For over to måneder siden fjernet vi den siste steinen fra den siste gravrøysen på Øvre Øksnevad. Vi har endelig kommet oss godt til rette inne på Arkeologisk Museum, og tenkte vi skulle gi dere en siste oppdatering av utgravingen. Å analysere alt vi har fått inn tar flere måneder, men likevel ønsker vi å oppsummere noen av resultatene fra årets utgraving.

Vår opprinnelige plan var å rekke og grave de to store gravrøysene på toppen av gravfeltet og 15 av de øvrige røysene i løpet av de seks månedene vi var på Øvre Øksnevad. Alt vi eventuelt fant av bosetningsspor skulle etter denne planen nedprioriteres, men dette endret seg heldigvis. Ved nøye planlegging og ekstra midler fra Riksantikvaren har 30 arkeologer vært innom Øvre Øksnevad og 20 arkeologer har vært ansatt til enhver tid. Vi rakk dermed å undersøke over 100 røyser samt tre separate bosetningsområder uten å overskride tidsrammen på 26 uker! Dette hadde vi heller ikke klart om vi ikke hadde en gravemaskin i gang under hele utgravingen med en ekstremt dyktig sjafør bak spakene. Dette effektiviserte fjerning av torv og stein fra røysene.

Hele gravfeltet. Røys 1 ligger helt til høyre i bildet.

Røysene

Topografiske 3D-modeller som ble laget i forkant av utgravingen viste 79 røyser. Modellen plukket ikke opp alt og vi endte opp med 108 røyser etter fjerning av torv og jord på gravfeltet.

Slik ser en topografisk 3D-modell ut

De to store røysene på toppen hadde flere interessante trekk. Begge røysene er oppbygd slik at de utnytter de naturlige haugene på bakketoppen ved at forhøyingene kun er kledt med en kappe av stein. Dermed ser de ut som vanlige gravrøyser (som enkelt fortalt er store hauger bygget opp av stein) men mindre tid og krefter å bygge. Begge røysene hadde forøvrig en ring av steiner rundt ytterkanten og flere indre steinringer. Vi gjorde få gjenstandsfunn, men i sentrum av røys 1 lå det en stor mengde brente bein.

En rekke av de mindre røysene på gravfeltet viste også tydelig oppbygde strukturer som dere kan se på bildene nedenfor.

 Her er fire ulike røyser med indre strukturer. Det er ikke tilfeldig hvordan de ulike røysene ble oppbygget.

Grenser

Røys 2 var omgitt av et belte av stein som skiller de store røysene på toppen fra resten av gravfeltet. Steinbeltet går igjennom og oppå flere av de små røysene.

Den mest tydelige steinstrengen omringet en av de store gravrøysene

Funn

Som vi har nevnt tidligere slo vår antagelse om få funn i røysene til. I løpet av utgravingen ble det funnet 10 kilo keramikk og keramikkfragmenter og en del av disse kan være rester fra hele kar som er deponert i røysene. Årsaken til at det ble gjort få funn i gravene er nok sammensatt – men vi tror det sure jordsmonnet på Jæren er en mulig forklaring.

Bildet til venstre viser hvor det ble funnet keramikk. Her har vi tatt bilder av noe av keramikken fra gravfeltet. (Karet på bildet øverst i høyre ble IKKE funnet på Øvre Øksnevad, men viser hvordan karene har sett ut)

Det ble funnet 22 kvernsteinsfragmenter i ulike røyser. Dette tyder på at tilstedeværelsen av disse ikke var tilfeldige.

Bildet til venstre viser hvor vi fant kvernsteinene. Til høyre ser dere noen av dem

Jernslagg ble også funnet i flere av røysene. Dette kan komme fra begravelsesritualer da det ikke ble funnet andre spor etter smie eller arbeid med jern.

Bildet til venstre viser hvor vi fant jernslagg. Til høyre ser dere hvordan dette ser ut

Noe flint ble funnet men ikke store mengder.

