Få dager gjenstår av de arkeologiske undersøkelsene på Bildøy, og vi sitter igjen med et meget omfattende materiale. Her vil det bli etterarbeid, analyser og rapportskriving i lang tid fremover. Etter dette vil det forhåpentligvis bli gjennomført forskning hvor en kan gå mer i dybden på resultatene fra utgravingene på Bildøy.

På slutten av undersøkelsen passer det godt å reflektere litt over de «små» lokalitetene på vestsiden av Bildøy (les mer her). Hvordan kan disse bidra til å gi et helhetlig bilde av utnyttelsen av landskapet over tid? Innenfor et område på mindre enn 10 000m² har vi funnet spor etter mer enn 6000 års steinalderbosetning. Frem til historisk tid kan det dokumenteres minst 11 000 års bosetning ved Bildøystraumen.

Gjennom hele dette enorme tidsrommet med store variasjoner i klima, havnivå, fauna og flora har menneskene holdt stand her ved straumen. Selv om fiske og fangst alltid har vært forutsetningen for livet her, er det ikke et statisk bilde som tegner seg. Omfattende endringer i redskap, teknologi og avfallsmengde viser at menneskene har tilpasset seg alle endringer som har oppstått.

Innenfor det som kan betegnes for «filosofisk holisme» bygger en gjerne på utsagnet om at «helheten er større enn summen av alle enkeltdelene». Det betyr at når en vurderer, og setter sammen enkeltdelene, får en noe mer enn bare summen av disse delene. Det helhetlige bildet kan altså ikke forklares ut fra de enkelte komponentene alene. En kan selvsagt mene hva en vil om en slik tilnærming, men det er få steder en slik tankegang synes å passe bedre enn når aktiviteten ved Bildøystraumen skal tolkes. For skal vi ha håp om å belyse den helhetlige bruken over et så enormt langt tidsrom, er det avgjørende å fange opp så mange enkelthendelser som mulig, tolke disse for så å sette dem inn i en ny og større sammenheng. Disse enkelthendelsene gir seg f.eks. til kjenne som de flyktige «besøkene» på lok 15 for 10 000 år siden, eller det like korte besøket på lok 16 ca 3000 år seinere. Begge disse er viktige vitnesbyrd over bruken av området, og relasjonen mellom disse lokalitetene, og menneskene som på samme tid hadde tilhold i de massive bygningene som stod på lokalitet 13 og lokalitet 11 er det viktig å kartlegge. Samspillet mellom alle disse sporene etter menneskelig aktivitet løfter vår forståelse opp på et høyere nivå enn om man vurderer disse separat. Slike grunnleggende vurderinger vil stå sentralt under vår tolkning av 6000 års utnyttelse av Bildøystraumen.

Men undersøkelsene er ikke helt avsluttet selv om vi nå snart forlater Bildøy. I vinter skal vi sannsynligvis sette det endelige punktum for våre utgravninger. Da skal vi undersøke de delene av Lokalitet 13 som ligger lengst ned mot dagens strandlinje. Da vil vi forhåpentligvis få et innblikk i leveviset til de siste jegere, sankere og fiskere som levde ved Bildøystraumen for ca 4500 år siden. I en periode hvor jordbruket var på «full fremmarsj» i Europa (og Skandinavia) ser folk på Vestlandet ut til å ha holdt fast ved den gamle livsstilen hvor fiske og fangst har vært sentralt. Kanskje finner vi de eldste sporene etter «fiskerbonden», et levevis som har vært fremtredende helt opp i vår tid?

The post Når helheten er større enn summen av enkeltdelene appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I løpet av feltsesongen 2018 har det blitt undersøkt fem små lokaliteter ved Bildøystraumen på vestsiden av Bildøy. Selv om lokalitetene har mange likhetstrekk både i størrelse og type funn, vitner de om flere tusen års utnyttelse av dette landskapet, og endringer over tid.

Lokalitet 12 – Pionerene på Bildøy

Lokalitet 12 ligger i dag 18-19 m.o.h. men i tidligmesolitikum lå denne på et nes med gode landingsforhold for farkoster både på øst- og vestsiden av neset. I forkant av selve boligflaten ligger en bergknaus som har gitt ekstra ly mot iskald nordavind. Funnmaterialet fra utgravingene kan med få unntak spores tilbake til den eldste delen av steinalderen, tidligmesolitikum ca 9-8000 f.Kr. Funn av stikler, mikrostikler, mikrolitter, spissvinklede kjerner og avslag, samt en kjerneøks og en skiveøks samsvarer godt med strandlinjedateringen på lokaliteten. Lokaliteten ligger i dyrket mark og bærer preg av dette. Det var mange moderne forstyrrelser i undergrunnen så sikre uttakssteder for datering lot seg ikke oppdrive. Vi klarte likevel å samle inn et representativt utvalg av funn fra det som trolig er noen av de eldste sporene etter mennesker på Bildøy.

