I løpet av august og september gravde Arkeologisk museum ut en lokalitet fra forhistorisk tid i Ølen, et tettsted lengst nord i Rogaland. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det skal bygges ny idrettshall på stedet. Lokaliteten ligger på en terrasseflate på vestsiden av Oselva, ca. 200 meter fra fjorden/Ølsjøen. Den fine sletta, samt dens sentrale og strategiske plassering ved fjorden, gjorde at vi på forhånd hadde forventninger om at det ville dukke opp mange spor etter forhistorisk bosetning.  Og for noen travle uker det har vært! Undertegnede har sjelden sett en mer konsentrert ansamling av strukturer og anlegg på et sted.

Det var særlig tre områder eller «øyer» som utmerket seg, hver med en omkrets på 20-30 meter. Disse øyene bestod av flere hundre anlegg; inkludert stolpehull, kokegroper, ildsteder og mulige verkstedovner. Aktiviteten har vært så omfattende at det har bygget seg opp tykke overlappende kulturlag. Nært opp til hver av øyene lå det flere titalls kokegroper.

Stolpehullene på «øyene» var massive. Foto: Oliver Sørskog.

Det ble påvist mange og til dels store stolpehull, og plasseringen indikerte hyppige utskiftninger. Tettheten av stolper gjorde at det i felt var vanskelig å identifisere tydelige hus/bygninger bestående av tak- og veggbærende stolperekker, men kanskje har det heller ikke stått vanlige grindbygg på stedet. For vi snakker trolig ikke om ordinær gårdsbosetning. Mylderet av anlegg indikerer noe annet. Har det vært et samlingssted i forbindelse med festing og/eller ritualer? Kan det være et gammelt tingsted? Eller kanskje er det snakk om verksted og produksjonsområder av en eller annen art?

Sistnevnte tolkning er kanskje mest nærliggende da det ble funnet mulige ovner, i tillegg til en smeltedigel. Kanskje har det stått åpne verkstedbygninger på stedet. Det er sannsynlig at stolper i åpne bygninger råtner raskere og derfor har behovet for hyppige utskiftninger meldt seg.

I disse dager starter etterarbeidsfasen. De ulike anleggene skal dateres og analyseres slik at vi forhåpentligvis vil få en bedre forståelse av aktiviteten som foregikk her. Resultatet av etterarbeidet vil presenteres her på Norark.

The post Mulig verksted fra forhistorisk tid i Ølen appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Etter en noe utsatt oppstart er vi nå endelig godt i gang med årets feltsesong. Vi graver på Vagle, på et høydedrag like sør for Ganddal i Sandnes kommune, mellom Stokkelandsvannet i nord og Figgjoelva i sør. Registreringer, utgravinger og synlige kulturminner som gravhauger indikerer at dette har vært et viktig sted i forhistorisk tid, og det har nok vært mer eller mindre sammenhengende gårdsbosetningen her fra siste del av yngre steinalder og frem til i dag. Området ligger i skjæringen mellom Låg-Jæren og fjellene i øst, og sammen med nærheten til Figgjoelva har tilgangen til ulike natur- og ressursmiljøer vært god.

Stedet vi undersøker ligger på kanten av høydedraget, rundt det historiske gårdstunet på Vagle. Sannsynligvis har også kjerneområdet for den forhistoriske gårdsbosetningen befunnet seg sentralt på høydedraget, og vi graver derfor trolig i periferien. Det gjør ikke utgravningen mindre spennende, for utkantsoner og grenseområder er og viktige å utforske.

En massiv ansamling av stein tett opp til et gammelt gardfar eller steingjerde på gården Vagle i Sandnes kommune. Foto: Oliver Sørskog.

