Selv om ryktene at arkeologene jobber mest med teskje og pensel holder seg hardnakket, så må vi hogger til litt kraftig til tider. I Gauselskogen var det ikke overalt mulig å komme til med gravemaskin, derfor måtte vi avdekke deler av en røys per hånd. Dette krevde mye innsats og en del svette i sommervarmen. Til gjengjeld fikk vi en finrenset overflate av et røys inntil en stor flyttblokk.

Ved snitting av en likeartet røys viste seg et flerfaset fyll, som vi tok en rekke naturvitenskapelige prøver fra. Utover trekull- og makroprøver, ble det også tatt en serie små pollenprøver, som etter analysen kanskje kan fortelle oss litt mer om utviklingen av landskapet og miljø i området som for tiden kalles for Gauselskogen. Denne skogen er ikke eldre enn 150 år, men hvordan så det ut på dette stedet for omtrent 3000-2000 år siden, når røysene ble anlagt?

The post Tøffe tak og profesjonelle prøver appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Etter de store fine løvtrær som stod på undersøkelsesområdet måtte vike for utbyggingsplanene har arkeologene noen uker på seg å undersøke sporene fra fortiden. Det øverste skogsjordlaget ble fjernet med gravemaskin og nå er vi i gamg og rense frem røysene i området. Disse er betydelig mindre enn de store gravrøysene lengre opp i terrenget i den fredete Gauselskogen. De små røysene vi undersøker er tydelig oppbygd og er sannsynligvis gravminner fra førromersk jernalder. Defor forventer vi ingen store gjenstandsfunn, fordi i denne perioden ble folk stort sett gravlagt uten gravgods av betydning. Opbygningen av selveste røysen og det naturvitenskapelige prøvematerialet som vi finner under steinene kan imidlertid gi oss verdifull informasjon om livet og døden på dette stedet for mer enn 2000 år siden.

The post Skogen er fjernet, røysene kommer frem… appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Etter 3 måneder utgraving er lokalitetene på traseen av den nye gang- og sykkelstien på Mosterøy ferdig undersøkt. Det ble ganske omfattende: i alt ble omtrent 500 forhistoriske strukturer undersøkt og dokumentert. Den antageligvis eldste funn er spor av et såkalt toskipet hus, som sannsynligvis ble brukt av de første bøndene på Mosterøy i yngre steinalder eller eldre bronsealder, for ca. 4000-3500 år siden. Dessuten har vi funnet spor etter flere hus fra eldre jernalder, sannsynligvis er disse ca. 200 år gamle.

Langhuset fra jernalderen etter at alt er gravd ut og teltet fjernet: stolpehullene, veggrøfter og diverse groper fremstår som hull i bakken.

Mest tid brukte vi imidlertid å undersøke den velbevarte tuften fra romersk jernalder og folkevandringstid. Dette var et langhus som ble flere ganger ombygget og reparert. Alle stolpehull, veggrøfter og andre konstruksjonselementer ble undersøkt og tømt. På denne måten har vi sikret et rikholdig materiale for videre analyser, som kommer å fortelle oss hvordan folkene på Mosterøy levde i fortiden.

De foreløpige resultater av utgravingen ved Mosterøyveien skal for øvrig presenteres på et tirsdagsforedrag på Arkeologisk museum i Stavanger den 22.11.2016 kl. 18.30, sammen med andre spennende resultater fra årets feltsesong i Rogaland.

Den antageligvis eldste strukturen i undersøkelsesområdet: et toskipet hus med tre sentrale takbærende stolper. 

The post Langhus fra jernalderen appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vi rigget opp et stort telt på den delen av undersøkelsesområdet hvor vi fant mange og tydelige spor etter en langhus fra «romersk jernalder» (c.  år 0-400 e Kr. f.) og folkevandringstid (c. 400-550 e. Kr. f.). Dette langhuset har mange bygningsdetaljer i form av stolpehull, veggrøfter, gulvlag og brolegginger. Tydeligvis har huset gjennomgått en rekke utbedringer og ombygginger. Vi har funnet en rekke potteskår som sier oss fra hvilken periode de er. Dermed kan vi allerede nå sier at dette huset har stått på denne plassen flere hundre år. Vi har også funnet spår etter verksteder som er noe yngre, kanskje fra vikingtid?

Det hvite utgravningsteltet lyser i morgensolen. Den markerer plassen av langhuset fra eldre jernalder. Tuntrærne bak står ved plassen til middelalderens gårdstun.

En brolegging på «gårdsplassen» fra folkevandringstid og en ovn, muligvis fra vikingtid blir gravd ut og dokumentert sør for langhuset.

