To svært ulike gravhauger

Haug 1
I den sørlige haugen ble det påvist tre kremasjonsbegravelser som lå på linje øst-vest. Begravelsene kan knyttes til det nedre steinlaget, i hva som framstår som utgangspunktet for den lange sekvensen av sorterte lag omtalt i forrige innlegg. En begravelse var anlagt i hver sin ende av steinlaget, mens den tredje begravelsen lå i sentrum av steinlaget. Lengst øst lå de brente beinene fra et voksent individ spredt sammen med fem glassperler, en beinkam og skår fra et fint punktdekorert kar fra perioden 300-550 e.Kr. Grava i vest framsto kun som en jordlomme mot enden av steinlaget. Det ble her funnet brente bein, leirkarskår, et dekorert spinnehjul og tre glassperler med artig form da vi antar at de har vært med på likbålet og således er deformerte av høy varme. Kullaget i sentrum av anlegget var anlagt direkte oppå det nedre steinlaget og forekomsten av skjørbrente stein forteller oss at det må ha vært brent på stedet. I kullaget ble det funnet to glassperler og en rund stein av kvarts. Anlegget tolket som sporene etter en begravelse betraktes som svært spennende da det på en og samme tid peker mot to svært ulike måter å behandle de døde på. Det kompakte kullaget og de skjørbrente steinene indikerer kremasjon på stedet, mens gravgjemmets langstrakte form kunne rommet en ubrent begravelse. Samtidig kan vi ikke utelukke at flere individer kan ha blitt kremert i sentrum av anlegget før restene har blitt samlet opp og spredt utover andre steder, slik som begravelsene funnet i endene av steinlaget.

Det nærmer seg bunnen av haug 1 og det nedre steinlaget med toppen av kullaget i sentrum. Sjekk ut den tøffe runde steinen lengst sør i haugen.

Kullaget i sentrum av haug 1 viste seg å være anlagt direkte oppå det nedre steinlaget. To begravelser var anlagt i hver sin ende av det samme steinlaget.

Haug 2
Den nordlige haugen, haug 2, viste seg å romme tre suksessive gravanlegg. Det eldste anlegget var bygd opp av relativt små, runde steiner iblandet laus jordmasse. Anlegget var anlagt over en øst-vest orientert grusrygg som skiller seg kraftig ut fra den ellers plane undergrunnen i området. Et halvsirkelformet anlegg var deretter konstruert på nordsida av grusryggen, og det var tydelig at de fint anlagte kantsteinene i sørlig ytterkant var skåret ned i den eldre haugen. Den yngste fasen besto av ei røys med diameter på 13 meter som dekket de to eldre gravanleggene.

De to eldste fasene i haug 2. Den eldste haugen er karakterisert av mindre steiner som fortsetter inn under det halvsirkelforma anlegget. Sistnevnte har ei rett linje av kantsteiner mot sør og en ellers noe ujevn, halvsirkel av kantsteiner og store steiner anlagt på nordsida av kammeret. Det mørke omgivende laget markerer avgrensinga av det øverste anlegget (se neste bilde).

Den øverste røysa som dekket de eldre anleggene i haug 2. Kammeret er sentrert i røysa.

Haug 2 har rommet minst to begravelser. I sørlig del av den eldste haugen ble det funnet spredte brente bein og leirkarskår. Analyse av de brente beina vil kunne fortelle oss om det kan være tale om flere personer, men inntil videre kan et eldre individ identifiseres ut fra et skallefragment. Det var tydelig at det 3,3 meter lange gravkammeret i haug 2 var forstyrret. Øvre del var dekket av mindre steiner nedrast fra den øvre røysa, og spesielt midtre del var preget av omrota masser og glasskår. Kammeret antas å ha vært bygget for å romme en skjelettbegravelse, men det sure jordsmonnet på Vestlandet gir dårlige bevaringsforhold for ubrente bein slik at det sjeldent finnes bevarte rester etter skjeletter. I østlig ende ble det funnet en fragmentert nøkkel av bronse og spannformet keramikk som kan tidfestes til perioden 300-550 e.Kr. Gravkammeret knyttes til det halvsirkelforma anlegget, men det holdes også som sannsynlig at kammeret kan ha blitt gjenbrukt i den yngste fasen da kammeret utgjør sentrum i den øvre, største røysa.

Til høyre ses grusryggen som den eldste fasen i haug 2 er anlagt over. Den eldste fasen er gravd bort i mellomrommet mellom profilet og rekka av heller som markerer avgrensinga av det halvsirkelforma anlegget. Både kantsteinene og kammeret er anlagt oppå den eldste fasen preget av mindre steiner.