To keramikkperler ble funnet fra den ene enden av en langstrakt gravrøys sammen med store mengder av brent leire og keramikk.

Den langstrakte røysen med funn av perler fikk navnet røys 53. Det "innhugget" dere ser til høyre i røysen er moderne forstyrrelser

Bosetningsspor

Tre separate bosetningsområder ble identifisert. To av disse ble funnet under røyser og ser dermed ut til å være fra bronsealderen. I ett av stolpehullene fra det ene bosetningsområdet er det blitt funnet korn, og i et av stolpehullene fra et annet bosetningsområde er det funnet mange linfrø. Dette kan tyde på at dette er bygninger tilknyttet et bondesamfunn og ikke kultiske bygninger tilknyttet gravfeltet.

Vi har satt ring rundt områdene med bosetningsspor i bildet til venstre. Til høyre ser dere bilde av det ene bosetningsområdet etter at vi har gravd stolpehullene og ildstedene

Datering og naturvitenskapelige prøver

Det ble samlet inn over 300 naturvitenskapelige prøver for paleobotaniske og dateringsrelaterte formål. Paleobotanikk er vitenskap om fortidens planter.

Ytterligere 200 prøver ble tatt for jordkjemiske analyser. Nettopp dateringen av hele gravfeltet var det store spørsmålet under hele utgravingen, og vi har ikke kommet noe nærmere  et sikker svar enda. Det å datere røyser er en vanskelig oppgave! Planen er å starte med å sende flere prøver fra enkelthauger for å se om det er mulig å komme nærmere en datering ved å se på tendenser i et større materiale. Vi kan ikke sende inn alle prøvene og må dermed velge nøye hvilke vi skal velge å sende i andre runde for å få best mulige resultater. Foreløpig sier vi at gravfeltet er i bruk i periodene yngre bronsealder til førromersk jernalder.

Rød markering viser vår foreløpige datering av gravfeltet

Noen siste tanker

Vi har avdekket, utgravd og dokumentert 105 hauger i løpet av 26 uker. Allerede fra starten av skjønte vi at utgravingen kom til å bli et skikkelig kappløp mot tiden å komme i mål med en så stor utgraving med så mange graver! De fleste ble dokumentert på samme måte med samme høye vitenskaplige standard. Men med så mange røyser ble vi tvunget til å ta tøffe valg og prioritere slik at ikke alle røysene ble undersøkt like nøye.  Når vi nå ser tilbake på Øvre Øksnevad er vi kry over å ha fullført en så omfattende og krevende utgraving. Vi kan takke et meget dyktig team som har lagt ned måned på måned med hardt arbeid. Alle involverte bør være svært stolte av seg selv!

Illustrasjoner: Theo Gil Bell

Prosjektledere

Theo Gil Bell                      Sean Denham

Feltledere

Even Bjørdal                      Jon Husvegg

Gis og dokumentasjonsansvarlig

Grethe Moéll Pedersen

Arkeologer

Anna Hellgren                  Ann-Kristin Dahlberg                     Arild Klokkervoll

Colin Amundsen              Flo Reidarsdatter                            Guro Rolandsen

Ingebjorg Njøs Storvik  Ingrid Rekkavik                                Ingvild Mjelde

James Redmond             Karoline Mikkelsen                        Krister Eilertsen

Kristin Møller-Nilsen      Kristin Oma Armstrong                 Lilja Pálsdóttir

Mari Samuelsen              Matthew Wilson                             Paul Murphy

Rolf Bade                            Runar Grønlie                                   Solveig Rødsdalen

Sonia Tomczak                 Stefano Dell'Aitante                     

Wenche Brun

Paleobotanikere

Daniel Fredh                     Sara Westling                                   Daniel Smeds

Ida Lundberg

Maskinfører

Frank Hauge

Takk til dere som har fulgt utgravingen! Foto: Terje Tveit, AM

English:

The post Farvel Øvre Øksnevad appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vi har tidligere skrevet om «steinstrengen», et belte av stein som omkranser en av de store røysene på toppen av gravfeltet her på Øksnevad. Steinbeltet skaper dermed en grense mellom den store røysen og de mindre røysene midt på terrassen. Det ble tidligere kommentert at det var mulig at den store røysen, røys 1, også kunne være en del av dette beltet – noe som ikke er usannsynlig;

Steinstrengene er markert i hvitt.