The post Tak over hodet, hull i bakken appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Med mange forventninger har vi nå endelig kommet i gang med utgravingene langs Mosterøyveien. Rogaland fylkeskommune hadde gjort noen oppsiktsvekkende funn under registreringene i 2013, så vi ventet med spenning hva mer vi kunne finne. Allerede de første tak med gravemaskinen avslørte et hittil ukjente kokegropfelt fra eldre jernalder (c. 500 før Kristi fødsel – c. 550 etter Kristi fødsel). 

Men været var en sann utfordring: ekstremnedbør i august oversvømmet både sjaktene og parkeringsplassen.

Mye finurlig handarbeid måtte til for å rense frem en velbevart tuft av et staselig langhus (Bilde 3).  Dette langhus ble antageligvis bygget c. 200 eller 300 år etter Kristi fødsel og bestå mange år med flere ombyggingsfaser, inntil det ble oppgitt eller forlatt i folkevandringstiden (c. 375 – 550 e. Kr. F.). Vi har funnet en rekke leirtøyskår i flere gulvlag, både i og utenfor huset. Dette betyr av de forhistoriske strukturene er ikke ødelagt av plogen, som det vanligvis er. Men bonden og grunneier på stedet har fortalt oss at her har han ofte hevet plogen litegran, for her var det mye stein. Det gikk rykter om at det eldste huset på slektsgården stod her! På denne måten kan vi få en fantastisk innsyn i en gård fra eldre jernalder, som ligger rett inntil det gamle tunet. 

Tirsdag 4. okotber har vi Åpen dag på utgravingsfeltet. Da kan du høre mer om det vi finner. Velkommen fra kl. 17.

The post Utfordrende oppstart appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Etter 2 måneder i felt er undersøkelsene ved Helleland nå så godt som avsluttet. Vi har dokumentert en rekke spor etter de menneskene som bodde og opphold seg på denne plassen i gamle dager. Vi må avventer prøveanalysene før vi kan være sikker på fra hvilken periode de forskjellige strukturene stammer. Vi har også satt inn gravemaskinen en gang til og anlagt en dyp sjakt gjennom sedimentene i den fuktige undergrunnen. I den anledningen rykket spesialistene for naturvitenskapelige analyser ut fra Arkeologisk museum, for å undersøke jordmassen i sjaktveggen etter spor av vegetasjon og landskapsbruken i forhistorien. Vi håper på spennende resultater fra laboratorieanalysene!

Christin har anlagt en profil i sjaktveggen som kan gi oss opplysninger om landskapet på Helleland gjennom historien. Både de lyse elvesedimentene og de mørke organiske avlagringer kan skjule spennende informasjoner.

Allerede nå kan vi fastslå at denne plassen har vært godt brukt for over 1000 år siden. Vi fant spor etter forskjellige bygninger fra jernalderen (c. 500 før Kristi fødsel – c. 1000 etter Kristi fødsel), samt de tidligere omtalte anlegg. Avslutningsvis gikk vi en tur opp til toppen av bygdeborgen «Tårnet» som troner over Helleland. Fra dette perspektivet blir det tydelig hvor god beliggenheten er, og man få også en anelse om at det ligger flere arkeologiske spor i undergrunnen av jordene rundt kirken.

Og der ligger de godt bevart som i et arkiv, slik at også framtidige forskergenerasjoner kan finne ut mer om vår felles fortid.

The post Avslutning i felt appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Som tidligere fortalt har vi oppdaget flere store nedgravinger i nærheten av kirken som vi antok kunne være graver. Derfor var vi selvfølgelig svært spent hva vi kom til å finne i disse gropene. Vi gravde oss forsiktig ned og en massiv steinpakning og ganske mye trekull kom til syne. Dette kjenner vi fra såkalte kokegroper hvor mat til spesielle anledninger ble tilberedt. 

Oversikt over sjakten med de store gropene. Den største med den korsformede profilbenken er i forgrunnen. Ved siden av ligger steinene som ble gravd ut av anlegget. Legg merke til at det er flere større groper i sjakten, som ser ut til å ligge på en rekke!

Den gropen som vi undersøkte nå, er imidlertid altfor stor for å være brukt for matlagning, det er også blitt brukt ganske store steiner som ligger tettpakket på trekullet. Vi er ikke helt sikkert hva vi har funnet, men det virker mest innlysende at denne gropen har hatt en eller annen teknisk funksjon. Det kan tenkes at den inngikk i en installasjon for tørking av et eller annet, kanskje den ble brukt for produksjon av malt?

