E18 Rugtvedt-Dørdal

Første halvdel av årets sesong på E18 Rugtvedt-Dørdal er ferdig og to velfortjente ferieuker er unnagjorte! I dag går vi i gang med de siste elleve ukene av årets sesong.

Vi graver for tiden i fire områder, og finner spor etter aktivitet fra store deler av Telemarks forhistorie: Fra sein tidligmesolitikum til jernalder. Samlet gir dette et verdifullt innblikk kystbosetningens utvikling.

Av årets 20 lokaliteter kan 19 dateres til steinalderen. De fleste steinalderlokalitetene var antatt å ha vært strandbundet under hovedbruksfasen, og dette er langt på vei bekreftet av de foreløpige undersøkelsene. Resultatene vil bli viktige for å forstå hvordan mennesker har utviklet og tilpasset seg til en kystbasert livsstil, samt belyse variasjonen i bruken av et lite landskapsområde gjennom hele steinalderen.

Ved Hydal undersøkes fem små, velavgrensede flater. Funn som pilspisser, kjerneøkser og avfall fra økseproduksjon peker mot slutten av tidligmesolitikum (ca. 9000-8000 f. Kr.), altså siste del av den første bosetningsfasen etter istiden. På Hegna vest pågår undersøkelser av fire lokaliteter datert til mellommesolitikum, til ca. 8000 f.Kr., og i området Hegna øst graves sju mellom- og seinmesolittiske lokaliteter datert mellom 8000-5000 f. Kr.

Lokalitetene har varierende utseende og funnsammensetning. Foreløpig er det kun funnet littisk materiale, og dette begrenser muligheten til å forstå hele spekteret av aktiviteter som har foregått i steinalderlandskapet. Til gjengjeld finnes funnkonsentrasjoner etter menneskers opphold som vitner om ulike hendelser og gir interessante øyeblikksbilder. Noen lokaliteter er svært funnrike med spor etter flekkeproduksjon og variert redskapsbruk. Andre har få funn, og det er vanskeligere å tolke hva aktivitetene representerer. Nærmere studier av flintmaterialet vil kunne belyse nyanseforskjeller mellom og innad på lokalitetene.

Det har også blitt avdekket flere ildsteder, kokegroper og steinpakninger, og spekulasjoner rundt alderen på disse er i full gang. Vi forventer dateringer som spenner fra mellommesolitikum og inn i jernalderen. Det dukker nemlig også opp yngre innslag flere steder, blant annet keramikk og neolittiske pilspisstyper. Det er med spenning vi nå går i gang med å undersøke disse funnene. Vi håper dette vil by på mer informasjon om den neolittiske bosetningen i Oslofjordområdet. I løpet av denne perioden er samfunnet under endring og de gamle kystlinjene er ikke like viktig for bosetningen som i eldre tider.