Vi har funnet sporene etter minst to hus, i tillegg til kokegroper og rydningsrøyser. Det som imidlertid har skapt den største begeistringen er et belte av stein som er lokalisert i den nedre kanten på et av feltene våre. Denne ansamlingen av stein ser ut til å representere flere kontekster eller anlegg. Vi har sannsynligvis et gammelt gardfar eller steingjerde som strekker seg gjennom nedre del av feltet og som kan representere den forhistoriske gårdsgrensen og skille mellom inn- og utmark. Områdene lenger ned har i forhistorisk tid vært sump og myr. I tillegg har vi i tilknytning til dette gardfaret en massiv ansamling med større og mindre stein. Disse virker stedvis å være deponert opp mot og over gardfaret. Flere av steinene har også vært utsatt for varme.

Spørsmålet vi stiller oss er hva representerer denne store ansamling av stein? Er det et koksteinslag fra ølbrygging? Et fundament for en bygning? En planering og utjevning av landskapet for påfølgende dyrkning? Kanskje det kan være en kombinasjon av flere hendelser, for steinene virker nærmest å være sortert etter størrelse, både horisontalt og vertikalt.

Stedvis er det gamle steingjerdet meget godt bevart. Foto: Oliver Sørskog.

Nå skal vi begynne å grave i det og på den måten forsøke å få en bedre forståelse av anlegget. Det knytter seg også stor spenning til hva vi vil finne av artefakter. Så langt har det dukket opp jernslagg, keramikk, enkelte biter slått flint og kvernsteinfragmenter.

To be continued!

The post Utkantområdene av en forhistorisk gård appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På en utgraving dukker det fra tid til annen opp gjenstander som får oss til å stusse litt ekstra, og det skjedde i dag på steinalderutgravingen her på Bokn. Daniel fant en liten gjenstand, sannsynligvis av kleberstein, med en rekke små parallelle furer langs ryggen. Stykket måler 3×1 cm og virker ikke å være helt, men heller et fragment av noe. Men av hva? Fiskesøkke? Smykke?

 Ingen av oss har sett noe lignende, men kanskje har noen av dere lesere det?  Forslag mottas med den hjerteligste takk.

The post Sommerquiz appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vi har nå kommet midtveis i utgravningsforløpet her på Vågshaug, og vi begynner å få rimelig god kontroll over hva vi har av forhistoriske bosetningsspor. Vi har tre boplasser/aktivitetsområder fra siste del av eldre steinalder. Boplassene ligger på flater som synes å være ryddet for stein og er omkranset av berg og stein som stikker opp i dagen. De er derfor relativt klart definerte. Og boplassene er funnrike! Faktisk er det de mest funnrike boplassene vi har gravd på Bokn i løpet av prosjektet.

Nico Anttiroiko graver på lok. 5A. Foto: Oliver Sørskog.

Solveig Sølna Rødsdalen graver på lok. 5B. Foto: Oliver Sørskog.

Vi finner også fine funn. Jeg vil trekke frem en øks som ble funnet for noen dager siden (bilde øverst). Det er en trinnøks som er typisk for perioden. Vi har funnet mange trinnøkser på Bokn, men denne øksen er den mest elegante og forseggjorte. Det er alltid et lite «kick» når gjenstander av denne kaliber dukker opp. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har vi også funnet mange borspisser av flint. Disse kan ha blitt brukt til å fremstille fiskekroker av bein, men disse glimrer med sitt fravær. Det har med at bevaringsforholdene for organisk materiale dessverre er dårlige på feltet. Laget med funn har ikke ligget beskyttet til i et oksygenfattig miljø, så redskaper av bein og tre har rett og slett råtnet bort gjennom årenes løp. Foreløpig må vi ta til takke med materiale som er av stein.

Vi håper også å finne spor etter steinalderens mennesker utover redskaper og redskapsproduksjon, dvs. strukturer og anlegg som kokegroper, ildsteder, teltringer osv. Det har vi så langt ikke påvist, men etter hvert som vi graver og åpner opp boplassen, kan slike vise seg.

