På Bokn er vi nå inne i vår fjerde uke på lokalitet 2, hvor vi graver ut en boplass fra eldre steinalder. Den innledende fasen med opprigging av såldestasjon, avtorving og andre forberedelser er over, og vi er i gang med gravingen. Vi finner mange og fine funn, ikke minst av bergkrystall. Nå er ikke bergkrystall uvanlig å finne på en steinalderboplass, men mengden er oppsiktsvekkende. Det har tydeligvis vært et populært råstoff her på Bokn.
Bergkrystall er et vannklart kvartsmineral av kiselsyre utviklet i prismeform. Krystallene dannes som geometriske søyler i hulrom og sprekker i berget, i såkalte druser. Bergkrystall ble brutt fra åpne forekomster gjennom hele forhistorisk tid, men særlig i steinalderen. Det er et relativt godt egnet råstoff til redskapsbruk. Bergkrystall har samme hardhet som flint, men det spalter noe mer ujevnt og er mindre forutsigbart. I eldre steinalder ble mineralet først og fremst brukt til eggredskaper som mikroflekker, skrapere og borspisser.
Mikroflekke og mikroflekkekjerne av bergkrystall funnet på Bokn.
Mot slutten av steinalder og i eldre bronsealder brukte man råstoffet til å lage flateretusjerte pilspisser. Det er pilspisser hvor hele flaten er slått og bearbeidet. Disse er ofte meget forseggjorte. Senere i vikingtid ble bergkrystall slipt og brukt som perler og amulettsteiner.
Personlig synes jeg bergkrystall er et av de flotteste råstoffene man tok i bruk for å lage redskaper i steinalderen. Flinten har en tendens til å falme gjennom tidens løp, den patineres og påvirkes av miljøet den ligger i. Bergkrystallen er ofte like glassklar og fin i dag som den var da den ble slått for tusenvis av år siden. Den har på mange måter et ferskt preg over seg.
Forestillingene rundt bergkrystallen har vært mange. Den romerske naturforskeren Plinius den eldre trodde bergkrystall var is frosset for bestandig. Bergkrystall blir også kalt «dvergstein» eller «torebløyg» og har i senere folketro vært tillagt magiske egenskaper. Lignende forestillinger har også vært utbredt blant naturfolk i de fleste verdensdeler. Inn forbi alternative miljøer i dag er bergkrystallen kjent for sine helbredende egenskaper. Dette er kanskje forestillinger som kan spores helt tilbake til steinalderen. For bergkrystallen fremstår med sine seks kanter og glassklare fremtoning som helt spesiell, ja, nesten litt magisk.