Fra null til gull – ei smedgrav på Harkmark

Like før påske i år ble det funnet flere godt bevarte våpen og redskaper på Harkmark i Vest-Agder. Deler av det som var antatt å være en naturlig ansamling av jordmasser inntil store blokker med grunnfjell skulle fjernes ved dreneringen rundt et hus, og det var i løsmassene herfra grunneier plutselig så en tang; deretter en øks, og ved nærmere ettersyn fant han også deler av et sverd og et spyd. Fylkeskonservatoren ble varslet og gjennomførte raskt en befaring. Basert på gjenstandene, samt funn av kull og brent beinfragmenter, fastslo arkeologene fra fylkeskommunen at jordhaugen var en grav fra vikingtid. Ved befaringen ble det også funnet noen keramikkskår. Dette finnes som oftest ikke i graver fra vikingtiden, så det kunne altså være flere graver i haugen. Siden dette var et mindre privat tiltak tar Riksantikvaren alle omkostningene i forbindelse med sikringsutgravningen, som har holdt på siden 3. juni og ferdigstilles i disse dager av Kulturhistorisk museum.

Figur 1: 3D-modell av kjernerøysa. Denne har blitt forstyrret i vestlig retning,  og lå akkurat hvor profilene møter hverandre på figur 2. 

At det ble påtruffet en grav fra vikingtiden der, er i seg selv ingen overraskelse. Det er registrert flere gravhauger i nærhet, og bare i løpet av utgravningen ble ytterligere en gravhaug registrert omtrent 100 meter fra der vi graver, også denne med funn av øks fra vikingtid. I tillegg er området generelt rikt på kulturminner, med registrerte bosetningsspor og funn av importvarer – en indikasjon på Harkmark som sannsynlig handelssentrum og havneområde.

Gravhaugen har nok vært rundt 10 meter i diameter, hvor 1,5-2 meter av den vestlige delen ble fjernet før man visste det var en gravhaug. I tillegg til denne forstyrrelsen, fremkom det tidlig både informasjon og tegn på at gravhaugen har vært utsatt for andre forstyrrelser, sannsynligvis rundt midten av 1900-tallet. I løpet av utgravningen har det vist seg at denne forstyrrelsen sannsynligvis ikke har berørt selve sentralgraven og ikke brutt brannflaket under jordhaugen, men i større grad lagt til jordmasser. På grunn av usikkerheten rundt ulike inngrep, så vel som muligheten for flere gravminner, valgte vi å kjøre fotogrammetri som primær visuell dokumentasjonsmetode. I første omgang var det tiltenkt som tids- og ressursbesparende, men det har vært nyttige verktøy under selve utgravningen. I tillegg vil de være viktige i den kommende etterarbeidsfasen, men kan også brukes til etterprøving og vurdering av de avgjørelser og tolkninger tatt fortløpende i felt.

Figur 2: 3D-modellene for den første og den tiende dagen med utgravning. På sistnevnte ses tydelig steinpakningen, hvor all keramikken er funnet, her skimtes også deler av kjernerøysa fra vikingtid. Den store steinen i profilen har falt  ned på figur 1, men lå hvor kullet er synlig der. 

For selve gravingen av haugen har vært en liten nøtt – for hvordan den faktisk skulle graves måtte ikke bare ta hensyn til forstyrrelsen i vestlige del, men også til den naturlige topografien. Det stakk opp større blokker med grunnfjell i den østlige delen, og var fem større stubber med massive rotsystemer over haugen. For å få informasjon om dimensjon og oppbygging, forholdet til eventuelt flere gravminner og forstyrrelsene, var det viktig å treffe korrekt i forhold til disse. Heldigvis hadde ingen av trærne forstyrret gravhaugen nevneverdig, og flere kunne fjernes uten å etterlate (altfor) store sår. I tillegg viste det seg at det var fylt igjen med større stein mellom steinblokkene, og at topografien var brukt for å gjøre gravhaugen større. Nå som utgravningen nærmer seg ferdigstilling har vi fått klarhet i at gravminnet fra vikingtid er ei smedgrav med en forholdsvis godt intakt kjernerøys, hvor det det i tillegg til gjenstandene funnet av grunneier, blant annet har blitt funnet flere nagler, dekorative kobberbeslag, meisel, hammer, flere pilspisser og kniver, for å ikke glemme det vi tror er resten av sverdet og to stykker tvinna gulltråder, muligens øreringer med en smeltet perle i (!). I tillegg er det en lang rekke svært korroderte gjenstander og fragmenter, her kan forhåpentligvis røntgen gi noen svar.

Figur 3: In situ bilde av noen av pilspissene, og en del av et lite bryne fra kjernerøysa

Figur 4: Til venstre: en av de svært godt bevarte pilspissene fra grava. Til høyre: de to gjenstandene med tvinna gulltråder. Det synes ikke så godt på bildet, men det kan virke som det er smelta perler i massene innenfor trådene.

Alle gjenstandene lå i en kjernerøys med tre større ujevne steiner og steinlegging av mindre steiner rundt, som til sammen hadde en diameter på 1,5 meter. I denne var det også store mengder brente bein, og det blir spennende å se hva osteologiske analyser kan fortelle oss mer om den gravlagte – både med tanke på antall individer, mennesker og eventuelt dyr, så vel som kjønn og alder. Grava fra vikingtid har lagt over og delvis i en større steinpakning hvor all keramikken er funnet – minst tre ulike kar, hvorav ett har negledekor. Først trodde vi at dette også var restene etter det eldre gravminne, som basert på keramikken sannsynligvis er romertid-folkevandringstid. De siste dagene har vi derimot også åpnet opp for at dette er del av dyrkingslag. Det er funnet både enkelte keramikkskår spredd i steinpakningen, men også to tydelige konsentrasjoner og en mindre ansamling. Utover dette er det derimot ingen funn i laget – enn så lange – så her kan vi kanskje få svar fra mikromorf- og pollenprøver. Det er derimot noen få dager igjen av utgravninga på Harkmark, og ingenting er klart før siste bøtte er ferdig såldet.

Figur 5: Grunneier fant deler av et sverdblad, og her tas det preparat av det vi tror er hjaltet og deler av bladet. Dette var svært korrodert, og hadde også mye beinmateriale sittende fast.