Vi har riktig nok funnet en kokegrop i nedre del av feltet, men vi tror den tilhører en senere fase i vår forhistorie, kanskje jernalderen. Samme situasjon oppstod også for to år siden, da vi undersøkte en steinalderboplass 100 meter lenger sør. Her fant vi også en kokegrop som sannsynligvis er yngre enn steinalderbosetningen. Sike spor er også viktige! For vi har påvist og undersøkt spor etter gårdsbosetning fra bronse- og jernalder noen hundre meter lenger sørøst, på Laupland (Kristine Reiersen har blogget om disse på Norark). Kanskje kan kokegropene på Vågshaug være med å belyse spørsmål omkring utmarksaktivitet i jernalder? Det er nettopp dette som gjør utgravningene på Bokn viktige. Planområdet er stort og dette gir oss mulighet til å studere vår forhistorie i et stort landskapsrom og gjennom et at langt tidsspenn.

Kokegropen i nedre del av feltet. Sannsynligvis stammer den fra jernalderen. Foto: Oliver Sørskog.

Det er på mange måter et puslespill vi driver med, der hver bit, kokegrop eller pilspiss, utgjør en brikke som gjør det mulig for oss å danne et klarere bilde av forhistorien. Komplett vil puslespillet aldri bli.

The post Midtveis… appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Da er vi i gang med tredje og siste sesong av steinalderutgravingene på Bokn. I 2016 grov vi på Vågshaug, mens vi i fjor grov på Laupland. Disse utgravningene kan dere lese mer om her på Norark.

I år fortsetter vi ca. 100 meter nord for der vi slapp i 2016, på Vågshaug. Samtlige av boplassene vi har undersøkt på Vågshaug (inkludert årets) og Laupland ligger i dag ca. 10-12 meter over havet. Med tanke på at havnivået var ca. 10 meter høyere mot slutten av eldre steinalder (ca. 6-7000 år siden), da boplassene var i bruk, har de ligget kloss i sjøkanten (se illustrasjon). Boplassene har ligget beskyttet til i en lun vik, og med god og rask tilgang til ressurser i havet.

Steinalderboplassene markert med rødt i forhold til dagens havnivå.

Steinalderboplassene markert med rødt i forhold til steinalderens havnivå.

Vi er nå nettopp ferdige med å fjerne den overliggende torven og eksponert boplassen på Vågshaug (bilde øverst). Det ble en heller krevende prosess, for det er mye vann i området. Like ovenfor boplassen ligger det en myr og vannet rennet kontinuerlig over området vi graver. Gode dreneringsgrøfter vil forhåpentligvis samle vannet og gjøre jobben lettere for oss.

Dreneringsgrøften går gjennom feltet og samler mye av vannet. Foto: Oliver Sørskog.

Noe vi umiddelbart la merke til under avdekkingen var at det dukket opp mange borspisser av flint. Dette er redskaper som ble brukt til å bearbeide skinn, treverk osv. Nå er ikke bor en uvanlig redskapskategori, men da vi selv under avdekkingen, altså før vi i det hele tatt hadde begynt fingravingen, fant så mange av dem er det heller noe uvanlig. Det kan være en indikasjon på at det har forgått en eller annen form for spesialisering på boplassen.

Borspiss fra årets utgraving. Foto: Oliver Sørskog.

Fingravingen er nå så vidt i gang, og vi kommer tilbake med (forhåpentligvis) mye spennende stoff i løpet av våren og sommeren. Og som alltid, vi krysser fingerene for været!

Deltakere: Daniel Hare, Nico Anttiroiko, Solveig Sølna Rødsdalen (feltleder) og Oliver Sørskog (prosjektleder).

The post Atter en steinalderboplass….. appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Steinalderutgravingen på Bokn går nå inn i sin siste fase. Vi har nå tre uker til å ferdigstille og samle trådene. Og vi har hatt en veldig trivelig sesong her! Nå har riktig nok høsten satt inn med regn og vind, noe som kan være utfordrende. Av og til viser høsten seg fra sin beste side, og ingenting er finere enn det. Lyset og fargene.

Som vi har vært inne på før ble det ikke en ren steinalderundersøkelse, men vi påviste anlegg fra flere forhistoriske perioder. Her følger en kort presentasjon av det vi har undersøkt i år.

«Hovedlokken» vår i år var en relativt stor steinalderboplass som lå skjermet mellom to bergknauser, og som lå tett opp til steinalderens strandlinje. Den ligger ca. 600 meter sørvest for lokaliteten vi grov i fjor på Vågshaug. Området mellom lokalitetene er i dag tørt land, men i steinalderen lå det her en skjermet og lun havbukt. Jeg tror området har vært meget attraktivt i steinalderen, og at boplassene på begge sider av bukten har ligget tett. Området innenfor plangrensen har gitt oss en liten smakebit på et potensielt stort boplasskompleks som var i bruk i eldre steinalder.

Steinalderboplassen har en klassisk beliggenhet mellom bergknauser som skjermet mot vær og vind.

Vi har også undersøkt en mindre funnkonsentrasjon like i nærheten. Funnene var klart relatert til en stor stein. Sannsynligvis er det snakk om en knakkeplass; et sted man har sittet og tilvirket redskaper. Steinalderens mennesker kommer på mange måter nærmere oss når vi kan knytte en konkret aktivitet til et sånt lite sted.

Den store steinen sentralt i bilde har sannsynligvis vært en knakkeplass.

Ellers har vi undersøkt kulturspor som er yngre. Helt sør på feltet fant vi et dyrkingslag og diverse strukturer som ildsteder og kokegroper. Vi hadde en mistanke om at det kunne skjule seg strukturer under dyrkningslaget, og det viste seg å stemme. Vi har funnet stolpeavtrykk etter et hus, sannsynligvis fra bronsealderen. På den måten kan vi knytte flere faser og aktiviteter til samme flate.

På bilde ses kanten av dyrkningslaget som vi har fjernet. Under ligger stolpehull som her er snittet.

Så var det denne ansamlingen med stein som vi har omtalt før (se blogginnlegget «Ikke bare steinalder del 2»). Vi holder fortsatt på å grave den ut, men vi vet foreløpig ikke hva eller hvor gammel den er. Kanskje det heller ikke er snakk om ett, men flere anlegg. I forrige uke fant vi her en øks fra yngre steinalder. Det er faktisk ett av de få sporene vi har etter mennesker fra denne perioden i området vi graver. Vi håper det etter hvert vil bli klarere hva vi her har med å gjøre. Og det skal vi dele med dere!

Vestlandsøks fra yngre steinalder funnet i ansamlingen av stein.

The post Siste innspurt og en oppsummering appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I forbindelse med årets steinalderundersøkelse på Bokn har vi sør på feltet også funnet kulturspor av yngre karakter. Dette i form av strukturer som kokegroper, ildsteder og stolpehull som sannsynligvis kan knyttes til en jordbruksbosetning. Vi har også påvist et dyrkingslag tett opp til disse.

I samme område har vi nå funnet et relativt stort anlegg som vi stusser litt på hva er. Det er en avlang ansamling stein, ca. 7 meter lang og 4 meter bred. Deler av anlegget var lokalisert like under et steingjerde som strakk seg i noenlunde samme retning. Da vi innledningsvis avdekket med maskin trodde vi først at det var steingjerdet som gikk dypt ned i jordsmonnet, men det er ikke tilfellet. I sørenden av anlegget fant vi noe som kan minne om et kammer (se bilde). Vi er foreløpig veldig usikre på hva anlegget er, og ikke minst hvor gammelt det er. Kan det være en grav? Deler av en bygning? Slike anlegg kan være forhistoriske, men like gjerne fra nyere tid. Jeg har lagt ut noen bilder her, og hvis noen har forslag eller ideer til hva det kan være mottas disse med takk. Så er det jo også litt spennende med ting en ikke umiddelbart vet hva er.

Nærbilde av kammeret i sørenden av anlegget. Som bildene viser er det særdeles fuktig i området.

Vi vil etter hvert demontere anlegget og forsøke å identifisere ulike konstruksjonselementer. I nærheten har vi også funnet en del flint, og det virker som om mengden flint øker inn mot anlegget. Så det er mulig vi har deler av en steinalderboplass under.

