Feltarbeidet på Stutøy ble avsluttet 24. august, og vi har vært inne i varmen på kontoret i en drøy måned allerede. De siste par ukene i felt skiftet det fine sommerværet over mot regn, med påfølgende mer krevende arbeidsforhold, men vi kom godt i mål med undersøkelsen for det.

Vannet trenger seg på arkeologene som graver på den største av steinalderboplassene. Foto: Sigrid Alræk Dugstad.

Etterarbeidet er godt i gang

Arbeidet med å samle sammen trådene fra felt er nå godt i gang. Totalt ble det undersøkt 200 kvadratmetersruter med steinalderlag, i inntil tre nivåer. Omtrent tre fjerdedeler av rutene tilhører den største av steinalderboplassene, mens de resterende rutene tilhører tre mindre aktivitetsflater 50 meter lengre mot øst. Vi er i gang med å gå gjennom alt av funn fra disse flatene nå, og skiller dem etter materiale og gjenstandstyper i Musit, den landsdekkende gjenstandsdatabasen. Det totale antall funn er enda uvisst, men vi kan anta at det blir liggende rundt et par tusen.

I tillegg til steinalderboplassene ble det undersøkt en rekke anlegg og strukturer knyttet til senere aktivitet i området, og antageligvis er disse fra bronsealder (1800-500 f.Kr) og jernalder (500 f.Kr-1030 e.Kr.). Totalt ble det registrert og undersøkt 40 ulike anlegg, som blant annet består av 21 kokegroper og ildsteder. Det ble også undersøkt tre steinlegginger tett på den største steinalderboplassen og en røys beliggende mer for seg selv. Røysen er foreløpig tolket som en rydningsrøys, hvor steiner har blitt kastet sammen inntil naturlige bergknauser og jordfaste steiner.  Det ble gjort få funn i tilknytning til røysen, dette gjelder også for steinleggingene og vi er derfor enda noe usikre på tolkningen av sistnevnte kategori.

Under feltarbeidet ble det tatt jordprøver fra brorparten av anleggene. Nå er prosessen i gang med å velge ut hvilke anlegg vi vil analysere nærmere, og også få ¹⁴C-datert. Det ble også tatt ut jordprøver fra enkelte av steinalderlagene, som forhåpentligvis også inneholder daterbart materiale. Tiden vil vise!

Botanikerne fra Arkeologisk museum er ute for å ta prøver. Foto: Solveig Sølna Rødsdalen.

Besøk helt på tampen

Mot slutten av utgravingen inviterte vi ansatte i Karmøy kommune på omvisning i felt. Karmøy kommune er også tiltakshaver for utgravingsprosjektet. Det var en svært engasjert gjeng som møtte opp i striregn. Før omvisningen i felt fikk de en innføring i norsk steinalder inne på brakkeriggen. Til tross for at de oppmøtte var ganske gjennomvåte da omvisningen var omme, ble de svært interesserte og ga gode tilbakemeldinger.

Våte men fornøyde kommuneansatte vises rundt i felt. Foto: Solveig Sølna Rødsdalen.

På tampen fikk vi også et hyggelig besøk av Haugesunds avis. Journalist og fotograf ble velvillig guidet rundt mellom ruter og anlegg, og fikk ta og føle på gjenstander som har ligget urørt under jorda i tusenvis av år. Besøket resulterte i en større avisartikkel som kan leses her:

https://www.h-avis.no/nyheter/karmoy/naringsliv/arkeologene-pa-stutoy-vandaler-har-vart-pa-ferde/s/5-62-672240

The post Pressebesøk og en regnfull feltinnspurt appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Jernaldervandalene setter spor i steinalderlandskapet på Karmøy

På Stutøy i Karmsundet, ca. 1 km sør for Avaldsnes, er vi godt i gang med å undersøke boplasser fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder (rundt 4000 f. Kr.). Disse ligger inneklemt på små flater mellom bergknauser, og dette har medført en krevende avdekkingsfase. I 1986 og 1992 ble det både registrert og undersøkt steinalderboplasser på Stutøy. De som nå undersøkes ble imidlertid ikke påvist før  i 2016, av Rogaland Fylkeskommune, som et resultat av nye og mer omfattende registreringsmetoder.

Hoppende glade arkeologer som snart er ferdige med en krevende avdekkingsprosess. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

En fulltreffer av et prøvestikk

Under prøvestikkingen ble det funnet et anlegg bestående av tettpakkete steiner som dekker et kompakt og tykt kullag. I dette anlegget ble det funnet flere store skår av keramikk med negledekor av romertidstype. Anlegget ble tolket som en mulig urnegrav, og 14C-datert til yngre romertid (200-400 e. Kr.).

Anlegget, som lå sentralt innenfor den største boplassflaten fra steinalder, er nå ferdig undersøkt. Selve anlegget var 120 cm i diameter, og viste seg å være perfekt sirkulært. Kullaget, som var hele 10 tykt, besto av kompakte masser med store kullbiter. Fylkeskommunen hadde truffet midt i blinken med prøvestikket, det vil si sentralt i anlegget. Skuffelsen var til å ta og føle på da vi etter hvert fant ut at de også hadde fått med seg all den fine keramikken. Det ble ikke funnet brente bein i anlegget som kunne bekrefte at dette er en urnegrav. Foreløpig er det usikkert hva det representerer, men vi er på utkikk etter paralleller.

Det sirkulære anlegget med prøvestikket sentralt. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Solveig Sølna Rødsdalen sittende ved anlegget mens det er under utgraving. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Keramikk dekorert med negleavtrykk funnet under registreringen. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Mye mer enn bare steinalder

Etter avdekking har det dukket opp langt flere anlegg enn forventet, og som antageligvis kan knyttes til bronsealder (1800-500 f. Kr) og jernalder (500 f. Kr.-1030 e. Kr.). Ingen av disse var synlige før avdekkingen. De består av røyser, kokegroper og ildsteder, og flesteparten er plassert inne på den største steinalderboplassen. I tillegg til alle anleggene på hovedflaten, er det også funnet kokegroper og ildsteder spredt rundt i landskapet. Disse er plassert på bittesmå flater mellom bergknausene, der en ikke skulle forvente å finne slike anlegg i det hele tatt. Primært knyttes dette småkuperte øylandskapet til steinalderaktivitet, men sporene på Stutøy vitner om at det også har vært intensivt i bruk i yngre perioder.

Tre små røyser på rad og rekke. Arkeologen i bakgrunnen renser fram den største røysen, og mellom denne og den i forgrunnen ligger det skjult enda en lav liten røys. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Hva så med steinalderen?

Steinalderboplassene begynner å ta form samtidig med at anleggene fra bronse- og jernalder undersøkes og fjernes. Det er så langt funnet  en større og tre små boplasser/oppholdsområder som ligger adskilt av lave bergrygger.

Steinalder og jernalder graves parallelt. Foto: Heidi Eltoft

Selv om funnmengden totalt sett er relativt lav har vi så langt funnet flere redskaper som er typiske for overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Redskapene består av et par økser, en borspiss, noen skrapere og pilspisser. Råmaterialet er gjennomgående av flint.

Vespestadøks av grønnstein. Foto: Solveig Sølna Rødsdalen

Mer om steinalder og røyser på Stutøy i neste innlegg.

The post Jernaldervandalene på Karmøy appeared first on Norark - Norsk arkeologi.