Mot slutten av forrige uke dukket det opp en litt underlig sak i såldet på lokaliteten Ime. Objektet er 4 cm langt og veier kun 2 gram. Den er altså langt lettere enn stein, og vi var temmelig sikker på at det måtte være noe (brent) organisk vi hadde å gjøre med.

Versjoner av hva det kunne være begynte å versere i felt. For var det bjørkenever eller kunne det være harpiks vi hadde funnet? Men hva er alle de merkelige strekene? Er det natur eller menneskeskapt?

Figur 1: Objektet fra Kanten er 4 cm langt og veier 2 gram. Det har flere streker, tilsynelatende avtrykk av gress eller blad, og det er mye som tyder på at vi har funnet harpiks. Foto: Anette Sand-Eriksen, Kulturhistorisk museum. 

Etter å ha forhørt oss med flere eksperter tror vi at det er harpiks vi har funnet. Dette er noe vi av og til finner spor av på gjenstander, som for eksempel pilspisser, hvor harpiksen har fungert som en slags lim og blitt brukt som en festeanordning. Det er derimot ikke veldig vanlig å finne større fragmenter. I noen tilfeller blir slike harpiksfragmenter erkjent fordi de har tannmerker på seg. Tannmerkene kommer av at de har blitt tygd myke for videre bruk som for eksempel festemiddel – noe som har ført til at det ofte blir kalt steinaldertyggis blant arkeologer. I fjor klarte en gruppe forskere å trekke ut DNA av rester fra spytt, noe som gir helt nye data om de menneskene som levde i Skandinavia i eldre steinalder, hvor de kom fra men kanskje også hvordan de så ut. Les mere om resultatene her: https://www.nature.com/articles/s42003-019-0399-1 eller her https://www.nature.com/articles/s41467-019-13549-9

Objektet fra Kanten har derimot ingen tannmerker, men et virvar av streker. Om dette er et harpiksfragment, så kan det (ifølge ekspertene vi har spurt) ha blitt trykt opp mot og formet etter ganga etter det har blitt tygd, for deretter rullet inn i noe organisk – som for eksempel blad eller gress. Noe som i så tilfelle forklarer alle strekene. Uansett så har vi funnet noe det ikke er lett å bli klok på og det blir spennende å jobbe videre med det underlige objektet.

The post Hva er det vi har funnet på Kanten? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

For tre uker siden startet Kulturhistorisk museum arkeologiske undersøkelser på Kanten like utenfor Mandal i Agder. Utgravningene er de første av flere undersøkelser i forbindelse med den nye E39-traseen i Mandalsområdet og vil pågå i en periode på 13 uker på sensommeren og høsten 2020. Bakgrunnen for årets undersøkelser er etableringen av ny tilførselsvei ned til Mandal sentrum fra den nye E39-traseen som delvis vil ligge litt lengre inn i landet enn dagens europavei.

Figur 1: Dronefoto som viser plasseringer av de arkeologiske lokalitetene som skal undersøkes i løpet av 2020-sesongen. (Av: Magne Samdal/Steinar Kristensen/KHM).

Kanten-området er i dag preget av beiteområder og idyllisk småhusbebyggelse og lokalitetene vi skal undersøke ligger i et lett kupert åkerlandskap naturlig avgrenset av heier med blandingsskog, beliggende i tilknytning til en av flere dalganger som går fra innlandet og ned mot kysten (Figur 1). I dag er det ca. 3 km fra Kanten og til kysten i sør, og ca. 300 meter bort til Mandalselva i vest. I forhistorien har derimot vannstanden vært noe annerledes her, slik som er tilfelle for sør- og sørøst-norge. Akkurat for denne delen av Norge er en derimot ikke helt sikker på landhevingsforløpet, men basert på andre undersøkelser, for eksempel på Lista og ved Launesmyra, har nok havnivået i første del av steinalderen vært lavere enn det er i dag i Kanten-området. Etterhvert begynte vannet å stige, og fram mot rundt 6500 fvt. var stigningen rask og havet stabiliserte seg fram mot år 2000 fvt., sannsynligvis rundt 6-8 meter høyere enn i dag. Etter dette begynte havnivået på nytt å synke og nærmet seg dagens havnivå rundt 1000 fvt. I dag ligger bunnen av dalgangen ved lokalitetene 5 moh., mens høydedragene i heiene rundt strekker seg opp mot 40 moh., så ved å endre litt på havnivået viser kartdataen fra området at det som i dag er knauser og koller innenfor lokalitetene, har i deler av forhistorien har vært kystnære odder og nes. Dagens åkrer og myrområder på Kanten var den gang del av et større grunnvannsområde (Figur 2).

Figur 2: Kanten-området med endret vannstand til 5- og 10 meter over dagens havnivå (se innfelt kart for dagens havnivå).Over en lang periode var de forbindelse mellom Aurebekkvatnet i nord, Jåbekkvatnet i sør og Mandalselva i vest  Kart: Anette Sand-Eriksen/KHM.

