Av Peter Bjerregaard, Utstillingsrådgiver, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
På Koloniseringsprosjektets åpningsseminar i oktober 2013 ble det besluttet at prosjektet skulle ta for seg tre temaer i de planlagte workshops: tverrfaglighet, sanselighet og publikumsinndragelse. Tanken var at disse tre elementer i utstillingsarbeidet potensielt kan bidra til å skape ny kunnskap. På workshoppen i Trondheim tok vi for oss det første av disse temaene, ‘Tverrfaglighet’.
Workshoppen var delt opp i to deler; på den første dagen hadde vi presentasjoner og diskusjoner og på den andre dagen gikk vi ut på gulvet og arbeidet praktisk med tverrfaglighet.
Dag 1
Vi startet workshoppen med presentasjoner om de økende krav om tverrfaglighet i forskningen generelt og om ønsket om tverrfaglig profilering i Koloniserings-prosjektet. Kravene utenfra peker på at de problemstillinger vi står overfor i dag (klimautfordringer, menneske-teknologi relasjoner, migrasjon mv.) er komplekse og krever en tverrfaglig tilnærming for å kunne løses. Dessuten er det et stigende fokus på at forskningen må være relevant for allmenheten – forskningen kan altså ikke foregå i sitt eget lukkede rom, men må forholde seg til en større offentlighet som ikke bare godtar resultater men stiller spørsmål og krav.
For Koloniserings-prosjektet bygger fokuset på tverrfaglighet på et ønske om å dra nytte av potensialet i ‘den museale egenart’. Museene forsker og kan formidle resultatene av denne forskningen. Men kan vi også skape en særlig form for museal forskning, der ikke ‘blott’ formidler, men skaper ny kunnskap ved å dra nytte av de ulike faglige kompetanser som er til stede på museene?
Fra disse generelle rammene gikk vi videre til å diskutere våre egne erfaringer med tverrfaglig arbeid. Jørgen Rosvold fra NTNU Vitenskapsmuseet presenterte sine erfaringer fra en rekke tverrfaglige samarbeider. Og i motsetning til den generelle stemning på workshoppen, mente han at tverrfaglig samarbeid er ganske enkelt å få til. Det krever ganske enkle ramme:
• Interesse for andre fagfelt
• Mulighet for å sitte sammen
• Resultater må være gyldige i alle fag
• Åpenhet – også for å dele
Til tross for dette stod flere av oss med utfordringer som vanskeliggjør et godt tverrfaglig samarbeid:
• Ønsket om tverrfaglighet må synliggjøres i strategi og ledelse
• Oppdelingen i seksjoner gjør at vi ofte vet lite om hverandres oppgaver
• Faglige hierarkier, problem at formidlingsvirksomhet ikke er meritterende
• Tverrfaglighet krever trening
• Fokuset på tverrfaglighet kan gjøre prosessen viktigere enn resultatet
Til gjengjeld hadde de fleste også positive erfaringer med tverrfaglig samarbeid:
• Faglig utvikling
• Likeverdighet på arbeidsplassen
• Felles utvikling av ideer gir felles eierskap
• Ulike innfallsvinkler skaper nye ideer
• Tverrfagligheten kan skape en større publikumsappell
Dag 2
På den andre dagen jobbet vi konkret og praktisk med tverrfaglighet. Deltakerne ble delt inn i grupper på fire, på tvers av institusjoner og fagligheter.
Første oppgave til hver gruppe var å finne en problematikk rundt begrepet ‘Kolonisering’ som deltakerne kunne bli enige om var interessant. Det måtte ikke være tale om en konkret empiri, men en problemstilling som alle kunne relatere til ut i fra deres egen faglighet. Poenget med denne oppgaven var å skape en diskusjon rundt mulighetene i ‘Kolonisering’ og diskutere hvilke generelle dynamikker som er på spill rundt dette begrep.
Gruppene fikk 45 minutter til denne oppgaven.
Heretter ble alle grupper bedt om å kondensere temaene sine. I stedet for en rekke problematikker og løse ideer måtte hver gruppe beskrive sitt tema med et enkelt ord. Tanken var at ved å finne et enkelt ord, kunne man skape en ramme som ikke bare samlet en rekke ulike ideer, men fikk sitt eget liv som et nytt begrep å utforske.
Gruppene fikk 30 minutter til denne oppgaven.
