Oversikt over lokaliteter på E18-prosjektet Retvet-Vinterbro 2021

E18-prosjektet Retvet-Vinterbro er det største utgravingsprosjektet i Follo noen sinne. I løpet av 2021 og 2022 skal prosjektet undersøke totalt 23 ulike lokaliteter. Her følger en beskrivelse av de lokalitetene vi skal undersøke i 2021.

Kart over utgravingsområdet til E18prosjektet Retvet-Vinterbro

Nordby vestre

Nordby vestre ligger lengst nord av de områdene som skal undersøkes i år. På en liten bakketopp mellom Kongeveien og E18 er det registrert spor av en omtrent 20 meter lang bygning, og det er også påvist en kokegrop. Bygningen er foreløpig datert til eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.), mens kokegropa er tidfestet til siste del av eldre jernalder (500 f.Kr.-550 e.Kr.)

Ris

Om lag en kilometer lenger sør ligger Ris. På Ris skal vi undersøke en liten lokalitet hvor det er registrert stolpehull og nedgravninger. Det foreligger dateringer fra yngre jernalder (550-1050 e.Kr.) og høymiddelalder (1050-1350 e.Kr.) på Ris. Det er usikkert hva slags aktivitet de registrerte strukturene representerer, men dateringene til yngre jernalder/middelalder tilsier uansett at undersøkelsen vil kunne gi verdifullt tilfang til den relativt begrensete kunnskapen vi har om byggeskikk og bosetningsaktivitet i disse periodene.

Sneis

Øst for Ris, inne i skogen, ligger en stor lokalitet på en sør-sørøst-hellende flate. Fra registreringen ble det påvist noen funn av flint og slått kvarts i tillegg til et eldre dyrkingslag, en kokegrop og to stolpehull. C14-datering fra dyrkningslag viser aktivitet i romertid, men den lettdrenerte undergrunnen av sand gir, sammen med flintfunn og stolpehull, potensial for spor av bosetning fra seinneolitikum (2400-1700 f.Kr.) og bronsealder (1700-500 f.Kr.)

Holstad

Litt over en kilometer sørøst for Sneis ligger Holstad. Lokaliteten ligger i en slak sørvestvendt skråning, hvor det ikke har vært dyrket i nyere tid. Her er det registrert flere dyrkningsflater og kokegroper datert til eldre jernalder (500 f.Kr.-550 e.Kr.). Det er også registrert en mulig tuft, og trekull fra et prøvestikk i tufta er datert til merovingertid (550-800 e.Kr.). Tufta består av spredte steiner plassert i en rektangulær form, og måler om lag 8 x 5,5 meter.

Bygninger fra merovingertid er forholdsvis sjelden vare på Østlandet, og muligheten til å undersøke en urørt tuft er derfor unik. Utgravningen på Holstad vil derfor primært være fokusert på tufta og området rundt denne. De viktigste målene med undersøkelsen vil være å klarlegge bygningens konstruksjon, eventuell rominndeling og hvilke funksjoner den har hatt, samt om det kan påvises spor av aktivitet rundt tufta.

Askjum/Skuterud

Ytterligere to kilometer mot sørøst ligger gårdene Askjum og Skuterud. På disse gårdene er det registrert en rekke lokaliteter med ulike kulturminnetyper, deriblant en hulvei, kokegroper, og ikke minst en mulig grav fra mesolitikum (9500-4000 f.Kr.). Kulturmiljøet domineres imidlertid av et stort gravfelt på et høydedrag hvor det er registrert om lag 45 gravhauger og –røyser. I løpet av to feltsesonger skal en mindre del av dette gravfeltet undersøkes, totalt omfatter dette åtte gravhauger/røyser, seks mulige gravrøyser og to mulige tufter.

Gryteland

Mot sør-øst, i siktavstand fra Askjum og Skuterud, ligger Grytlandsgårdene i et vakkert og bølgende jordbrukslandskap. Det er kjent flere gravfelt fra jernalder (500 f.Kr.- 1050 e.Kr.) i området og ved registrering har det fremkommet spor etter både bosetning og dyrkning fra flere perioder av forhistorien. På Gryteland har vi mulighet til å undersøke endringer over tid innenfor et mindre lokalområde da det er påvist en rekke lokaliteter med aktivitets- og dyrkningsspor med dateringer fra både romertid (0-400 e.Kr.) og vikingtid/tidlig middelalder (800-1050 e.Kr og 1050-1150 e.Kr.). Disse områdene ligger nå i skog, og vi har håp om at beliggenheten har bidratt til gode bevaringsforhold.

Bernhus

Rett sør-øst for lokalitetene med dyrkningsspor ligger husmannsplassen Bernhus, som, i motsetning til hovedgårdene på Gryteland, kan skilte med lettdrenert undergrunn av sand og morene. På Bernhus ligger en gravhaug som det i nyere tid har blitt anlagt potetkjeller i. Det er i tillegg registrert bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og andre aktivitetsspor utover det meste av et nær 20 mål stort område med dyrket mark. Det fremkom også fine skår av dekorert keramikk fra romertid (0-400 e.kr.) under registreringen, samt brente bein som kan komme fra branngraver uten bevart overflatemarkering. Den lettdrenerte undergrunnen, sammen med enkelte funn av flint, gir også et potensial for spor av jordbruksbosetning fra det tidligste jordbruket i Norge. På Grytelandsgårdene er det tidligere gjort flere funn av steinøkser som underbygger et slikt potensial. Fra registreringen foreligger dateringer til romertid (0-400 e. kr.) og vikingtid (800-1050 e.kr.).

Sistnevnte datering er særlig interessant da bosetning fra vikingtid er relativt sjelden vare. En omorganisering av bosetningen på 500 og 600 tallet e.Kr. medførte at en rekke bosetningsområder ble forlatt og nye etablert. Enkelte områder viser imidlertid kontinuitet i bosetningen gjennom hele jernalder og inn i vikingtid. Er Bernhus et slikt sted?

Et bosetningsområde der folk og fe har holdt til i flere hundre år inneholder nødvendigvis spor av mange ulike aktiviteter. Vi håper bevaringsforholdene er gode nok i den løse sandjorden til at vi får innblikk i boplassens organisering og ulike håndverks- og teknologiprosesser.

The post Oversikt over lokaliteter på E18-prosjektet Retvet-Vinterbro 2021 appeared first on Norark - Norsk arkeologi.