Helt siden Norges arktiske universitetsmuseum ble etablert i 1872 har det vært levert inn arkeologiske funn til museet. Mye har vært funnet tilfeldig ved nydyrking og i potetåkrer, men nå blir størsteparten av slike løsfunn funnet ved metallsøking. Siden 2010 har museet mottatt over 1300 løsfunn, av disse var over 1200 gjenstander funnet ved bruk av metallsøker. Vi har så langt registrert 52 metallsøkerfunn funnet i 2018.
Metallsøkerfunnene fra 2018 viser stor variasjon i typer og datering. Universitetsmuseet er forpliktet gjennom Kulturminneloven til å ta imot og ta vare på gjenstander som er automatisk fredet. Det vil si gjenstander eldre enn år 1537, mynter eldre enn 1650, samiske funn eldre enn 1917 og skipsfunn eldre enn 100år. Finner en gjenstander som en mistenker er automatisk fredet skal det overleveres til fylkeskommunen hvor funnet ble gjort.
Verdien av løsfunn?
Løsfunn er arkeologiske gjenstander hvor det ikke finnes nærmere informasjon om funnforhold og kontekst, gjerne funnet tilfeldig, eller ved bruk av metallsøker. Dette kan være gjenstander som er flyttet fra det stedet hvor det opprinnelig ble plassert eller nedgravd. De fleste løsfunnene Universitetsmuseet mottar er funnet i dyrket mark hvor det gjerne er jordbruksaktivitet, som pløying, som har flyttet gjenstander fra sin opprinnelige kontekst til pløyelaget over hvor de så blir funnet. Gode jordbruksområder kan ha vært i bruk langt tilbake i tid, noe som kan øke sjansen for å finne eldre gjenstander i slike områder. Både metalldetektormiljø og arkeologiske fagmiljø har argumentert for at metallsøking i dyrket mark redder gjenstander fra pløyelaget som ellers ville blitt ødelagt av jordbruksaktivitet. De arkeologiske fagmiljøene anbefaler heller ikke privat bruk av metallsøker i utmark. I utmark er det mer sannsynlig at gjenstandene er godt bevarte og ligger i sin opprinnelige kontekst. Det er også større sjanse for å treffe på ikke tidligere kjente fredete kulturminner, så ved å grave opp gjenstander her risikerer man å ødelegge både bevarte kulturminner og gjenstander.
Løsfunn har i faglitteraturen vært omtalt som kontekstløse og ansett å ha begrenset vitenskapelig verdi, da nettopp gjenstanders kontekst står sentralt for arkeologisk materiales forskningsverdi. Synet på løsfunn som kontekstløse er imidlertid imøtegått av flere hold. Det hevdes at slike gjenstander i hovedsak kan relateres til bevarte strukturer under pløyelaget, og dermed gi viktig informasjon om fortidige aktiviteter og bosetning. Løsfunn kan også være av stor vitenskapelig verdi fordi de representerer et massemateriale, og de kan omfatte gjenstandstyper som en sjeldent finner ved arkeologiske utgravninger.
Medlemmer av Nord Norsk metallsøkerklubb studerer en gjenstand Foto: Nord Norsk metallsøkerklubb
Metallsøkerfunn fra 2018
Ettersom metallsøking har økt i popularitet, og museene får innlevert flere løsfunn, ser man både en økning i allerede godt kjente gjenstandstyper, og mer uvanlige gjenstander. Noen type gjenstander kjenner man til fra arkeologiske undersøkelser, men nå får museet de inn i økende omfang, eksempelvis finsk-ugriske smykker. Se: Seksbente hester og hellige fugler
I tillegg dukker det opp gjenstandstyper museet ikke tidligere har hatt i sine samlinger som eksempelvis cloisonnespenner og urnesspenner.
Se: https://blogg.forskning.no/museumsviten/nytt-i-magasinet/1097399
-
- Noen av myntene funnet i 2018: Myntklipp 8 skilling ca. 1607. Ts15788.4 Pommern-Wolgast, dobbel skilling, 1619. Ts15788.2. Begge funnet i Tjeldsund kommune. Foto: Tanja Larssen. Norge arktiske Universitetsmuseum.
