For mer enn 11000 år siden, i tidligmesolitikum, kom de første menneskene til Oslofjordsområdet. De var jeger-sankere og levde i nær tilknytning til havet. Disse menneskene reiste som familiegrupper eller små jaktlag over store avstander. Utfra redskapstradisjonen kan vi se at de var nært beslektet med grupper i Sør-Skandinavia. De første gruppene som kom hit møtte et ukjent landskap, ubebodd av andre mennesker. De måtte gjøre seg kjent med lokale ressurser, både hva gjelder mat og råstoff til produksjon av livsnødvendig utstyr.
Landskapet i Oslofjordsregionen ca. 9000 f.Kr. (11000 før nå). Punktene markerer steinalderboplasser fra tidligmesolitikum (dvs. frem til ca. 8300 f.Kr.). Kartgrunnlag: Lasse Jaksland, KHM redigert av Carine Eymundsson.
Det vi i dag finner av rester etter redskapsproduksjon fra steinalderen på Østlandet er i all hovedsak flint. Særlig er dette typisk for de tidligste boplassene hvor det er få eller ingen andre råstoffer. Flint forekommer ikke naturlig i berggrunnen i Norge, men noe kan ha blitt fraktet nordover med isfjell. Likevel er flinten på mange av de tidligste boplassene av såpass god kvalitet at den må ha blitt hentet fra områder med bedre flinttilgang, slik som i Sør-Skandinavia eller fra vestkysten av Sverige. Det finnes steinråstoff på Østlandet som har flintlignende kvaliteter og en av disse er metaryolitt. Denne steintypen var den første av utvilsomt lokalt opphav, som ble benyttet ved siden av flint på de eldste boplassene på Østlandet.
For å øke forståelsen av samfunnsutviklingen i eldre steinalder, er det sentralt å forstå når og hvordan de første menneskene som kom hit og deres etterkommere opparbeidet seg kunnskap om og tok i bruk landskapet. Bruken av metaryolitt utgjør et viktig skille i så måte, der nære etterkommere av pionerene oppdaget og supplerte råstoffbeholdningen sin med lokale ressurser. Det vitner om økt kunnskap og tilknytning til Oslofjordlandskapet, og starten på en mer permanent etablering av en jeger-sanker-befolkning i regionen.
På grunn av landhevingen finner vi i dag de tidligste kysttilknyttede boplassene mer enn 100 meter over dagens havnivå. Hittil er de eldste boplassen med metaryolitt funnet i Larvik og er strandlinjedatert til ca. 8800 f.Kr. Fra og med da benyttet man dette råstoffet gjennom hele eldre steinalder og i et område som strekker seg fra nord i Vestfold til sør i Aust-Agder. Men hittil har arkeologene ikke vært klar over nøyaktig hvor steinaldermenneskene hentet dette råstoffet fra.
Løsfunn av mulig mesolittisk slipt hulegget øks av metaryolitt fra Strengereid gård i Arendal, Aust-Agder. Foto C. Eymundsson
Takket være kartleggingsarbeidet til geolog Henrik Heyer, er forekomstens utbredelse nå lokalisert. Metaryolitten er å finne i tilknytning til Ramnes-kalderaen og befinner seg i et relativt begrenset område i Re- og Sandefjord kommune. Store deler av meatryolittforekomsten har vært lett tilgjengelig ved «steinalderhøyder» (dvs. >100 moh og nedover).
Våren 2017 befarte arkeologene Carine Eymundsson og Guro Fossum fra Universitetet i Oslo og geologene Michael Heim fra NMBU i Ås og Henrik Heyer metaryolittforekomsten. Utgangspunktet for dette var å inspisere forekomsten visuelt, ta prøver for geokjemisk analyse og eventuelt identifisere spor etter bruddvirksomhet og/eller høsting av råstoffet.
Guro Fossum ved foten av metaryolittforekomsten. Foto C. Eymundsson
Geokjemisk undersøkelse av bergarten med bruk av håndholdt XRF. Foto C. Eymundsson
Befaringen gikk over all forventning! På vår lille tur gjennom den vakre bøkeskogen kom vi over en steinalderboplass på 112 moh., rett ved foten av metaryolittforekomsten med funn av både slått flint og metaryolitt. Boplassen har en klassisk beliggenhet på det som en gang var et lite eid. Ved et havnivå på 110 meter over dagens, har boplassen vært i bruk ca. 8800 f.Kr. Kanskje er dette stedet der de tidligmesolittiske jeger-sankerne oppdaget og tok i bruk metaryolitten for første gang?
Oversiktskart over løsfunnenes plassering ved en strandlinje på 110 moh. Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. GIS-applikasjon: Carine Eymundsson 2017.
Michael Heim, Guro Fossum og Henrik Heyer samler inn løsfunn fra steinalderboplass på 112 moh. Foto C. Eymundsson
En liten samling menneskeskapte gjenstander av flint og metaryolitt. Foto C. Eymundsson
Forfatteren er PhD-stipendiat ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo