Overgangen fra en tilværelse som var økonomisk basert på jakt/fiske/sanking til en livsstil som var basert på åkerbruk og husdyrhold, har vært et sentralt tema i arkeologien i 150 år. Og er det fortsatt. Mange vil mene denne er den viktigste overgangen i hele menneskehetens historie. Men når fant denne overgangen sted på våre kanter?
Vårt skille mellom eldre- og yngre steinalder, datert ca. 3900 f.Kr., henger også tett sammen med denne overgangen: Fra da av opptrer bein av storfe, småfe og svin samt korn i Skandinavia. Derfor kaller våre danske kollegaer tiden før 3900 f.Kr. for «jægerstenalderen», og perioden 3900–1700 f.Kr. for «bondestenalderen». Tilsvarende tidlige spor etter jordbruk kjennes også fra Midt- og Sør-Sverige.
I Norge er det derimot ikke like enkelt.
Riktignok har også vi satt ca. 3900 f.Kr. som skillet mellom eldre- og yngre steinalder i Sørøst-Norge. Riktignok kan også de relativt tallrike løsfunnene av økser og andre storredskaper fra perioden knyttes til lettdrevet sandjord (fig. 1 og fig. 2), og riktignok har enkelte pollenkorn av bygg og hvete stedvis blitt påvist i bunnsedimenter i myrer og vann i lag som er datert til første del av yngre steinalder. Problemet med løsfunn er bare det at vi ikke vet hva slags kontekst de inngikk i – de er hovedsakelig blitt plukket opp av jorden av bønder på 1800- og 1900-tallet i forbindelse med pløying, grøftegraving og annet. Reflekterer de faktisk bosetting og dyrking? Eller en annen form for utnyttelse av landressurser? Og hva representerer egentlig ett enkelt 0,005 mm stort pollenkorn i et grovt datert lag? Kan det sluttes at det har vært en åker i nærheten av vannet/myra, eller kan pollen fra korn forveksles med andre, viltvoksende arter? Tolkningsproblemene er mange.
Fig. 1: 38 cm lang flintøks fra omkring 3500 f.Kr., løsfunn fra Vinje i Bamble, Telemark (TGM-BM1915:232). Foto: Telemark Museum.
Fig. 2: Spredningen av løsfunn av ulike typer økser fra yngre steinalders første del. Kartet er ikke nytt, men er fremdeles aktuelt og viser konsentrasjoner i det som i dag er sentrale jordbruksstrøk. Etter Hinsch 1955.
De eldste udiskutable sporene etter husdyrhold og korndyrking (tamdyrbein eller bevarte, hele akskorn) fra Norge er nemlig betydelig yngre enn 3900 f.Kr. Skyldes dette dårlige bevaringsforhold i det sure jordsmonnet, eller har vi ganske enkelt gravd på feil sted og/eller med feil fokus?
Imidlertid har tilnærmet alle undersøkte boplasser fra de første 2500 årene av yngre steinalder ligget like ved sjøkanten (fig. 3). Dette reflekterer et bosettingsmønster og en marint orientert ressursutnyttelse (småhval, sel, fisk, skalldyr m.m.) lik den man hadde i eldre steinalder. Redskapsinventaret på boplassene uttrykker det samme, med tallrike pilspisser, skrapere og kniver, og det samme gjør beinmaterialet når også dette er bevart. Først i slutten av yngre steinalder, fra ca. 2300 f.Kr., regner vi jordbruket som etablert i hele Sør-Norge.
Fig. 3: Boplassen Langangen Vestgård 6 innerst i Langangsfjorden i Eidanger, Telemark, var i bruk i den eldste delen av yngre steinalder, ca. 3950-3700 f.Kr. Den gang sto sjøen opp til telefonstolpen til høyre i bildet. Både beliggenheten og funnmaterialet viser tydelig en orientering mot sjøen og dens ressurser. Etter Reitan 2014 (PDF)/KHM Vestfoldbaneprosjektet.
Var det virkelig slik at Skandinavias første bønder aldri krysset fjorden ved Svinesund? Neppe.
Det bringer oss over til lokaliteten vi har gitt navnet Kvastad A2, nær vannet Jordtjenn sørvest i Tvedestrand kommune – en av over 30 steinalderlokaliteter som ble undersøkt innenfor Kulturhistorisk museums E18 Tvedestrand–Arendal-prosjektet (2014–2016): Kvastad A2 lå på en relativt stor flate med veldrenerende sandjord, og med den drenerte Låmyra like nedenfor (fig. 4). Som vi antok på forhånd, viste hovedmengden av funnene at Kvastad A2 hadde blitt brukt av jegere/fiskere for ca. 10 000 år siden, den gang lå flata i sjøkanten. På stedet fant vi imidlertid også innslag fra yngre steinalder. Som følge av landhevingen lå ikke stedet lenger ved sjøkanten i yngre steinalder.
Fig. 4: Kvastad A2 sørvest i Tvedestrand kommune. Jordbrukssporene framkom på feltet til venstre i bildet. Nedenfor ligger den drenerte og skogbevokste Låmyra. Foto: KHM/E18 Tvedestrand-Arendal-prosjektet.
Kunne bruken av stedet i denne perioden forklares ut fra utnyttelsen av andre ressurser enn sjøfangst og fiske? Ganske riktig: Vi fant brente, men bevarte korn av hvete og bygg datert til ca. 3500–2900 f.Kr. C14-dateringer av bygg og havre til ca. 1900–1700 f.Kr. vitner om at det ble drevet åkerbruk samme sted også helt i slutten av yngre steinalder. Tydelige kullhorisonter i en pollensøyle boret opp fra bunnsedimenter i den nevnte Låmyra sammenfaller med korndateringene og viser at begge dyrkningsfasene har omfattet avsviinger av vegetasjonen på stedet. Selve gårdsbebyggelsen som disse funnene kan knyttes til, ble ikke avdekket, men antas å ha ligget like i nærheten.
De eldste korndateringene fra Kvastad A2 er inntil tusen år eldre enn de tidligere eldste dateringene av korn her i landet.
Disse resultatene kaster nytt lys over tidligere pollenundersøkelser og spredningen av løsfunn av økser og andre storredskaper fra yngre steinalder. Kvastad A2 er slik en viktig brikke i vår forståelse av det eldste jordbruket i landet.
Med disse resultatene er vi kanskje endelig i ferd med å løse en over 100 år gammel arkeologisk gåte.
Vi vil hevde at jordbruket nådde Sørøst-Norge like tidlig som i våre naboland. Et sentralt poeng er at det neppe er på de strandbundne boplassene at vi kan forvente å finne ytterligere spor etter det eldste jordbruket.
Mer om undersøkelsen og funnene fra Kvastad A2 kan leses i kapittel 2.5.5 (av Stokke & Reitan) i den nettopp utgitte prosjektpublikasjonen Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand–Arendal. En mer overgripende artikkel på engelsk i samme bok, kapittel 3.9 (av Reitan, Sundström & Stokke), diskuterer det eldste jordbruket i Sørøst-Norge i en videre sammenheng. Hele publikasjonen kan leses og lastes ned gratis via denne lenken:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/50
