Jernaldergårder i Søgne

Høsten 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum i Oslo utgravninger flere steder langs traséen der det skal bygges ny E39 gjennom Søgne kommune. Det ble først og fremst funnet spor etter bygninger og aktiviteter på og rundt gårder som har stått på Tangvall og Klepland, sannsynligvis i jernalderen.

Det er tidligere gjort arkeologiske undersøkelser i kommunen av graver fra bronse- og jernalderen. Flere av disse har ligget langs Søgneelva, et større vassdrag som starter nesten 30 km lenger nord i fylket og renner ut i Søgne, og det kan sies å være en konsentrasjon rundt Klepland, et gammelt gårdstun like nordøst for Tangvall langs dagens E39. I samme område skal man ifølge de historiske kildene ha holdt ting her i middelalderen, sannsynligvis også langt tidligere, og flere hellere skal ha vært brukt til å huse og underholde dem som deltok. Derimot er få spor etter bygninger og gårder fra bronse- og jernalderen kjent. Da fylkeskommunens forundersøkelser viste at det kunne ligge flere bosetninger under den nye E39-traséen, fikk man derfor forhåpninger om å få en ny puslespillbrikke til Søgnes historie på plass.

Over en periode på ti uker undersøkte tolv personer fordelt på tre gravelag sju lokaliteter. Langs dagens E39 gjennom Tangvall ble det funnet ett lite hus og ardspor. En liten ovn kan tyde på at det er blitt laget keramikk ved huset. På Klepland ble det funnet to små hus, en konsentrasjon med tre små hus og ett større langhus. Rundt husene ble det avdekket dyrkningsspor og kokegroper. Samtlige av husene var tre-skipede, det vil si at taket har blitt holdt oppe av to rekker med trestolper, som danner tre avlange rom mellom stolperekkene og stolperekkene og ytterveggene. Gropene der disse stolpene var satt ned i bakken er vanligvis de eneste gjenværende spor etter huset. Helt siden slutten av steinalderen har dette vært en utbredt form for boliger i Norge.

De små husene som ble funnet på Tangvall og Klepland besto av 4 par stolpehull etter takbærende stolper, mens det store hadde minst 8 par og var mellom 20 og 25 meter langt. I flere av stolpehullene var det tydelige stolpeavtrykk, men vi fant ingen spor etter veggene. Nærmere analyser av for eksempel innholdet i stolpehullene vil forhåpentlig kunne gi svar på hvordan aktiviteten i huset har vært organisert. Funn av jernslagg, keramikk og korn ble gjort rundt samtlige av husene, og kan fortelle oss noe om hvilke aktiviteter som foregikk på gården.

Det er påfallende at seks av de åtte husene var cirka like lange og brede, og var konstruert med like mange par takbærende stolper. Det er også knyttet en viss usikkerhet til tolkningen av det ene store langhuset, som kan være to hus med igjen fire par stolper. Er dette tilfeldig, eller er det en standardisering som følge av funksjon eller som følge av at noen i samfunnet har regulert hvor store hus man har kunne bygge?

En av hellerne ovenfor Klepland ble også undersøkt i forbindelse med prosjektet. Her var det rester etter minst et dusin kokegroper, samt en del keramikkskår. Helleren ligger under en stor flyttblokk, men har neppe vært stor nok til å huse mange overnattingsgjester. Derimot kan kokegropene og keramikken tyde på at festmåltider for deltakere ved tinget er blitt tilberedt og kanskje inntatt her.

Etterarbeidet tok til denne vinteren og fortsetter utover våren. Først da få vi svar på hvordan alle puslespillbrikkene passer sammen. Når var bosetningene i bruk? Sto noen av husene samtidig eller var de fordelt utover i tid? Og ble de bodd i samtidig, før eller etter gravene på langs Søgneelva og aktiviteten i hellerne?