Både i vikingtiden og i de etterfølgende århundrene var det dverger og tusser som sto for mye av den flotteste smiekunsten, i alle fall om man skal tro myter og sagn. Disse tidvis små smedenes evne til å kontrollere magi, ild og metall gjorde de mektige, viktige, men også skremmende og farlige. I mange av historiene blir de derfor drept.
Tussa Fegge i Smidjeberget
Et av drapene skal ha skjedd på Heggtveit i Kviteseid, der gårdeieren «Vonde Sveinung» ble lei av dvergen/tussa Fegge som bodde i Smidjeberget, en kolle rett ovenfor gårdstunet. I ulike sagnversjoner fortelles det hvordan Sveinung slo den lille skapningen i hjel, ble offer for en fryktelig forbannelse og for Fegges spøkelse.
«Vonde Sveinung» var trolig en reell skikkelse, oppført i kirkeboka fra 1600-tallet. Men hva er ellers sant, og hva er myte? Hvor gamle er egentlig røttene til sagnet, lå det virkelig ei smie ovenfor gården og hvilke metallhåndtverk og krefter behersket i så fall smeden?
Tilfeldigheter førte til at ansatte i Kulturarv ved Vestfold og Telemark fylkeskommune nylig oppdaget slagg på et beite som var i ferd med å bli istandsatt inntil foten av Smidjeberget. Staten ved Riksantikvaren gikk raskt inn og påtok seg utgravningskostnadene. Kunnskapen om smia er derfor nå i ferd med å bli sikret, samtidig som beitet vil kunne tas i bruk som planlagt.
Dvergsmeden og virkeligheten
Ved foten av Smidjeberget har vi nå påvist selve smia, en 2,5 x 5 m stor bygning, som på et tidspunkt brant ned til grunnen. Utenfor bygningen ligger smieslagg og spor etter flere esser. Funnene vil gjøre det mulig å få nokså presise dateringer (C14-dateringer), samt at vi vil få vite mye om hvilke metaller som ble bearbeidet og hvordan arbeidet ble utført. Og ikke minst gir utgravningen en unik mulighet til å utforske forholdet mellom myter og virkelighet.
Smietuften måler 2,5 x 5 meter. Til venstre ses brent syllstokk. Nederst i høyre hjørne av tuften et rektangulært lag med røstet malm. Malmlagre forbindes vanligvis med jernproduksjon. Det er derfor tenkelig at den videre utgravningen vil avdekke at det også har blitt produsert jern på plassen. Foto: Christian Lindh, KHM.
Esser i nedkant av smietuften. Bergveggen bak er foten av Smidjeberget. Smieområdet ligger dermed kloss på tradisjonslokaliteten. Foto: Christian Lindh, KHM.