I forbindelse med bygging av et leilighetskompleks i Aure sentrum (Sykkylven) har Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen nå utført utgravninger på lokaliteten med Askeladden ID nr. 178604.
Det aktuelle planområdet ligger inne i Aure sentrum (Brunstadtomta), og kan beskrives som en planert grusplass med bebyggelse på alle sider, ca. 250m². Utgravningen foregikk i tidsrommet 05.08.2019 – 23.08.2019.
Inne på planområdet var det tidligere funnet spor etter forhistorisk bosetningsaktivitet, i form av stolpehull, grøfter, diverse groper, mm, registrert av Fylkeskommunen i Møre og Romsdal.
Ved prosjektets oppstart var det forventet å finne et sterkt forstyrret område. Dette bildet ble også delvis bekreftet. Stratigrafien var kraftig omrotet av tidligere anleggsarbeid, og undergrunnen var flere steder gravd vekk og fylt igjen med grus. Til tross for dette fantes det spredte flekker med bevart undergrunn, og arkeologiske strukturer.
Under utgravningen ble det avdekket deler av to forhistoriske hus. Et av disse husene har tidligere blitt datert av Fylkeskommunen i Møre og Romsdal til 80 – 240 e.kr, Romersk jernalder. Deler av en langside, hjørne, og en kortside ble avdekket og utgravd. En kan regne med at dette vil ha utgjort minimum en fjerdedel av det opprinnelige huset, men at det sannsynligvis har vært en del større.
Figur 1: Oversikt over det utgravde langhuset.
Langhuset kan beskrives som særdeles velformet. Det ble funnet rekker med stolpehull etter både vegg og takstolper, med gode bevaringsforhold. Særlig stolpehullene fra den takbærende konstruksjonen var godt bevart. Her fantes nesten helt intakt steinpakning med 50-60 cm dybde, og rektangelformede hulrom på ca. 20×40 cm. I bunn var også rester etter trevirke i samtlige stolpehull.
Figur 2: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe, med intakt steinpakning.
Figur 3: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe. I bunn kan rester etter stolpen som en gang stod her skimtes.
I ett av stolpehullene var selve takstolpen delvis bevart nederst, med intakt trevirke. Den har vært tilhugget en rektangulær form, med dimensjoner på ca. 20×40 cm.
Figur 4: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe. I midten kan stolpen sees, delvis bevart.
Videre fantes det også rester etter et annet hus. Bevaringsforholdene var her verre, og de stolpehullene som ble funnet var i dårlig forfatning. Likevel ble stort sett hele husets nordlige halvdel avdekket, med tilhørende stolperekke etter ytterveggen. Huset har enda ikke blitt datert. Det kan likevel antas at konstruksjonen stammer fra en tidligere periode, da bygningens dimensjoner og kompleksitet kan tyde mot dette, ut fra analogier til forhistoriske hus andre steder i Norge.
Figur 5: Oversiktsbilde over det andre huset, stolpehull etter ytterveggen markert.
Etterarbeidet for prosjektet er nå godt i gang. Oppsummert så har utgravningen vært svært informativ når det gjelder byggeskikk fra forhistorisk tid, til tross for dels dårlige bevaringsforhold.
Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder), Kristoffer Hillesland (Feltleder), Cecilia Falkendal (Innmålingsansvarlig).
Det ble på 1950-tallet gravd ut flere tomter, veiutbygging og under dette arbeidet ble det unnlatt å varsle om dette til gjeldende instanser og myndigheter. Dette forekom flere steder i Aure sentrum, og dette var en ukultur som også ble forsøkt gjennomført på 1980-90 tallet under utgraving ved Sykkylven kirke. Arkeologer ble regelrett forsøkt sabotert for å hindre at utbygging av sentrum skulle bli forsinket av utgraving. Uvitenhet og hensynsløs oppførsel av politikere er ikke noe nytt, men sjelden har jeg vært vitne til så direkte inngripen.