Etter rensing av en forsenking litt vest for røys 1 og 2 har vi identifisert en del av et større, lignende belte. Dette ser ut til å lede fra (eller kanskje til?) røys 1, innover i skogområdet i utkanten av feltet, og ser ut til å strekke seg mot tilsvarende steinbelter lenger nede i feltet. Det er også mulig at det finnes en lignende avgrensing på motsatt side av feltet, nede ved containeren (se bilde). Hvis disse er av samme type og de er det vi tror de er, har vi altså en grense som omringer hele gravfeltet. Dette vil i tilfelle plassere røys 1 som en del av beltet som en avgrensing til røys 2. De to store røysene kan dere kan lese mer om her: (/prosjekter/ovre-oksnevad/de-levende-blant-de-dode/).

Denne røysen var for stor til å få ovenfra på ett bilde – så her har vi laget en fotomosaikk av røysen. Den hvite streken nederst i bildet er 5 meter.

Slike avgrensninger er også synlige i noen av selve gravrøysene. En av disse er den lange røysa litt nedi feltet som ligger til dels for seg selv. Denne ser ut til å ha to parallelle rekker (hvor den ene er blitt fjernet) av større steiner som går langs en sentral akse i røysa. Etter videre rensing og utgraving kommer disse enda bedre frem. Steinrekka som står igjen (avbildet ovenfor) strekker seg mye lengre enn først antatt, likt som rekka hvor kun steinavtrykket står igjen. Tilsvarende rekker finner vi i flere av de andre røysene på feltet. Et godt eksempel på denne typen konstruksjon fant vi i ei røys som ligger ganske midt i feltet. På bildet kommer det veldig godt frem. Disse to røysene er veldig forskjellig størrelse, men har likevel en tilsvarende form hvor større steiner ser ut til å avgrense et gitt område i midten.

Steinrekkene kom godt frem etter litt graving. Før utgraving var de nesten ikke til å skimte. Stikkstangen som ligger foran røysen er 1 meter.

Slik avgrensing av områder, både av feltet i sin helhet og i selve røysene, er veldig interessant. Vi håper og krysser fingrene for at vi i løpet av de siste ukene nå får hentet ut informasjon som kan gi oss litt oppklaring.

The post Grenser og avgrensninger appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Nå er det en stund siden forrige innlegg fra utgravingen av gravfeltet på Øksnevad – fremover skal vi hyppigere presentere noen av de foreløpige resultatene herfra. I dette innlegget klinker vi til med en av de to store røysene på toppen av Eikebakken – røys 2. Vi har nevnt denne røysen tidligere da vi fortsatt gravde i den – men nå er den så å si ferdig utgravd.

Dette bildet tok vi helt i starten av utgravingen. Vi fylte de hvite sekkene med stein og de ble fjernet med gravemaskin. Dette sparte oss for mye hardt arbeid.

Vi kan med én gang røpe at den har gitt oss flere spørsmål enn svar.

Avhengig av bildene som er tatt, og lysforholdene, har vi gjennom utgravingens forløp ikke alltid klart å bestemme oss for om det har vært en ring eller spiral som har skilt disse to områdene. Vi har også en ring av større steiner i ytterkanten av røysen.

Spiral?

Ringer!

 

Som vi har skrevet tidligere har den en spesiell oppbygging. Framfor å bygge en stor røys opp med en haug steiner på toppen er det heller lagt et skall med steiner oppå en naturlig topp i landskapet som dermed imiterer en tradisjonell gravrøys. Ytterkanten av røysen var dekket av betydelig mindre steiner enn på toppen av røysen og en ring av større steiner skilte disse to områdene.

