De siste ukene har NTNU Vitenskapsmuseet jobbet med å avdekke og grave ut fire røyser på Værestrøa, i Trondheim. Røysene er tidligere omtalt i dette innlegget. På forhånd var det noe usikkert hva disse røysene kunne være – var det rydningsrøyser eller gravrøyser? Var de av nyere dato eller ble de etablert i forhistorisk tid? Og ville de inneholde noen spennende funn? Nå kan vi med trygghet si at røysene mangler tydelige konstruksjoner – som oppmurte hellekammer og tydelige kantkjeder – og at røysene stort sett er tomme for funn. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har gjort spennende og forunderlige oppdagelser. I to av røysene har vi nemlig funnet hestesko!

Utsikt fra røys 3 mot Væresholmen og Trondheimsfjorden.

Røysene ligger i et område som ikke har blitt benyttet til dyrking i moderne tid, i hvert fall ikke siden 1947 (eldste flyfoto over området). Siden da har området blitt beplantet, og det stod en liten teig med granskog på stedet før utgravningen kom i gang. Under gravingen har det heller ikke blitt påvist dyrkningsprofiler før naturlig undergrunn. Det er dermed lite som tyder på at det har blitt dyrket her i forhistorisk eller historisk tid. En grunn til dette kan være stort vannsig fra det som tidligere var en myr, ovenfor og sør for røysfeltet. I skråningen ned mot fjorden, nord for røysene, er det i dag en kornåker og det har tidligere blitt påvist stolpehull og kokegroper på dette jordet. Da riktignok noe lengre vest. Det er dermed usannsynlig at røysene er rydningsrøyser, ettersom det ikke er funnet dyrkingslag i tilknytning til røysene og at den moderne åkeren ligger nedenfor røysene.

Konservering og et forsøk på datering av hesteskoene har vi ikke kommet i gang med ennå, men det ser ut til at hesteskoene er av en eldre type – muligens middelalder. I så fall kan dette være et spennende og tankevekkende funn. Hvorfor ville man ha lagt hestesko i en steinrøys i kristen tid? Røyser og hauglegging er stort sett knyttet til før-kristen tid, mens steinrøyser fra middelalder er mindre kjent (foruten rydningsrøyser). Foreløpig kan vi bare spekulere i hva de kan ha vært brukt til og når de ble konstruert. Vi håper den siste fasen av utgravningsarbeidet vil avsløre mer om disse røysenes formål.

The post Siste nytt fra røysene på Være i Trondheim appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På øya Skorpa i Kristiansund har NTNU Vitenskapsmuseet nå startet opp arbeidet på en liten steinalderlokalitet – Lokalitet 3. Øya ligger som en langstrakt finger nordøst i Kristiansund, ut mot det utfordrende farvannet «Talgsjøen». Tidligere var det både gårdsdrift, minkfarm og klippfiskproduksjon på øya. I dag er deler av de tidligere klippfiskbergan nedbygget til boligformål, mens resten av øya fungerer som et populært turområde. Nå skal imidlertid boligområdet utvides, og det er i den forbindelse Vitenskapsmuseet er på stedet.

I sammenheng med samme prosjekt ble det i 2012 gravd ut en tidligneolittisk (5300 – 6000 år siden) lokalitet lengst vest på øya. Denne lokaliteten lå ca. 22 moh, og ligger dermed noe lavere enn lokalitet 3 på 25 moh. Det har også blitt gravd andre steder i Kristiansund de senere år, blant annet på Kvernberget flyplass.

På lokaliteten som nå skal graves ut ble det under registreringen i 2008 funnet to flintgjenstander – en mikroflekke og et avslag. Med et slikt utgangspunkt var det knyttet en viss spenning til hvor mye vi kom til å finne. Ville det bare være smuler å finne på Skorpa? Den innledende avtorvingen har imidlertid allerede vist seg å frambringe funn, blant annet en flott borspiss på makroflekke. I tillegg har vi avdekket en liten steinsetting helt inn mot en bergvegg, lengst vest på lokaliteten. Hvis dette viser seg å være et ildsted er det tydelig at sørvesten må ha stått bra på den gang stedet ble besøkt i steinalderen.

