Vi er nå godt i gang med utgravingene ved Likkjestølen. Vi har avdekket ca 2200 m2, hvor 4 områder er blitt flateavdekket og 4 sjakter er blitt lagt for å finne gode dyrkningsprofiler. Området som skal undersøkes består av 3 grunneiere og er derfor blitt delt opp i 3 områder. Vi har funnet rester etter dyrkning i samtlige områder og spor etter potensiell bosetning i et av områdene. Dateringene fra forundersøkelsene har gitt et tidsspenn som strekker seg fra sen steinalder til jernalder.

Likkjestølen

Likkjestølen er et stølsområde som ligger i Naustdal kommune, circa 20 kilometer vest for Naustdal sentrum og en kilometer nordøst for Engebø. Det moderne landskapet består av et stort åpent område omringet av skog. Området består hovedsakelig av skrånende flater i vest og platte flater øst.

Områdene som skal undersøkes av Universitetsmusset i Bergen har Askeladden ID: 125198 og 134521. Det er enkelte automatisk fredede kulturminner i nærområdet, men det eksisterte ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet før NIKU og fylkeskommunen utførte sine registreringer.

Meeting the locals. Foto:  Camilla Zinsli

Forundersøkelser

I forbindelse med Nordic Mining ASA sin plan om å utvinne rutil i Engebøfjellet ble det i 2008 gjennomført en arkeologisk registrering av området i regi av NIKU. I 2009 ble det gjennomført en ytterligere registrering av Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Området ble undersøkt med maskinell sjakting og prøvestikkstaking.

Det ble funnet strukturer som hovedsakelig er tolket som dyrkingslag. Det er også registrert flere moderne funn i området der i blant rydningsrøyser, hustufter, bruer, dreneringsgrøfter og steingjerder. 2 av rydningsrøysene ble undersøk av fylkeskommunen og har blitt tolket som moderne grunnet funn av moderne gjenstander. Prøvene som er tatt ut av strukturene funnet av NIKU og fylkeskommunen gir et tidspenn som vitner om aktivitet mellom sen steinalder opp til jernalderen, det vil si fra ca 2300 f.Kr til 500 e.Kr.

Utgravingen

Utgravingen startet 06.08.18 og ca 2200m2 er blitt avdekket. Vi har flateavdekket 4 flater og lagt 4 sjakter. Det har resultert i funn av omlag 200 strukturer.

Området 1 består av 2 avdekkete flater som utgjør cirka 1300 m2. Her har vi funnet potensielle stolperekker, samt 3 kokegroper. I område 2 har vi flateavdekket 240 m2 og funnet jordbruksspor. I område 3 har vi flateavdekket 300 m2 og sjaktet 350 m2 for å finne gode dyrkningsprofiler.

.Bilde av deler område 3. De gule markørene viser potensielle strukturer. Foto: Lilja Björk Pálsdóttir

Hovedoppgaven vår fremover vil bestå av snitting av strukturer og prøveuttakning av pollen og kull fra de potensielle dyrkningsprofilene vi har funnet. Vi har allerede undersøkt to av røysene i området og kan konstatere at disse er av moderne karakter. Vi tror at røysen som er illustrert under kan ha vært en brønn eller vannkilde for dyrene som har beitet i området på grunn av dybden og den generelle konstruksjonen. Den andre undersøkte røysen er trolig en moderne rydningsrøys.

Tre faser av en av de undersøkte rydningsrøysene. Foto: Camilla Zinsli og Lilja Björk Pálsdóttir.

Deltakere: Camilla Zinsli (Prosjektleder), Per Steffen Hagen (Feltleder), Lilja Björk Pálsdóttir (Feltassistent) og Mads Eriksen (Feltassistent). 

The post Mellom rydningsrøyser og dyrkningslag appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Botn, Luster

Området som skal undersøkes av Universitetsmuseet i Bergen har Askeladden ID 223863 og er lokalisert i Botn, Hafslo, Luster og ligger mellom riksvei 55 og Hafslovatnet, ca 2 kilometer utenfor Hafslo sentrum. Området er en beitemark som er preget av myrområder og en slak helling som fører marken ned til Hafslovannet.

I Askeladden er det registrert flere automatisk fredede kulturminner i nærområdet, men det var ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet før fylkeskommunen utførte sin registrering.

Forundersøkelser

I forbindelse med Hans Nes Bygg A/S sin plan om boligbygging ved Botn ble det i 11.2016 gjennomført en arkeologisk registrering av området.

Det resulterte i undersøkelse av området med maskinell sjakting og overflateregistrering. Området ble delt opp i to delområder.

Det ble gravd 15 sjakter med gravemaskin hvor 5 av sjaktene ble påvist funnførende. Arkeologene hos fylkeskommunen oppdaget 38 automatisk fredede kulturminner.

Funnmengden i delområde 1 var såpass liten at området ikke vil bli undersøkt av Universitetsmuseet i Bergen, slik at delområde 2 kan prioriteres.

Utgravingen

Utgravingen startet 29.05.18 og ca 3000 m² er blitt avdekket. Dette har resultert i funn av 170 strukturer. Fire av strukturene er antatt å være graver.  Den største strukturen er 10 meter i diameter og formet som en sirkel.

10×10 meter sirkelformet struktur. Tolket som kultplass.

Foto: Steffen Hagen

Inne i denne strukturen har arkeologene funnet to graver og fire stolpehull. De fire stolpene danner en liten hytte og det er mulig det er snakk om at hele anlegget er et rituelt kompleks. Hytten er tenkt som en kultbygning. I den ene graven ble det funnet rester av bein.

I den andre har det så langt blitt funnet en liten sirkelformet sølvgjenstand, mulig tilhørende en drakt, samt keramikkskår antatt å være deler av en urne.

Det ble også funnet store mengder større beinbiter.

Bilde viser en liten sølvsirkel, samt 6 beinbiter antatt å være fra menneske.

Foto: Steffen Hagen

På bakgrunn av keramikken som ble funnet kan vi fastslå at den sistnevnte graven tilhører sen romertid til tidlig folkevandringstid (300 – 450 e.Kr).

Tre biter keramikk. Keramikken har tydelig kam-dekor.

Foto: Steffen Hagen

Det ble også funnet noen løsfunn under avdekkingen. Blant disse var en flint gjenstand og en øks av diabas.

Øks av diabas, samt slått flint.

Foto: Steffen Hagen

Disse funnene kan vitne om aktivitet helt tilbake til Yngre Steinalder, nærmere bestemt senneolitikum (2350-1700 f.Kr).

Flere kokegroper er blitt avdekket hvor den største er over 2 meter i diameter. Flere av kokegropene inneholder beinrester.

Det er også blitt gravd frem en gravlignende steinstruktur. Den er firkantet i formen og kan minne om en kjernerøys.

Mulig kjernegrav.

Foto: Kristoffer Hillesland

Det er nå en uke igjen av utgravingen og vi regner med et tilfredsstillende resultat innen den tid.

Deltakerliste: Søren Diinhof (Prosjektleder), Per Steffen Hagen (Feltleder), Cecilia Falkendal (Feltleder GIS), Kristoffer Hillesland (Feltassistent), Mads Eriksen (Feltassistent).

The post Sølvgjenstand og keramikk i kultområde appeared first on Norark - Norsk arkeologi.