Utgravningssesongen på Foss i Melhus er over, og karbondateringsresultatene har allerede kommet. Da er det på sin plass med en foreløpig oppsummering av de mest spektakulære funnene vi har gjort i år.
Rett nord for dagens tun på Foss Lian fant vi rester av et lite grophus, en bygning der gulvet har vært gravd et stykke ned i bakken. Dette er det eldste av de dokumenterte husene på gården, med flere dateringer rundt overgangen 700/800-tallet. Jordveggene under bakkenivå har vært støttet opp på innsida av en kasse av smale, liggende trestokker. De bevarte stokkerestene var helt forkulla, og viser at huset må ha brent. Inne i huset, som hadde en gulvflate på rundt 2,5×2,7 m, ble det funnet en rekke vevlodd av stein. Disse har tilhørt en såkalt oppstadved, en vev som har stått lent opp mot veggen, med renningstrådene hengende fra en bom øverst, og lodd for å holde trådene stramme nederst (se NTNU Vitenskapsmuseets video om Vevstua på Foss). De fleste av vevloddene lå igjen langs sørveggen i huset. Veven har nok stått akkurat her da huset brant.
Rester av grophus fra 7-/800-tallet. Arkeolog Syver Smukkestad sitter midt i tufta. Det nordlige grophuskuttet ses i forgrunnen, og rester av sørveggen ses i bakgrunnen. Foto: Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet.
Rester av sørveggen i grophuset, med vevlodd. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet.
I lagene over grophuset ble det funnet flere små groper og ansamlinger med mye smieavfall, som smieslagg, essekaker og småbiter/fragmenter av jern. Det ble også påvist en firkanta steinsetting som tolkes som et essefundament. Rester av brente planker og rødbrent sand over essefundamentet og smiegropene tyder på at det har stått ei smie her, som også har brent. Dateringene knytta til smieaktiviteten ligger på 11- og 1200-tallet.
Noen få meter nordvest for grophuset og smia ble det påvist rester av flere bygninger oppå hverandre. Det øverste og yngste huset har hatt et gulvareal på rundt 6×6,5 m, og har vært lafta. Gjenliggende syllsteiner og restene av en brent syllstokk viste tydelig hvor veggene har gått. Rett utafor det sørlige hushjørnet lå en svær steinhelle som viste seg å ha en rekke små, tilvirka groper i overflata. Gropene kan være såkalte skålgroper, som går tilbake til bronsealderen, men hella må ha blitt plassert akkurat her langt seinere, og tolkes som dørhella til huset (se innlegget Gårdstunsnytt fra Foss Lian, fra juni i år). Dateringene knytta til dette huset ligger på 11- og 1200-tallet – samtidig med den påviste smieaktiviteten noen meter unna, og på den tida middelalderkirka på Foss stod rett nord for tunet (se omtale av kirkestedet i inlegget Feltoppstart midt i smørøyet). Et tydelig brannlag lå delvis innunder veggpartiet til det yngste huset. Det samme gjorde et ildsted med et rektangulært kammer av stående steinheller. Både brannlaget og ildstedet har flere dateringer fra rundt 1000 til 1150 AD. Den nøyaktige utstrekninga til bygningen(e) som har stått her i denne fasen er usikker. Mangelen på stolpehull kan tyde på at dette også var en lafta bygning.
Rester av flere bygninger oppå hverandere, fra 10-/1100 og 11-/1200-tallet. Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet.
Graving i det flerfasede tuftområdet. Sporene etter brent syllstokk fra den yngste fasen i forgrunnen. Brannlaget innenfor hører til en eldre fase. Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet.
Bunn av oppmurt hjørneildsted til høyre, svær grop med funn av kvernstein til venstre. Både ildstedet og gropa har dateringer til 10-/1100-tallet. Foto: Skule O. S. Spjelkavik, NTNU Vitenskapsmuseet.
En rekke store groper ble undersøkt innen og rett utafor den flerfasede hustomta. Foreløpig er det ikke så godt å vite hva slags funksjon disse gropene har hatt, men i den østligste av gropene, rett utafor hustomta, ble det blant annet funnet en pilspiss av jern, og i et stolpehull tett inntil gropa ble det funnet et flott trekanta beslag av bronse, med tre slangelignende figurer som henger sammen i haleenden. Trekull fra stolpehullet ble datert til rundt 1020-1150 e.Kr., mens kull fra den store gropa ble datert til rundt 770-890 e.Kr. Foreløpig har vi ikke lyktes med å finne klare paralleller til dette funnet. Det ser ikke ut til å være i noen typisk norrøn stil. Kanskje kom det til Foss gjennom en av Vikingtidas vidtrekkende plyndringstokter?
Beslag meds slangelignende figurer, funnet i stolpehull datert til vikingtid eller tidlig middelalder. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.