 

Helt på toppen av røysen sto det en moderne betongkloss som er brukt til fikspunkt – et punkt til landmåling. Under betongklossen var det et klart fyllskifte. Et fyllskifte betyr at det er andre typer masser enn områdene rundt en, i dette tilfellet, avlang struktur på rundt 1,5-0,7 meter. Strukturen var ganske dyp, som bildet viser, men inneholdt ikke noe annet enn noen kullbiter og en del større steiner. Vi hadde også noen strukturer i ytterkanten av røysen som ikke gav funn. Vi kan dermed ikke lenger si for sikkert at dette er sekundærgraver som vi i utgangspunktet tolket dem som.

Vi har latt en av fire sider stå igjen.

Muligheten for at røysen ikke har blitt brukt til grav er helt klart svært interessant, og tvinger oss til å skifte fokus fra gravrøys til å prøve å forstå hvorfor et slikt monument ble konstruert. Hva kan steinbeltet som omringer røysen bety? Utgravingen av steinbeltet er i gang – og vi gleder oss til å presentere dette i neste innlegg!

Tbf! Røysen før utgraving. Her ser dere steinstrengen som omringer den.

I mellomtiden kan dere høre om prosjektet og noen av områdene rundt gravfeltet på NRK-P2 og deres radioprogram «Museum»: https://radio.nrk.no/serie/museum/DKOS01003416/20-08-2016 

The post Imitasjon? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Det tok oss 9 uker å avdekke største delen av gravfeltet ved hjelp av gravemaskin. For øyeblikket ser det ut til at vi har 102 røyser – med mulighet for at vi har noen flere i områdene vi enda ikke har avdekket. Dermed har tiden vært inne for å gjøre opp status og ta noen vanskelige beslutninger for veien videre.

Hvilke røyser skal vi grave ut og hvilke må vi la stå?

Vi visste ved prosjektstart at vi ikke hadde tid til å grave ut alt. Det har derfor vært nødvendig å legge en plan for hvilke røyser som skal undersøkes, hva slags undersøkelser det skal legges opp til og hva som må velges bort. Hva slags prioritering skal ligge til grunn for videre utvelgelse av røysene? Størrelse? Form? Plassering? Romlig organisering av feltet og relasjon mellom røyser? Skal vi velge røysene som ligger i tette grupper? For seg selv? Etter flateavdekkingen har vi tenkt igjennom alle disse kriteriene og utarbeidet en prioriteringsplan. Utgravingsfeltet er delt inn i to arbeidsområder: det første er den øvre terrassen, som består av to store røyser og noen omkringliggende strukturer. Det andre området er midtterrassen, som inneholder de aller fleste av røysene. De to arbeidsområdene har hvert sitt utgravingslag.

Røysene på den midtre terrassen har blitt evaluert av prosjektlederne og fått tildelt fargekategorier etter hvor nøye de skal utgraves:

Grønn – Utgraves for hånd

Blå – Utgraves raskere ved hjelp av gravemaskin

Gul – Kan bli utgravd avhengig av tiden vi har til gode, og resultatene vi får av de utgravde omkringliggende røysene

Rød – Skal i prinsippet ikke graves

Den foreløpige prioriteringen

31 røyser har fått fargen grønn og blå og de har i tillegg fått tildelt en viss mengde forventet tidsbruk per røys. For eksempel forventer vi å bruke 20 arbeidsdager på noen av røysene, men på andre regner vi kun med syv dager per røys. Dette er liten tid per røys, men nødvendig for at vi skal nå målene våre.

Mønstre

Vi kan se flere mønstre på dette oversiktsbildet.