Årets undersøkelser vil omfatte utgravninger av fire lokaliteter og på det meste vil det være opptil 21 arkeologer i sving i området. De fire lokalitetene har i valgt å kalle Jakobshola, Ime Myran og Kanten 1 og 2. Alle fire ligger tett på hverandre innenfor et område på 400 x 200 meter og samtlige har spor etter flere faser og perioder (Figur 1).  Under registreringene ble det nemlig gjort funn og utført dateringer som tyder på bosetninger både i mesolitikum, neolitikum, bronsealder samt jernalder og til og med middelalder. På Kanten 1 og 2 ble det gjort funn av firesidig øks, pilspisser og jernalderkeramikk samt mulige graver, flere konsentrasjoner med flint og kokegroper fra flere perioder. Ime Myran hadde både spor etter bronsealder og steinalder og nå fått flotte mikroflekkekjerner mens Jakobshola har vist seg å være et lite mysterium med forvunnede økser, strukturer fra andre verdenskrig og komplekse stratigrafier som vi gleder oss til å utforske ytterligere.

Samlet vitner lokalitetene om at Kanten er et uvanlig rikt kulturminneområde med omfattende bosetning fra nær sagt alle arkeologiske perioder. Undersøkelsene igangsatt på Kanten vil derfor kunne være et viktig bidrag til ny kunnskap om befolkningsutviklingen og bosetningshistorikken i regionen gjennom et langt tidsløp.

Arbeidet, funn og foreløpige resultater vil ukentlig formidles via Facebook- og Instagram-kontoene Arkeologi på Kanten og her på Norark.  Følg oss gjerne!

Figur 3: Pilspisser fra yngre steinalder funnet under registreringene på Kanten 1 og Kanten 2, spinnehjulet er fra Kanten 2. Foto: Agder fylkeskommune.

Figur 4 Øksene fra Jakobshola var lenge forsvunnet men har nå kommet til rette. Hvilke av øksene på bildet som kommer herfra er en oppgave vi skal ta tak i nå, men gamle beskrivelsene tyder på at det er to av de til venstre i bildet samt flintavslaget til høyre. Foto/sammensetting: Anette Sand-Eriksen/KHM.

Figur 5: Små mikroflekkerkjerner rett fra jord og såld funnet på Ime Myran forrige uke. Foto: Anette Sand-Eriksen.

The post Arkeologi på Kanten appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I forbindelse med etablering av næring og serviceområde undersøkte Kulturhistorisk museum denne sommeren  to steinalderlokaliteter på Rugtvedt i Bamble kommune, Telemark. De to lokalitetene, R1 og R2, ligger mellom 56 og 62 meter over dagens havnivå, hvilket tilsier en strandlinjedatering til tidsrommet 8000-7700 f.kr, dvs. til mellommesolitikum (8200-6400 f. Kr).

Da R1 og R2 var bebodd for nesten 10 000 år siden så landskapet i Bamble helt annerledes ut enn i dag. Områder som i dag er tørt land med knauser og dalgang har vært en skjærgård med smule farvann, øyer og holmer.

Spesielt på R2 framkom det mange flintfunn. Lokaliteten har ligget sørvendt i en lun vik, omkranset av bergrygger. Flintavfall og redskaper tyder på at det har vært intens aktivitet på hele den 650 kvm store flaten. Det ser likevel ut til at det har vært spesielt mye aktivitet i tilknytning til en lav bergrygg som ligger på lokalitetens vestre del. I sprekkene i berget har vi funnet en flintkniv og flere andre redskaper som kan tyde på at berget har vært et sted man har sittet på og utført ulike arbeidsoppgaver.  Ironisk nok er det nettopp på denne bergryggen hvor arkeologene har pausene sine her. Kanskje har man reparert pilspisser eller har bearbeidet skinn på dette delen av lokaliteten? Kanskje var berget et fint sted å sløye fisk etter dagens fangst? Dette vil kanskje videre analyser kunne avgjøre.

Gjenstandsmaterialet fra R2 er tydelig påvirket av senere hendelser. Mye av flintmaterialet er fragmentert og ødelagt av frost eller varme etter at menneskene som brukte dem for lengst var borte. Vi kan likevel finne deler av redskaper og avfall fra handlingene som ble utført for å lage dem. Studiet av nettopp avfallsmaterialet kan trolig fortelle oss noe om produksjonsprosessen av steinredskapene, samt om deres senere bruk.

Tidligere arkeologiske utgravninger i Bamble har i hovedsak vært uført innenfor det omfattende prosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal som fra 2013 til 2016 år undersøkte 30 steinalderboplasser noen kilometer fra lokalitet Rugtvedt-Roverud R2. I E18-prosjektet fikk arkeologene mulighet til å undersøke flere boplasser fra nesten og innenfor mindre geografiske områder, gjennom stor deler av eldre steinalder. Dette har gitt innsikt i og kunnskap om hvordan folk i fortiden organiserte seg på de enkelte plassene, og hvordan de var tilknyttet spesifikke landskap. Bamble kan, med sine rike spor etter aktivitet i steinalderen,  vise seg å være et sentralområde for å forstå utviklingen i våre eldste historie. Undersøkelsene på R2 vil bidra til å øke vår kunnskap om Bamble i steinalderen og er dermed en viktig undersøkelse for å oppnå ytterligere innsikt i de eldste samfunnene i Sørøst-Norge.

Se 3D-modell av lokalitet R2.

Lengst vest på lokalitetsflaten gjorde vi mange funn rundt og i tilknyttning til denne lave bergryggen.

Totalt ble det funnet rundt 5000 funn av flint på R2.

Noen ganger treffer vi på råstoff som vi ikke alltid har sett før, slik som denne flotte flekken. 

Mellom sprekkene i berget dukket denne lille flintkniven opp!

The post Nye utgravninger i gamle trakter! appeared first on Norark - Norsk arkeologi.