Det er knyttet en viss spenning til dateringen av lokaliteten, og om det har blitt etterlatt rester fra flere faser på stedet. Innledende studier av strandforskyvningsforløpet og lokaliseringsfaktorer kan antyde en datering til sen tidligmesolittisk tid (omlag 10 000 – 10 500 år siden). Lokaliteten lå den gang svært fint til i en lun vik, og ettersom det ville vært langgrunt i området får selv små tidsforskyvninger store følger for nærheten til sjøen. Det er imidlertid også en mulighet at folk i senere tider kan ha trukket lengre opp på land, og søkt seg inn mot de beskyttende bergknausene på øya. Dette er noe vi håper å få mer svar på etterhvert som arbeidet skrider fram.

The post Oppstart Skorpa – bare smuler? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

For fire uker siden startet NTNU Vitenskapsmuseet å undersøke en lokalitet fra overgangen mellom eldre- og yngre steinalder, ved Hitra Helsetun på Fillan. Prosjektet er en av to undersøkelser på Hitra denne høsten. Det andre prosjektet, ved Fillan transformatorstasjon, er nå ferdig og er belyst i et annet blogginnlegg.

I seinmesolittisk tid (6500-4000 f.kr.) var området rundt Fillanfjorden et smult farvann med små øyer og skjær, lik som i dag. Fillan sentrum lå sannsynligvis under vann, og ville vært et grunt skjærgårdsområde. Et slikt landskap ville ha vært svært attraktivt for menneskegrupper på denne tiden. Her ville det ha vært lett å ferdes med båter og drive fangst av fisk og andre marine ressurser. Kanskje stod også en og annen hjort på menyen.

Lokaliteten ved Hitra Helsetun ligger 24-27moh, på en flate som tidligere har blitt benyttet til landbruksformål. Flaten ligger orientert nordvest-sørøst, mellom to bergrygger og er forholdsvis lettdrenert. Terrenget heller svakt mot sørøst. Mot nordvest er terrenget mer forstyrret av moderne aktivitet, men en må anta at lokaliteten har ligget ved en strand med gode adkomstmuligheter fra sjøveien – både fra nordvest og sørøst – da den var i bruk.

På det høyeste punktet danner løsmassene en rygg mellom de to bergryggene, og det er her vi har den største funnkonsentrasjonen. Det er foreløpig få formelle redskaper i materialet, men vi har funnet noen borspisser, slipte meisler og ellers enkelte retusjerte avslag. Det er forholdsvis få flekker i materialet så langt, noe som stemmer fint med sent SM i området. Kjernematerialet består hovedsakelig av bipolare kjerner, men vi har også en kjølformet kjerne og enkelte uregelmessige kjerner. Under den innledende avtorvingen ble det i tillegg funnet et flott fiskesøkke. Dette var godt bevart, men ble dessverre ikke funnet i en sikker kontekst. Det har stort sett blitt benyttet flint ved redskapstilvirkingen, men det er også noe jaspis, bergkrystall, kvarts, kvartsitt og enkelte ukjente bergarter i materialet så langt.

Det har blitt funnet jaspis på flere lokaliteter på Hitra, noe som kan antyde et brudd i nærheten eller at dette er et råmaterial som det finnes mye av i løsmassene rundt omkring på øya. Å komme litt nærmere et svare på dette råmaterialets opphav hadde vært en spennende oppgave for framtiden!

Utover gjenstandsfunn har vi en sirkulær forsenkning med tynne kulturlagsrester på omlag 4,2m diameter, som har blitt tolket som en tuft. Denne er vi nå i ferd med å undersøke nærmere, og vi kommer tilbake med mer detaljer om denne senere. Vi har også enkelte tydelig ryddet områder og andre mulige strukturer vi kommer til å undersøke nærmere de to siste ukene av prosjektet.

The post En steinalderlokalitet på Vikan appeared first on Norark - Norsk arkeologi.