De mest åpenbare er grensene og rommene mellom røysene. Ser du på røys nummer 2, så er det et belte av stein som omringer den. Denne ringen inneholder flere mindre røyser. Det er uklart om disse mindre røysene ble anlagt på toppen av beltet eller om beltet i ettertid er lagt mellom røysene. Uansett danner beltet en slags grense som skiller den store gravrøysen fra de mindre røysene på den midtre terrassen. På den samme måte ser vi at røys 71, en avlang røys på den midtre terrassen, ligger for seg selv omringet av flere mellomstore røyser. Vi undres over dette og lurer på det er et uttrykk for en bevisst organisering av gravfeltet hvor de som er gravlagt i røys 2 og 71 er vist ekstra respekt?

Gravrøys nummer 2

Vi er ikke ferdige med å grave ut røys 2, men innledningsvis har røysen gitt oss svært interessante resultater. Vanligvis er slike røyser, enkelt forklart, en dunge med stein. Det ble raskt avklart at dette ikke var tilfellet her. Snarere enn å være en tilfeldig haug, viser gravrøys 2 seg å være en forlenging av det naturlige høyeste punktet her. Man har utnyttet den naturlige toppen og har ikke trengt å bruke mye stein for å få en stor gravrøys. Når vi ser nærmere på steinene synes det å være mønstre her – konsentriske sirkler av større steiner i forskjellige størrelser.

Gravrøys 2

Røys 1, den store røysen som ligger nord for røys 2, ser ikke ut til å ha blitt konstruert på samme måte. Denne røysen har vi enda ikke startet utgravingen av.

Røys nummer 71

I tillegg til plasseringen i landskapet, som nevnt ovenfor, er det flere interessante observasjoner ved denne røysen.

Røys nummer 71. ser dere rekken i midten?

Nå som dere har fått et lite innblikk i hvilke metoder vi bruker og noen av våre tidlige resultater, har vi fortsatt en del igjen å gjøre, men vi ser frem til å dele fremtidige resultater med dere. Kanskje allerede 26. juni? Da har vi åpen dag for publikum her på Øvre Øksnevad hvor vi dere får se hvordan vi arbeider og hva vi har funnet.

Adresse: Bedriftsvegen 22, 4353 Klepp Stasjon

Vi legger fortsatt ut bilder og videosnutter på Snapchat. Legg oss til med brukernavnet Oksnevad!

The post Tøffe valg! appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Nå starter vi vår sjette uke i Eikebakken på Øvre Øksnevad og fortsetter å avdekke røys etter røys. Vi har enda ikke et endelig antall om hvor mange røyser som er på stedet, men som vi skrev i det forrige blogginnlegget er det fortsatt mange flere røyser her enn vi hadde forventet.

Et av de største spørsmålene før vi startet utgravingen var om vi skulle finne bevis av de levende blant de døde. I løpet av de første tre ukene fant vi ingen spor av bosetning eller noen annen aktivitet enn gravene og aktiviteter i tilknytning til disse, men i de siste har vi funnet ildsteder, stolpehull og andre forskjellige groper i den sørlige enden av feltet. Vi lurer på om vi kan være på sporet av bronsealderbosetning – mer om dette kommer i så fall i et senere blogginnlegg.

Noen av arkeologene jobber med maskinavdekking av feltet ved fjerning av torv og matjord samtidig som andre renser og graver røyser. Før vi graver røysene renses de og dokumenteres.

Vi lager også 3D-modeller av hver røys med en prosess som kalles fotogrammetri. Slik ser dette ut når vi sitter og jobber med dem.

Dette kan være en tidskrevende prosess og vi eksperimenterer med bilder og datasystemet vårt til å få optimalisert resultatene.

Det har også dukket opp spor som kan tyde på at deler av gravfeltet er oppbygd av mennesker i form av terrasser. Kan de ha laget disse terrassene for å lage gravene mer synlige? Dette skal vi prøve å finne ut av sammen med paleobotanikere fra Arkeologisk Museum i Stavanger har vi formulert en strategi for å kunne svare på dette spørsmålet ved å bruke flere ulike naturvitenskapelige metoder.