Men også i tradisjonelt bearbeidelse av tre kan det være behov for varme, eller varm vanndamp, eksempelvis for å bøye og forme treplanker. Vi har ingen sikre svar enda, men håper at vi kan si mer om dette etter at prøvene som vi tok fra gropen ble naturvitenskapelig analysert. Sånn er det ofte i vitenskapet: man får svar på ett spørsmål (Er det en grav? Nei!), men så dukker mange nye spørsmål opp. Og kanskje er det nettopp det som gjør arkeologien så spennende.

The post Grav ble til grop appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vi har åpnet den siste sjakten, denne gangen sør for E 39, hvor det skal komme en busslomme. Dette område ligger på en terrasse ovenfor elven og er nærmere kirken. Her finner vi en hel masse av strukturer i bakken, som viser til at det har vært bosetning her en gang i forhistorien. Små mørke flekker er spor etter stolper og ildsteder fra en gård som må har eksistert her for omtrent 1500 – 2000 år siden.
Antageligvis er vi i utkanten av denne gården med driftsbygninger og lignende. Før vi kan undersøker det videre må vi dokumentere vi nøyaktig hvor hver enkelt struktur ligger. Dette gjør vi med digitalt måleutstyr.

Den digitale «totalstasjonen» settes opp og alle arkeologiske strukturene måles inn i en digitalt kart.

The post Underveis med high-tec appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Utgravningsarbeidet er i gang som det første steget for bygging av gang- og sykkelsti langs den trafikkerte E 39 i Helleland mellom Skjerpe og Krossmoen. Området hvor vi graver ligger i nærheten den gamle kirken, som var kirkestedet allerede i middelalderen. Nordvest for området rager et bratt fjellknaus opp fra dalen, hvor det for omtrent 1500 år siden har vært en såkalt bygdeborg, som folk brukte som tilfluktssted i fare. Stedet langs dagens E 39 ligger altså i et gammelt kulturlandskap og elvedalen har sikkert vært en viktig ferdselsåre også i middelalderen, vikingtiden og enda eldre perioder. Forventningene våre var altså ikke så små når vi satte i gang med gravemaskinen og begynte å avdekke det øverste jordlaget for å se hvilke spor etter fortiden som ligger gjemt under åkeroverflaten.

Den første utgravningssjakten ved Prestegården i Helleland under fjellformasjonen «Tårnet» som var tilfluktsted i fortiden

Karoline renser en lag med varmepåvirkede steiner med et graveskje.

Ølbrygging i middelalderen?

Vi var spente på å undersøke en struktur som ved registreringen for noen år siden ble tolket som en mulig husfundament fra middelalderen (1066-1537 etter Kristi fødsel). Vi fant en rekke steiner og begynte å rense det hele manuelt med graveskje. Det viste seg å være en omhyggelig satt steinrekke og et lag med nevestore stein som har vært oppvarmet, noe som også en del trekull vitner om. Slike steiner ble i middelalderen brukt for å brygge øl – kan det hende at vi er på sporet av en bryggeri fra middelalderen? Kanskje presten på Helleland brygget sitt juleøl her? Det er fristende tanker, men før vi kan si noe bestemt, må vi undersøke og dokumentere de arkeologiske sporene mer inngående. Dessverre har moderne grøfter ødelagt og forstyrret noe av dette kulturminnet, men når vi graver dypere kan vi forteller mer.

Den merkelige steinstrukturen blir målt inn med moderne utstyr – kan det være en bryggerhus fra middelalderen?

Graver fra vikingtiden?

Vi må imidlertid først åpne flere sjakter med maskin for å undersøke alle registrerte kulturminneområder som blir berørt av byggingen av gang- og sykkelstien. I et område nærmere Helleland kirke har vi funnet noen påfallende store nedgravinger. Kan det hende det er graver fra vikingtiden? Vi vet at kirker ofte ble bygget på plasser som også var viktig for menneskene i tidligere perioder. Så det er ikke umulig at kirkegården ved Helleland kirke har sine røtter tilbake til fortiden, men kanskje er det bare store kokegroper, hvor festmåltider i jernalderen (c. 500 før Kristi fødsel – c. 700 etter Kristi fødsel) ble tilberedet. Dette kommer vi til å undersøke i de nærmeste ukene.

I en ny sjakt ved avkjøringen til Helleland kirke (i bakgrunnen) finner vi store nedgravinger. Kan det være graver fra vikingtiden?

The post Sykkelsti til fortiden appeared first on Norark - Norsk arkeologi.