Metallsøkerfunnene fra 2018 viser også stor variasjon i både typer og datering. Det er funnet gjenstandstyper som museet har flere av i sine samlinger, og gjenstander og gjenstandstyper som er mer uvanlige. Spinnehjul er en gjenstandstype som kan opptre i materiale fra arkeologiske utgravninger, men gjennom privat bruk av metallsøker har antall spinnehjul av bly økt betydelig og ved Universitetsmuseet levers det inn flere nye hvert år.
Spinnehjul av bly funnet i Fauske kommune. Ts15792.2. Foto: Tanja Larssen. Norge arktiske Universitetsmuseum.
Mynter er en annen gjenstandskategori hvor metallsøking har bidratt til stor økning i antall funn, med store variasjoner i type mynter og datering. I 2018 ble det funnet flere mynter med metallsøker, blant annet en Witten fra Hamburg fra ca. 1370 funnet i Kåfjord kommune. Witten er en tysk mynt som tilsvarte 1/3 schilling, og mynttypen som kom til Norge med Hanseatene. Hanseatisk mynt kjenner vi flere av fra Nord-Norge, men de er vanligere i mer kystnære strøk som de store fiskeværene i Lofoten. Mynten kan vitne om Hansaens innflytelse i nord, også i indre fjordstrøk som i Kåfjord.
Et mer uvanlig løsfunn funnet i 2018 er en krypdyrspenne fra merovingertid (570-800 e.Kr.) funnet i Gildeskål kommune. Krypdyrspenner er ovale spenner i bronse som viser to firfotet dyr sett i profil, en på hver halvpart av spennen som sammen ser ut som et krypende dyr når spennen sees ovenfra. Vi kjenner til slike spenner fra gravfunn innen Universitetsmuseets forvaltningsområde, og senest i 2018 ble en krypdyrspenne funnet i en båtgrav på Hillesøy i Tromsø kommune. Se: Merovingertids kvinnegrav i båt
Krypdyrspenne funnet i Gildeskål kommune. Ts15787.3. Foto: Mathea Hovind, Norge arktiske Universitetsmuseum.
Utfordringer og muligheter
Universitetsmuseet ønsker et godt samarbeid med detektorister for å sammen best kunne ta vare på både gjenstandene og informasjon om hvor og hvordan de er funnet. Det er stilt spørsmål ved forskningsverdien av løsfunn, men det virker nå å i stor grad være enighet om at gjenstandene kan gi verdifull innsikt i fortidig aktivitet i området de ble funnet. Tilvekst av både tidligere kjente og ukjente gjenstandstyper kan bidra til økt forståelse av gjenstandenes variasjon, utbredelse og bruk. Det er da sentralt at finner oppgir korrekte og nøyaktige opplysninger om funnsted og funnomstendighet, men det er også avgjørende at opplysningene registreres på en ensartet og hensiktsmessig måte ved forvaltningsinstitusjonene slik at forskere kan gjenfinne og bruke informasjonen uavhengig av hvor i landet gjenstandene er funnet. Her vil det være viktig å undersøke både hvilke spørsmål løsfunn potensielt kan bidra til å besvare, og vurdere hvilke opplysninger en må ha om løsfunnene for å best kunne besvare disse spørsmålene.
Det er også utfordringer forbundet med privat bruk av metallsøker. Tillit og samarbeid mellom finnere og museer kan skades om detektorister ikke overholder lover og retningslinjer, og om vi ved museet ikke er gode nok på å kommunisere med og gi tilbakemelding til finnere. Det er enda rom for forbedringer, og det er behov for å fortsatt jobbe med, og forske på, hvordan vi best får til gode samarbeid, og ikke minst hvordan vi best kan utnytte forskningspotensialet i løsfunn.
Litteratur om temaet og gjenstander
Martens, J. og Ravn, M. red. (2016): Pløyejord som kontekst. Nye utforinger for forskning, forvaltning og formidling. Oslo: Cappelen Damm.
Eldorhagen, M. (2001). Ovale spenner i Nord-Norge og Trøndelag – stil og symbolisme i sosial sammenheng. [Hovedfagsoppgave] Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. Tilgjengelig fra: http://munin.uit.no.
Smådahl, E. (2005). Gåtefulle kvinner og modige menn! Dyreornamentikkens uttrykk på kjønnsspesifikke gjenstander i eldre og yngre jernalder i Skandinavia. [Hovedfagsoppgave] Oslo: Universitetet i Oslo. Tilgjengelig fra: https://www.duo.uio.no/
Søk opp gjenstander i Universitetsmuseenes felles samlingsportal Unimus: