Storgården Hundorp ligger i Sør-Fron i Gudbrandsdalen, ca. 7 mil nord for Lillehammer, og med Lågen på nedsiden (fig. 1). Hundorp knyttes gjerne til den såkalte Gudbrandsætten, hvor mannsnavnet Gudbrand gikk igjen i flere slektsledd, og som trolig har gitt navn til hele dalføret.
Fig. 1: Dronefoto over Hundorp, tatt våren 2021. De fire store gravhaugene er synlige. Av disse er to trolig intakte. Mellom E6 og det røde huset på nabogården Jetlund i bakgrunnen skimtes også to mellomstore hauger som regnes som deler av samme gravfelt. Foto: M. Samdal/KHM.
Sentral i kristningsprosessen
Hvis du har lest Snorre Sturlasons Heimskringla og sagaen om helgenkongen Olav den Hellige, vil du kanskje dra kjensel på stedsnavnet: For tusen år siden bodde nemlig Dale-Gudbrand på denne gården, og han var som en «konge over Dalene, men […] herse av verdighet». I tilknytning til Hundorp, kanskje på den nåværende nabogården Hove i vest, skal det også ha vært et stort, hedensk gudehov hvor det sto en gull- og sølvdekorert statue av guden Tor.
Da kong Olav i 1021 var på reise gjennom dalen for å tvinge kristendommen på dølene, skal Gudbrand ifølge sagaen ha invitert kongen og hans menn, deriblant biskop Grimkjell, til ting på gården sin (fig. 2). På tinget ble Dale-Gudbrand og hans mange følgere stilt overfor valget mellom å gå til strid mot kongen eller la seg omvende til kristendommen. Valget falt på det siste: Gudbrand og hans sønn lot seg døpe av biskopen, og Dale-Gudbrand lot bygge en kirke på stedet.
Fig. 2: Kong Olav taler til tinget på Hundorp i 1021, her i Halfdan Egedius’ strek.
Fig. 3: Mens Dale-Gundbrands menn (t.h.) var opptatt, skal kong Olav ifølge sagaen ha gitt Kolbein den sterke instruks om å knuse den gull- og sølvdekorerte gudefiguren som dølene hadde båret ut fra hovet. Illustrasjon: Peter Nicolai Arbo. Klubba til Kolbein er for øvrig motivet på Sør-Frons kommunevåpen.
Gjennom beskrivelsene av kristningsmøtet på Hundorp i 1021 og dets avgjørende rolle i kristningsprosessen, tillegger Snorre Sturlason gården og gudbrandsætten en framtredende posisjon i Gudbrandsdalen, med stor maktpolitisk og religiøs betydning. Fire monumentale gravhauger på gården (en femte storhaug ble planert ut seint på 1700-tallet) forsterker bildet av Hundorp som sete for et herskerdynasti i førkristen tid.
Sannhetsgehalten i sagaene er imidlertid omdiskutert. Det er derfor uklart om Hundorp bare var en av flere storgårder i et omskiftelig maktpolitisk landskap, eller om den faktisk har rommet kultiske, rettslige, økonomiske eller politiske funksjoner.
Fig. 4: Den ikoniske Olavshaugen på Hundorp, våren 2021. Haugen er ikke tidligere undersøkt, men en mindre undersøkelse er planlagt sommeren 2021. Foto: M. Samdal/KHM.
Fig. 5: Samme haug (før en bautastein ble reist på toppen i 1907) og daværende «E6», malt av Auguste Mayer i 1883.
Nye, målrettete undersøkelser på jakt etter svar
Det foreliggende arkeologiske datamaterialet er mangelfullt, og en bedre forståelse av hvilken rolle Hove-Hundorp har hatt i vikingtiden krever nye, målrettete undersøkelser.
For å undersøke dette nærmere har Kulturhistorisk museum (UiO) inngått et forskningssamarbeid med Vitenskapsmuseet (NTNU), Innlandet fylkeskommune og Sør-Fron kommune: Tingstedsprosjektet Hove-Hundorp. Gjennom trinnvise, ikke-destruktive undersøkelser har forskningsprosjektet som målsetting å påvise og analysere ulike typer spor etter forhistoriske aktiviteter på Hove-Hundorp. Resultatene vil kunne gi grunnlag for å sette Hove-Hundorp inn i en større kulturhistorisk sammenheng hvor maktsenterutviklingen i Innlandet i jernalderen er et hovedtema.
Så langt i prosjektet er 25 hektar på og rundt Hove og Hundorp scannet med georadar. Dette trinnet har påvist et stort antall tidligere udokumenterte kulturminner under markoverflaten. I tillegg har vi gjennomført den første av to runder med multispektral dronefotografering. Dette innebærer fotografering med drone med påmontert sensor for nær-infrarødt lys (fig. 6). Denne metoden brukes i landbruket for å undersøke vekstforhold, men har vært lite prøvd ut i arkeologien. Ulikheter i vekstforholdene kan være forårsaket av eldre bruk i området, eksempelvis rester etter bygningskonstruksjoner eller graver under pløyelaget. Målet med den multispektrale dronefotograferingen var å skaffe et bedre tolkningsgrunnlag for geoaradarresultatene.
Fig. 6: Multispektralt dronefoto over Hundorp, om lag samme utsnitt som fig. 1. Foto: M. Samdal/KHM.
Nylig gikk vi inn med gravemaskin for å åpne de mest lovende/interessante strukturene som georadar-scanningen og den multispektrale dronefotograferingen påviste. Noen ble avskrevet, mens andre ser ut til å styrke tolkningene etter georadarscanningen – deriblant en stor røys, trolig en grav. Denne er blant det vi skal undersøke nærmere utover i sesongen. En mindre prøveundersøkelse av Olavshaugen inngår også i planene for sommeren, og vi er spente på fortsettelsen!
P.S. Tingstedsprosjektet Hove-Hundorp løper gjennom året, og resultatene vil etter planen publiseres i 2022.
P.P.S. I forbindelse med ny E6 gjennom dalen gjennomførte Kulturhistorisk museum omfattende arkeologiske undersøkelser i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner i 2011 og 2012. Boka som presenterer resultatene fra undersøkelsene, kan lastes ned og leses gratis som PDF herfra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/56