Ved Strandavatnet i Hol, like bak Hallingskarvet, ligger to svært ulike hustufter – en rund og en lang – tett inntil hverandre. I sommer har KHM gjennomført en sikringsundersøkelse av disse tuftene, som antas å være fra vikingtid-tidlig middelalder (800-1350 e.Kr.). Utgravingene ga oss flere overraskelser.

Strandavatnet ble regulert på 40- og 50-tallet. Høyeste regulerte vannstand er i dag 28 m over opprinnelig strandlinje. Enorme arealer er lagt under vann og utsettes for strøm, bølgeskvulp og isgang. Utgravingsfeltet ligger øverst i reguleringssonen, i det gressbevokste området mellom lavvoen og jordhaugen midt på bildet (Foto: L. Skogstrand).

Tuftene ble registrert i 2003 (Groseth 2004). Siden den gang har kulturlaget i den lange tufta blitt betydelig redusert. Erosjonssikring viste seg å være vanskelig. Riksantikvaren bevilget derfor midler til å undersøke begge hustuftene og sikre datamaterialet før det vaskes vekk for godt.

Ortofotomodell av utgravingsområdet. Langtufta, med jernvinneovn i øst og fjøsdel i vest, ligger nederst. Den runde tufta med et sentralt ildsted ligger oppe i høyre hjørne (Foto: L. Skogstrand, Fotogrammetri og ortofotomodell: Steinar Kristensen, KHM).

Et langhus med mange rom

Den lange hustufta er 30 m lang og 8 m bred og fremstår som en rektangulær steinmur. Den er hovedsakelig bygget av 0,2-0,6 m store stein. I den østlige halvdelen kan murene nærmest karakteriseres som veggvoller. I vestenden består muren stedvis bare av en enkel steinrekke. Langs veggen som vender nedover mot vannet, er det flere åpninger som nok har vært innganger. Det ble også påvist flere rekker av stein på tvers av tufta. Disse kan ha vært fundament for trevegger som delte bygningen i minst fem rom.

Den største overraskelsen kom da vi undersøkte det vi trodde var et ildsted i østenden av huset. Strukturen viste seg å være en sammenrast jernvinneovn av type 2. Denne ovnstypen var vanlig i Sør-Norge i yngre jernalder (550-1050 e.Kr) og middelalder (1050-1500 e-Kr.). Det ligger mye slagg i strandgrusen omkring huset, så vi visste at det har foregått jernutvinning på stedet. Å ha en jernvinneovn inne i et bolighus fremstår likevel ikke som veldig kjempelurt. En liknende tuft er tidligere dokumentert på Hovden i Setesdal (Martens 1963; 1963). Det er mulig jernvinna med overbygg ble anlagt først, og at langhuset ble bygget senere.

Bunnheller fra ovnen i østenden av den lange hustufta. Mellom ovnen og ytterveggen går en markant voll (Foto:L.Skogstrand).

Den runde tufta

Like bak langtufta lå en rund tuft, ca. 9 m i utstrekning. Her hadde vannet deponert et tykt lag med sand og strandgrus i forsenkninga innenfor den runde veggvollen. Dette har beskyttet lagene under mot utvasking.

Selv om vi forventet bevarte kulturlag i tuftene, kom dybden og de tydelige lagdelingene i den runde tufta som en overraskelse. Den flate steinen som stikker ut av profilen er en av flere mulig kantstilte heller langs ytterveggen (Foto: L.Skogstrand).

Tufta var dypere enn antatt. Under sand og gresstorv lå et inntil 40 cm tykt heterogent lag med trekull, gjenstander av jern, brente bein og skjørbrent stein. I og under dette laget lå et stort ildsted sentralt i tufta. I bunnen, inntil hele 70 cm under dagens overflate, fant vi spor av et gulvlag som skrår pent opp mot veggvollene. Vollen bestod av 10-20 cm store stein. Langs innsiden av veggene kan det ha stått steinheller på høykant. Det ble også påvist en mulig inngang mot sørøst.

Sentralt i den runde tufta lå et stort ildsted som kan ha vært ramma inn av store kantstilte heller og fylt med mindre stein (Foto: L.Skogstrand).

Vi tror at den runde tufta kan være eldst. Da langhuset var i bruk, lå den allerede som en dyp forsenkning bak huset. Der ble den brukt slik groper bak hus ofte blir – nemlig til å fylle søppel i. Det kan forklare hvorfor vi fant båtnagler og ødelagte redskaper i lagene som dekket ildstedet.

Det har vært foreslått at de runde tuftene i Hallingdal bør forstås i en samisk kontekst (Gjerde 2010). Resultatene fra dette prosjektet vil sannsynligvis kunne bidra i den debatten. Nå venter vi spent på dateringer og andre analyseresultater.

Kilder:

Gjerde, Hege Skalleberg 2008 Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning? Masteroppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo.

Groseth, Lars 2004 Rapport fra arkeologiske registrering. 43/15 Aasmundset, Hol, Buskerud. Buskerud fylkeskommune.

Martens, Irmelin 1962 Arkeologiske undersøkelser 1962 på Søndre Hovden, Møsstrand S., Rauland pgd., Telemark. Universitetes oldsaksamling. Top.ark.

Martens, Irmelin 1963 Innberetning om undersøkelse av hustuft på Hovden søndre (gnr.58, brnr.2), Møsstrand s., Rauland pgd., Telemark. Universitetes oldsaksamling. Top.ark.

The post Hustufter i høyfjellet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.