No livnar det i lundar, no lauast det i li, og Kulturhistorisk museum har startet feltsesongen. Med andre ord er våren definitivt kommet for å bli, i alle fall til sommeren tar over.
Vi fortsetter omtrent der vi slapp med E39 Kanten, og beveger oss i år vestover og fremover i tid, langs traseen for ny E39 i retning Lyngdal.
Mens vi i fjor jobbet tett sammen på fire lokaliteter innenfor et relativt lite område nært Mandal, skal vi i år undersøke hele 14 lokaliteter, spredt over et område på 26 km, fra Lauvstø i Lindesnes i øst til Gullknuten i Lyngdal i vest. Disse lokalitetene er hovedsakelig konsentrert rundt anlegg fra jernalder-middelalder, men det er også innslag fra eldre perioder. Så langt har vi startet arbeidene på fire av lokalitetene: Lauvstø, Bjerland, Loppeneset og Haugågeren.
Lauvstø
Lengst øst i årets undersøkelsesområde ligger Lauvstø. Den lille lokaliteten består hovedsakelig av kokegroper og mulige graver, men det er også registrert spor etter dyrking i form av rydningsrøyser og dyrkingslag. Så langt vet vi at noen av strukturene stammer fra førromersk jernalder og eldre romertid, men også spor etter nyere og eldre tids aktivitet er til stede på Lauvstø. En gammel postvei går over lokaliteten. Denne kulturminnetypen går som en rød tråd gjennom fylket, og binder mange av våre lokaliteter sammen.
Figur 1: Retusjert flintstykke fra Lauvstø. Foto: A. H. Søbakken/KHM.
I løpet av den første uken har vi metallsøkt området, noe som har resultert i funn av mer moderne, men like fullt interessante gjenstander, som mynter fra 1800-tallet. Selve utgravning av lokaliteten har startet denne uken, og det har blitt påvist flere kokegroper, men det har også blitt gjort flintfunn (Figur 1).
Bjerland ødegård
Ikke langt fra Lauvstø ligger Bjerland, en ødegård fra middelalder. Lokaliteten ligger i en smal, steinete dalgang, rett sør for Moslandsvatnet. Oluf Rygh nevner at gården er kjent i 1492 og som ødegård allerede i 1502, men foreløpige dateringer fra fylkeskommunens registreringer tyder på at anlegget var i bruk allerede i høymiddelalderen (1120–1284). I dag er de eneste synlige sporene etter gården dyrkningsflater og en rekke veifar, samt veggvoller tilhørende et langhus. Huset er beskrevet som «et stolpehus av jernalders type» i registreringsrapporten, og med tanke på de dateringene vi har, må vi si at vi er veldig spente på den kunnskapen om middelalders byggeskikk denne lokaliteten kan gi oss. Bjerland ser ut til å representere et helhetlig gårdsmiljø fra middelalder, med både hustuft, veifar og dyrkningsflater, og slike helhetlige miljøer er sjelden blitt undersøkt i Sørøst-Norge.
Figur 2: Dalgangen opp mot Moslandsvatnet. Kulturminnene på Bjerland er markert med rødt. Nederst i bildet ses hustuften med tilhørende veisystem. Lenger opp ses området med dyrkningsflater, mens gravrøysen og nærliggende hulveisystem ses på andre siden av dagens vegfar. Foto: S. Kristensen/KHM.
I tillegg til ødegården fra middelalder omfatter lokaliteten også en gravrøys fra folkevandringstid. Røysen hever seg knappe 35 centimeter over bakken og ligger på en granbevokst flate et stykke nordvest for hustuften. Vi håper den gjenvokste, steinete flaten skjuler flere kulturminner som i dag ikke er synlige på overflaten. Kanskje vil vi til slutt sitte med heltrukne linjer fra folkevandringstid til senmiddelalder?
Så langt har vi metallsøkt området, og startet avdekkingen av gravrøysen.
Gravfeltene på Loppeneset og Haugågeren
Et godt stykke vestover ligger lokalitetene Loppeneset og Haugåkeren, som begge er registret som gravfelt.
Så langt har vi begynte å maskinelt flateavdekket begge lokalitetene. På Haugåkeren har vi funnet igjen de registrerte steinpakningene tolket som mulige flatmarksgraver, så vel som en ytterligere steinpakning og flere sannsynlige stolpehull. Fra registeringa ble en av steinpakningene datert til tidligneolitikum (3800-3300 f.Kr.), noe som passer godt overens med traktebegerkulturens steinlagte flatmarksgraver. Flatmarksgraver er derimot en gravtype som var vanlig gjennom store deler av forhistorien. På nabolokaliteten Loppeneset, liggende ca. 100 meter unna Haugåkeren, er det for eksempel registrert åtte mulige gravminner, derav fem som kan være flatmarksgraver. De andre gravminnene består av en 4,5 x 7,5 meter haug hvor det ble funnet flere keramikkskår, sannsynligvis tilhørende et hankekar fra yngre romertid eller overgangen folkevandringstid (400-570 e.Kr.), samt en mulig branngrav hvor det også ble funnet keramikkskår, og en mulig overpløyd gravhaug. I tilknytning til sistnevnte ble det funnet en bronsefibula fra romertid (Kr.f.–400 e.Kr.). I dette området har vi også funnet flere stolpehull og en mulig steinsatt nedgravning.
Figur 3: Bronsefibula funnet i forbindelse med registeringa på Loppeneset. Foto: Konservering/KHM.
Vi går med andre ord 11 spennende uker i vente på Sørlandet!