Gravhaug. I Sørlia lå to gravhauger som kom i konflikt med veitraseen. Begge disse ble gravd ut, den ene i 2002 og den andre i 2003. Gravhaugen som ble utgravd i 2002, (haug 1), var ca. 18 meter i diameter og mellom 2–3 meter høy. Ikke av de største gravhaugene, men større en de fleste. I utgangspunktet vet vi svært lite om hva som er i en slik haug. Det vi med rimelig sikkerhet kunne si var at haugen kunne dateres til jernalder. Variasjonen i gravskikken er imidlertid så stor i denne perioden at det var vanskelig å spå hva haugen skjuler.
Deler av haugen hadde vært utsatt for inngrep. Under torva lå et steinlag, antagelig utkastet fra plyndringsgropa i toppen av haugen. Dette betyr at i haugen har en såkalt kjernerøys. I den utkastete massen ble det funnet jernnagler. Naglene (totalt 300 stk.) stammet fra en båtgrav. Treverket var forsvunnet, men måten naglene lå på viste at det hadde ligget en båt i toppen av haugen. Båten var lagt på en røys bygget på et tidligere tidspunkt. Sammen med båtnaglene ble knuste rester av en skoldbule funnet, som kan dateres til 800-tallet. Båtgraven bar en sekundærgrav fra yngre jernalder, og en eldre primærgrav lå lenger ned i røysa. Det ble også funnet en øks.
Båtgraven var en relativt rik grav med bl.a. sverd, spyd, enda en skjoldbule, flint, et mulig ildstål, flere pilespisser og en liten ringspenne av bronse. Det flotteste var likevel en skålvekt i bronse, svært godt bevart på tross av 1100–1200 år i jorden.
Deretter ble den opprinnelige røysa rensket frem, da det var påfylt både stein og løsmasser i forbindelse med nedleggingen av båten. Primærrøysa lå under båtgraven fra vikingtid. Denne røysa var mindre enn forventet, men ikke mindre spennende! Den var utstyrt med en såkalt fotkjede ved kanten av røysa. Også nedenfor kjeden lå det stein tilsynelatende i et mønster. I toppen av røysa kom det frem et lite gravkammer. I tillegg til den «nye» røysa under viktigtidsgraven ble det avdekket en skjelettgrav under flat mark. Også denne graven lå under vikingtidsgraven, men ved siden av den eldre røysa. I skjelettgraven ble det ikke funnet gjenstander. I urnegraven i toppen av røysa lå det brente bein og fragmenter av en kam og et spinnehjul. I sentrum av røysa ble det funnet nok en skjelettgrav. Den døde hadde fått med seg en spenne og noen andre småsaker datert til slutten av 100-tallet. Haugen i Sørlia viste seg å være svært innholdsrik med en båtgrav fra vikingtid, en urnegrav fra yngre romertid (300-tallet e.Kr.), og to skjelettgraver, hvorav den ene kan dateres til sen 100-tall/tidlig 200-tall. I tillegg ble det funnet kokegroper som vanligvis tolkes som bosetningsspor.
Prosjektansvarlig var Geir Grønnesby.