Gårdshaugene er en type kulturminne som er særlig karakteristisk for Nord-Norge. Hvilke historier er det gårdshaugen forteller?
Den typiske gårdshaugen danner ofte en forhøyning i landskapet og består av tykke kulturlag. Kulturlagene er bygd opp av avfall fra hus og fjøs, og har hopet seg opp fra jernalderen og fram til nyere tid. I tillegg finnes husrester, gjenstander og annet som bidrar til viktig informasjon og kunnskap om gårdens bosetning gjennom mange hundre år. Flere generasjoners aktiviteter har hopet seg opp innenfor et begrenset område, og ofte finnes de tykkeste kulturlagene der det gamle fellestunet lå på gården. Gårdshaugen viser at stedet har vært en attraktiv boplass i lang tid. Det kunne være flere årsaker til at plassen ble valgt ut og var god å bo på. Stedet kunne ha utsyn over leia, landingsforhold for båt, gode fiskemeer, jakt- og fangstmuligheter i nærområdet og gode jordbruksmuligheter.
Gårdshaugene er en kulturminnetype som særlig er karakteristisk for Nord-Norge, spesielt mange er registrert i Sør-Troms og i nordre Nordland. Men de finnes også i resten av Troms, i Finnmark og i noen i Nord-Trøndelag. Gårdshaugene kan ha sin opprinnelse i gårds-, fiskevær- eller rorbubosetning.
Gårdshaugene er en viktig kilde til kunnskap om bosetningen på den nordnorske landsbygda i jernalderen og i middelalderen. Skrevne kilder fra middelalderen forteller i liten grad historier om folks liv og levnet på landsbygda, men omhandler stort sett kongens og kirkas interesser og innflytelse i landsdelen. Bosetningssporene i en gårdshaug kan flere steder følges tilbake til jernalderen. I tillegg finner en ofte spor etter enda eldre bosetning under gårdshaugen, en bosetning eldre enn gårdshaugen tok til å vokse. Flere av disse bosetningssporene går tilbake til tidlig metalltid, men har ingen sammenheng til den senere gårdshaugsbosetningen.
I det følgende vil to ulike gårdshauger omtales. Gårdshaugen på Vik ligger i Saltdalsfjorden i Saltdal kommune og er en gårdshaug som har sin opprinnelse i kombinasjonsnæringen jordbruk og fiske. Gårdshaugen på Grimsholmen ligger på ytterkysten i Nord-Troms i Karlsøy kommune og er en rorbugårdshaug knyttet til sommersesongfiske.
Gårdshaugen på Vik i Saltdal kommune
De eldste kulturlagene i gårdshaugen på Vik i Saltdal kommune i Nordland kan dateres til overgangen vikingtid og tidlig middelalder. Fra den tidlige perioden er det få funn; en jernring, et par jernfragmenter og en ildflint.

Gårdshaugen på Vik i Saltdal kommune. Mange gårdshauger er en historiebok over levd liv på landsbygda i Nord-Norge i middelalder. Foto: Erik Kjellman, Tromsø Museum, UiT.
- Dobbeltkam (Ts 15273.45) av bein funnet i gårdshaugen på Vik. Foto: Julia H. Damman, Tromsø Museum, UiT.
- Perle i dreid blått glass (Ts 15273.12) fra gårdshaugen Vik. Foto: Julia H. Damman, Tromsø Museum, UiT.
Hovedparten av gårdshaugene i landsdelen har hatt helårlig bosetning, knyttet til jordbruk og/eller fiske/fangst som på Vik. I middelalderlagene ble det gjort typiske gårdshaugsfunn; et par beinkammer, jernnagler, del av bakstehelle, skår av klebersteingryte m.m.

Del av bakstehelle (Ts 15273.20) fra Vik. Foto: Erik Kjellman, Tromsø Museum, UiT.
I middelalderen ble baksteheller ble brukt til flatbrødbaking og muligens også til steking av annen mat. I Nord-Norge er bakstehellene kun laget av grønnskifer. Rillene som er skåret ut har flere funksjoner; hindrer sprekkdannelser ved høy temperatur samtidig som rillene medvirker til jevn stekevarme.

Klebergryteskår (Ts 15273) fra Vik. Foto: Erik Kjellman, Tromsø Museum, UiT.
Som baksteheller ble klebersteinsgryter brukt i husholdningen i middelalder. Kleberstein er en myk bergart, som er lett å skjære ut til gryter. Samtidig tåler kleber høy temperatur, og egner seg til koking over åpent ildsted. Inni klebersteinsgrytene kan vi finne matskorper; som kan være grøtrester, spor av marine oljer m.m.
Rorbugårdshaugen på Grimsholmen i Karlsøy kommune
Bosetningen på Grimsholmen var for det meste knyttet til sesongmessige sommerfiskerier og strekker seg fra høymiddelalderen til slutten av 1800-tallet, med aktivitetsbrudd fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet, noe som kan ha skyldes nedgangen i befolkningen etter svartedauden. I en periode på 1800-tallet bodde det et par familier fast på Grimsholmen. Funnmaterialet fra gårdshaugen, før nyere tid, er begrenset og gjenspeiler aktivitet med fokus på mannsdominert fiskeri; fiskesøkke, båtnagler, skolær og avskjær og med fravær av husholdningsgjenstander som en vanligvis knyttes til kvinnearbeid.

Rorbugårdshaugen på Grimsholmen, Karlsøy kommune, Troms fylke. Foto: Stephen Wickler, Tromsø Museum, UiT.
- Fiskesøkkefragment i kleber (Ts 14298.86) fra Grimsholmen. Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, UiT.
- Del av lærsko med bevart ullsøm (Ts 14298.17) fra Grimsholmen. Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum, UiT.
Bosetningskontinuitet og bevaring av kildemateriale
Mange av gårdshaugene i Nord-Norge har hatt kontinuerlig bosetning fra etableringsfasen i jernalder/middelalder fram til nyere tid, men med enkelte avbrudd opp gjennom tidene. Flere gårdshauger er fremdeles bosatt, og utsettes for jevnlige inngrep. Graving av drenerings-, vann- og avløpsgrøfter m.m. samt påbygg til boliger berører både kulturlag og strukturer. Arkeologiske undersøkelser er initiert av disse aktivitetene i gårdshaugen, og bidrar til at historisk kildemateriale ikke går tapt. Det er flere gårdshauger som ikke har bosetting i dag, noen av dem er fraflyttet allerede i middelalderen. Det er ønskelig at disse blir liggende som forseglede «historiske kildedepoter» for framtidig forskning.
Rapport arkeologisk undersøkelse Vik, Saltdal kommune, Nordland fylke
Rapport arkeologisk undersøkelse Grimsholmen, Karlsøy kommune, Troms fylke