten har ligget ved en strand med gode adkomstmuligheter fra sjøveien – både fra nordvest og sørøst – da den var i bruk.
-
- Avtorving pågår. Monica Lunde og Skule O.S. Spjelkavik foran maskinen.
-
- Funnkonsentrasjonen viste seg å ligge på en løsmasserygg mellom de to avgrensende bergryggene. Sentralt i bildet ses også en mørk flekk, omgitt av lysere grå sand. Dette er foreløpig tolket som en tuft, og vi er i gang med å undersøke denne nærmere.
-
- Tuften ses her som en mørk flekk omgitt av lysere sand. Det ligger også større steiner rundt, som kan tenkes å ha en tilknytning til strukturen.
På det høyeste punktet danner løsmassene en rygg mellom de to bergryggene, og det er her vi har den største funnkonsentrasjonen. Det er foreløpig få formelle redskaper i materialet, men vi har funnet noen borspisser, slipte meisler og ellers enkelte retusjerte avslag. Det er forholdsvis få flekker i materialet så langt, noe som stemmer fint med sent SM i området. Kjernematerialet består hovedsakelig av bipolare kjerner, men vi har også en kjølformet kjerne og enkelte uregelmessige kjerner. Under den innledende avtorvingen ble det i tillegg funnet et flott fiskesøkke. Dette var godt bevart, men ble dessverre ikke funnet i en sikker kontekst. Det har stort sett blitt benyttet flint ved redskapstilvirkingen, men det er også noe jaspis, bergkrystall, kvarts, kvartsitt og enkelte ukjente bergarter i materialet så langt.
-
- Slipt meisel. Trolig ikke helt ferdigstilt.
-
- Fiskesøkke
-
- Fiskesøkke (samme som tidligere bilde med målestokk)
-
- Jaspisavslag
Det har blitt funnet jaspis på flere lokaliteter på Hitra, noe som kan antyde et brudd i nærheten eller at dette er et råmaterial som det finnes mye av i løsmassene rundt omkring på øya. Å komme litt nærmere et svare på dette råmaterialets opphav hadde vært en spennende oppgave for framtiden!
Utover gjenstandsfunn har vi en sirkulær forsenkning med tynne kulturlagsrester på omlag 4,2m diameter, som har blitt tolket som en tuft. Denne er vi nå i ferd med å undersøke nærmere, og vi kommer tilbake med mer detaljer om denne senere. Vi har også enkelte tydelig ryddet områder og andre mulige strukturer vi kommer til å undersøke nærmere de to siste ukene av prosjektet.
-
- Eivind M. F. Krag og Kristina Grubisic teller funn og fører ruteskjema.
-
- Torstein S. Bjerkestrand og René Winther i såldet.
-
- Vind og tunge regnskyll er standard tilbehør ved høstlige ekskursjoner til Hitra
-
- Vått, vått, vått.
-
- Eystein Østmoe, Signe Groot og Kristina Grubisic i såldet.