De to store gravrøysene på toppen av Eikebakken er utfordrende å grave. Det må ha krevd enorm innsats å anlegge gravene og det vil kreve mange arkeologer mange dager å ta dem fra hverandre igjen. Tidsbruken blir nøye overvåket. Med så mange graver er det viktig å kunne prioritere så godt som mulig og da må vi vite hvor lang tid det tar å undersøke graver av ulik størrelse. Ønsket vårt er å kunne gi ny innsikt om graver og ritualer og da må det ligge gode strategier og prioriteringer til grunn for hvorfor vi ender opp med å grave akkurat de gravene vi ender opp med å undersøke.

Vi har nettopp startet å grave en rektangulær grav og en rund grav. Disse ligger for seg selv i utkanten av området.

Vi har startet utgravingen av de to større gravene sentralt i bildet.

Erfaringer fra tidligere utgravinger av rektangulære graver har vist staslige gravgaver som assosieres med kvinner, ofte datert til en periode i jernalderen som vi kaller folkevandringstid (ca. 400 – 550 e. Kr.). Er dette to graver fra samme periode og som til og med kan ha tilknytning til hverandre? Mens vi forhåpentligvis nærmer oss svarene så holder romantikerne blant oss arkeologer troen på at det er et ektepar som har ligget her side om side og beskuet Frøylandsvannet i 1500 år <3

The post De levende blant de døde appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Utgravingen av gravfeltet i Eikebakken er endelig i gang!

Nå er vi i gang med fjerde uken av utgravingen og det ser ut at det kommer til å bli en spennende og ganske travel sommer.

Gravfeltet ligger på en stor morene, ved den nordvestlige enden av Frøylandsvatnet, ca. en halvtime kjøretur sør fra Stavanger. Det er to store gravrøyser på toppen av morenen og mange flere i skråningen fra toppen og lavere terrasser. Før oppstart av utgravningen brukte vi fotogrammetriske metoder til å lage en 3D topografisk modell av området som viste svimlende 79 røyser til sammen. Vi vet per dags dato ikke hvilken periode eller perioder røysene hører til.

3D-modellen av området ble laget i forkant av utgravingen da området var dekket av matjord. Allerede da visste vi at vi kunne se frem til en utgraving utenom det vanlige.

De første ukene har vært veldig effektive. I løpet av 11 arbeidsdager avdekket vi over 4600 m² takket være hardt arbeid og en flink gravemaskinsjåfør. Etter avdekking av matjorden var det tydelig at de to store gravrøysene er enda større enn vi i utgangspunktet trodde da vi tolket 3D modellen. De store gravrøysene viser seg å være henholdsvis 21 meter og 18,5 meter i diameter. De mindre røysene er mer eller mindre like store som vi hadde tolket i forkant, men det er enda flere røyser enn vi forventet. Ifølge 3D modellen skulle det være 26 røyser i området vi hadde avdekket etter 11 arbeidsdager og vi hadde til da funnet 36 stykker. Hvis det fortsetter sånn kan det hende at vi ender opp med å finne mer enn 100 røyser!

Mari K. samuelsen er i gang med å rense frem en av de mindre røysene.

Dette bildet tok vi etter 15 arbeidsdager. Her kan dere se at det har dukket opp enda flere røyser. Ser dere steinpakningen som omringer den store røysen på toppen?

Det er tidlig i utgravningen, men vi har allerede interessante resultater med tanke på antallet og plasseringen av røysene. Utgravingen skal vare ut september med 12 arkeologer i full fres.

Siden vi ikke aner hvor mange røyser vi kommer til å ende opp med har vi startet en gjettekonkurranse oss arkeologer i mellom. Kanskje dere har lyst til å være med? Hvor mange røyser kommer vi til å ende opp med når vi er ferdige med å grave vekk matjorden? Skriv gjerne tallet opp i kommentarfeltet. Er det noen der ute som gjetter riktig?

Følg oss på Snapchat (@oksnevad) for daglig oppdatering med arbeidsbilder og spennende funn.

Vi gleder oss med å dele fortsettelsen med dere i månedene som kommer.

The post En utgraving utenom det vanlige! appeared first on Norark - Norsk arkeologi.