Vi trodde på forhånd at det ville bli veldig vanskelig å finne frem til et enkelt ord, men alle gruppene viste seg ganske hurtig å finne et ord som kunne samle diskusjonene, de hadde hatt i den foregående sesjonen.
Gruppenes ord (‘Likevektsforskyvning’, ‘Bevegelse’, ‘Transaksjoner’) ble skrevet opp på flip-over papir og vi ba hver gruppe knytte assosiasjoner til sitt ord; hvilke dynamikker forbandt de med ordet, hvilke andre begreper knyttet seg til det?
Koloniseringstemaet kokt ned til enkelte ord. Ut fra hver deres ord skapte de tre grupper nye assosiasjoner som grunnlag deres produkter.
Dette ga hver gruppe et stort ark med deres kjernebegrep samt en rekke begreper og dynamikker som knyttet seg til det.
Dagens siste oppgave gikk ut på å materialisere gruppenes ord, enten gjennom en liten utstilling, en installasjon eller en performance. På forhånd var det lagt frem en rekke ulike materialer (snor, papp, tre, lim, stoff og mye annet) og litt verktøy. Og vi avtalte at vi kunne gå å finne flere materialer på verkstedet om gruppene hadde behov.
Gruppene fikk god tid – ca. 2 timer – til denne oppgaven, og aktiviteten var hektisk!
T.v.: ‘Transaksjons’-gruppen forbereder sin performance. T.h.: Kan ‘likevektsforskyving’ materialiseres?
Til slutt presenterte gruppene sine resultater. Til vår store overraskelse hadde alle valgt å lage en performance.
Den første gruppe presenterte et lite spil om mobilitet, der mennesker, varer, dyr, musikk og sykdommer vandret rundt i et globalt nettverk. Den andre gruppen presenterte et spil der publikum ble utstyrt med instrumenter og kunne få performerne til å bevege seg ved å etablere en rytme med instrumentene. Den tredje gruppe utstyrte også alle deltakere med ting som kunne gjøre en lyd, og lukket oss alle inn på et rom, der det var om å gjøre å få sin gjenstand til å dominere de andres lyder.
‘Utveksling’ i globale netverk.
Umiddelbart lå alle tre produkter altså ganske langt fra vanlig museumsformidling!
I diskusjonen etterpå diskuterte vi hva – om noe! – denne workshoppen hadde lært oss om tverrfaglighet. En vesentlig erfaring var, at mange følte de var bragt ut av komfortsonen i løpet av dag 2. Ingen hadde tenkt at performance var en del av deres faglige ekspertise, men likevel hadde alle tre grupper valgt en sådan form i stedet for et mer tradisjonelt utstillingsformat.
Hvorfor det?
Kanskje hadde dette noe å gjøre med, at de begreper de tre grupper ønsket å jobbe med handlet om dynamikk og forandring og derfor var vanskelige å formidle i en mer konvensjonell utstillingsform. Kanskje det også hadde noe å gjøre med at alle grupper ønsket å aktivisere publikum på andre måter enn vanligvis. Det var interessant hvordan de tre grupper engasjerte publikum (de andre deltakere) på ulike sett. Ved den første gruppe var publikum observatører som kunne følge et spil utfolde seg. Ved den andre gruppen var publikum et dynamisk element, som fikk ting til å skje. Her kunne publikum pushe spillet fremad. Ved den siste gruppen var publikum selve performancen. Her var det minimalt med rammer og maksimal uforutsigbarhet mht. resultat.
Så, selv om mange etterpå lurte på om de egentlig hadde lært noe om tverrfaglighet, så ga prosessen oss kanskje likevel et hint om hva tverrfaglighet kan gjøre for å skape kunnskapsgenererende utstillinger. Tverrfaglighet i en utstillingsprosess handler ikke blot om å kunne dekke ulike ekspertiser. Det handler også om å overskride våre ekspertiser for å bringe noe nytt i spill. Og samtidig må vi legge utstillingene til rette på et sådan sett, at vi også kan få resultater vi ikke hadde forventet – både i vår interne prosesser og i møtet med publikum.
På den måten er utstillinger som tverrfaglig prosess også innimellom nokså utfordrende, fordi vi blir bedt om å tenke og handle på andre måter enn vi normalt gjør det. Men det er kanskje akkurat dette som gir anledning til at ny kunnskap, som vi ikke kunne forutse, kan oppstå.