Vi kommer tilbake med mer info etter hvert som undersøkelsen skrider frem.

The post Ikke bare steinalder! – Del 2 appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På Bokn går steinalderutgravningen for full maskin. Vi er i ferd med å undersøke tre senmesolitiske boplasser. Disse vil bli beskrevet mer utfyllende senere, for i dette innlegget vil jeg se nærmere på kulturspor som kom noe uventet på oss, og som er yngre enn steinalderboplassene vi graver.

Helt sør på feltet ble vi tidlig klar over et definert lag som inneholdt noe flint, keramikk og trekull. I og utenfor laget fant vi strukturer som kokegroper, ildsteder og mulige stolpehull. Vi regnet med at laget var et kulturlag, dvs et lag som er dannet i forbindelse med menneskelig aktivitet, men vi var noe usikre på hva slags aktivitet det representerte, og hvor gammelt det var. Etter rensing av lagets ytterkant fant vi tydelige ardspor like under det. Så etter alt å dømme er det snakk om et dyrkningslag. I selve laget har vi funnet strukturer som ildsteder og kokegroper, men disse er anlagt sekundært og kan knyttes til en senere aktivitet. Vi har dermed tatt et byks på noen tusen år frem i tid i forhold til steinalderboplassene vi graver.

Ardsporene ga oss en tydelig indikasjon på hvilken aktivitet kulturlaget representerer.

Det er nærliggende å se laget i lys av bosetningssporene Kristine Reisersen undersøkte i fjor, og som ligger like ved (disse er også omtalt på Norark). Her ble det påvist hus fra bronse- og jernalder. I midlertid er laget vi undersøker i år delvis lokalisert på små, nærmest uanseelige flater, gjerne mellom bergknauser. Vi kan være på sporet av svært tidlig jordbruk, kanskje fra siste del av steinalder? Dyrkingslag er svært vanskelige å datere. Per definisjon er et dyrkningslag omrotet/forstyrret av arden eller plogen. Materiale vi tar ut for datering kan derfor stamme fra eldre, men også yngre kontekster. Det samme gjelder flinten vi fant i laget; denne stammer sannsynligvis fra en nærliggende boplass og har havnet der som et resultat av dyrkning. Vi har imidlertid kokegroper som bryter gjennom laget og dateringene fra disse kan gi oss en øvre grense for lagets alder.

Fremover kommer vi til å fjerne deler av dyrkningslaget for muligens å påvise ytterligere bosetningsspor under det.

Ellers går det bra her på Bokn, selv om været har vært så som så. For øyeblikket har himmelens sluser åpnet seg. Da passer det bra med funnvask og blogging. Vi kommer tilbake med mer senere.

På regnfulle dager som dette er det duket for blogging og funnvask.

The post Ikke bare steinalder! appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Da er vi endelig i gang med årets undersøkelse på Bokn. Utgravningen blir gjort i forbindelse med bygging av undersjøisk tunell fra Randaberg i sør til Bokn i nord (Rogfast). I fjor grov vi en steinalderlokalitet på Vågshaug, og i år fortsetter vi ca 1 kilometer sørvest for denne, på Laupland, hvor flere steinalderlokaliteter står for tur.

Så langt er vi ferdige med den maskinelle avdekkingen, og det bydde på visse utfordringer. Området vi har avdekket er preget av mye stein/berg samt en stedvis særdeles fuktig grunn, men en god maskinfører gjorde livene enklere for oss (tusen takk Heidi!).

Etter endt avdekking har vi nå to flater som utmerker seg med mye slått flint, samt et par kokegroper eller ildsteder. Disse representer sannsynligvis to boplasser. De har en klassisk beliggenhet i le av bergknauser og med nærhet til sjøen. I tillegg av vi funnet en meget lokal konsentrasjon med flint som trolig representerer en mer kortvarig eller sporadisk aktivitet, som for eksempel en knakkesituasjon.

Den nordligste boplassområdet ligger på en flate mellom to bergknauser. Området nedenfor er i dag myr, men for ca. 6-8000 år lå det her en lun havbukt.

Her det sørlige boplassområdet. Matthew Wilson setter ut rutesystemet som vi graver i.

Funnene som dukker opp indikerer at boplassene er fra siste del av eldre steinalder, ca 6-8 000 år gamle. I likhet med utgravingen på Vågshaug har vi nettopp funnet et par små økser eller meisler av en bergart som er relativt bløt og myk, og som virker ubrukelig som redskapsmateriale. Kanskje er det snakk om øvingsemner?

Denne lille meiselen er laget av et mykt materiale som ikke egner seg til redskapsbruk. Kanskje satt det et lite barn her i steinalderen og øvde seg?

Vi har nå akkurat kommet i gang med fingravingen. Vi satser på at det vil dukke opp mye spennende, og vi vil selvfølgelig holde dere løpende orientert utover sommeren.

The post Steinalder på Bokn appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I forbindelse med bygging av undersjøisk tunell fra Randaberg i sør til Bokn i nord (Rogfast) graver Arkeologisk museum i Stavanger ut flere lokaliteter fra forhistorisk tid. Sommeren og høsten 2015 ble det gravd fire steinalderlokaliteter på Kvitsøy. I år fortsetter vi på Bokn.  Her leter vi etter spor fra mennesker gjennom et langt tidsspenn; fra steinalder og helt frem til vikingtid. Undertegnede vil orientere om steinalder, mens Kristine Reiersen tar for seg sporene fra bronse- og jernalder.

Vi har så langt avdekket to steinalderlokaliteter med maskin.  Avdekkingen av lok 1 ble en noe krevende oppgave. Den befinner seg i et område bevokst med tett granskog. Mange røtter gjorde avdekkingen vanskelig, men da er det kjekt med en maskinfører som har god kontroll på spakene. Vegetasjonen har skapt store forstyrrelser i jorden, men vi håper på intakte spor etter steinalderens mennesker.

Lok 2 befinner seg på en flate halvannen kilometer lenger nordøst for lok 1. Da vi innledningsvis grov noen testruter (det er ruter på 1×1 meter vi graver for å få kontroll på hva som skjer nedover i jorden) fant vi flint i mange ulike nivåer. Dette kan bety at boplassen har vært brukt gjennom et langt tidsrom og i ulike faser. Vi lurer også på om vi vil finne en transgredert boplass. Det betyr en boplass som på et senere tidspunkt ble oversvømt av havet. Havnivået har nemlig  endret seg mye gjennom tiden. For ca 6500 år siden steg havet, og mange boplasser ble oversvømt. Dette ser vi i form av at de er dekket av marine avsetninger som sand, grus og vannrullede steiner. Slike marine avsetninger fant vi på lok 2. Spørsmålet er om vi vil finne en boplass under.

Lok 2 etter avtorving med maskin.

Solveig Sølna Rødsdalen krafser og renser flaten på lok 2.

Området lokaliteten befinner seg i består av fjell og mye stein. Da vi avdekket flaten med maskin støtte vi på færre stein enn forventet. Etter hvert fant vi noen små steinrøyser i kanten av lokaliteten. Dette tyder på at området en gang ble ryddet i forbindelse med jordbruk. Vi lurer på om dette kan være spor etter svært gammelt jordbruk; kanskje fra siste del av steinalder eller begynnelsen av bronsealder, ca 4000 år gammelt. Det er spennende! 

Rydningsrøysen i kanten av lok 2 indikerer at området har vært ryddet i forbindelse med jordbruk.

Været har forresten vært strålende så langt. Vi graver også i flotte omgivelser, så alt er duket for en fin sommer på Bokn. Vi kommer til å arrangere ulike formidlingsaktiviteter, blant annet «Åpen dag», hvor folk kan besøke oss og få et innblikk i hva vi driver med. Nå begynner endelig fingravingen. Vi kommer tilbake med mer etter hvert.

The post Steinalderspor på Bokn appeared first on Norark - Norsk arkeologi.