Lok 12 og 15, fra begynnelsen av eldre steinalder, på 18 m.o.h

Lok 12, arbeidsbilde

Lokalitet 3 – Overraskelsen

Lokalitet 3 lå 14-15 moh, få meter øst for lokalitet 12. Denne boplassen ligger i dag i utkanten av bondens slåttemark, og var derfor mindre forstyrret av moderne aktivitet enn lokalitet 12. Kun én dreneringsgrøft ser ut til å forstyrre de funnførende lagene. Boplassflaten var delvis dekket av store stein, og det var en gledelig overraskelse å finne uforstyrrede bosetningslag under disse.

Vurdert ut fra høyden over havet har lokaliteten vært i bruk i slutten av eldre- og i begynnelsen av yngre steinalder, dvs overgangen seinmesolitikum/tidligneolitikum (ca 5-4000 f.Kr.). Det ble funnet et omfattende materiale på boplassen, deriblant flere fiskesøkker, flintkniver, slipte bergartsøkser og slipeplater. Alle disse funnene passer med en seinmesolittisk datering. Det er også funnet flere kjerner og flekker av rhyolitt, sylindriske kjerner og tangespisser som viser bruken i første halvdel av yngre steinalder. Boplassen har et ryddet boplassområde og en avfallsplass (mødding) like ved, men foreløpig har det ikke lykkes å påvise tydelige strukturer som ildsteder eller gulv.

Lok 3, 4 og 16, fra slutten av eldre steinalder, på 12,8 m.o.h

Lok 3, arbeidsbilde

Lokalitet 15 – Redskaper i mengder

Lokalitet 15 er, sammen med Lok 12, de eneste tidligmesolittiske lokalitetene som blir undersøkt på Bildøy. Lokalitet 15 ligger 16-17 moh i dyrket mark, og er dessverre sterkt preget av diverse moderne forstyrrelser. Det var en usedvanlig stor andel redskaper her (f.eks. borr, skrapere, stikler og pilspisser) i forhold til produksjonsavfall (avslag). Dette kan antyde at lok 15 var en «fangststasjon» mer enn et produksjonssted for verktøy for ca 10 000 år siden. Som vanlig for denne perioden består nesten alt materialet av flint.

Utgravingene har avdekt to separate funnkonsentrasjoner, den ene har dessverre blitt forstyrret av moderne aktivitet. Her er det blant annet funnet en rekke krittpipefragmenter noe som viser at den «moderne» aktivitet i området kan gå tilbake til 1700-tallet. Den andre funnkonsentrasjonen virker å være mer intakt, og flinten ser nærmest «nyslått» ut. Her er det få moderne innslag blant de arkeologiske funnene. To slike separate funnkonsentrasjoner gir oss en viktig mulighet til å gjøre komparative analyser og mer inngående teknologiske studier.

Noen funn fra lok 15: skiveøkser, mikrolitter, en stikkel, en kjerne og flekker

Lokalitet 16 – Mellom bakker og berg

Lokalitet 16 var en liten boplass fra eldre steinalder, og under utgravingen ble fokuset umiddelbart rettet mot en steinpakning som trolig har vært gulvet i en hytte fra eldre steinalder. Havnivået da hytten var i bruk var ca 12 meter høyere enn dagens, og selve boplassen lå i en fordypning omkranset av berg på alle sider. En har hatt tilgang fra sjøen fra to kanter, og den marine tilknytningen underbygges blant annet av fem fiskesøkker som er funnet på lokaliteten. Inne på selve gulvet var det svært få funn, men på berget på utsiden ble det funnet en såkalt knakkeplass, dvs spor etter redskapsproduksjon. Deriblant kjerner, knakkesteiner og avslag. Dette har trolig vært et fint arbeidsområde for redskapsproduksjon. Andre funnkonsentrasjoner i utkanten av steinpakningen gjenspeiler andre aktiviteter, deriblant oppskjerping og bearbeiding av redskaper. Slike forskjeller er interessante for vår forståelse av den romlige utnyttelsen i og rundt boligen.

Steinpakningen på lok 16 under graving. De turkise linjene: rotforstyrrelser. Den rød linjen: utbredelse av pakningen i plan slik den ble observert før og under graving. De stiplede rød linjene: usikre avgrensninger. Den gule firkanten: en prøvesøyle

Lok 16, arbeidsbilde

The post Årets nykommere på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I byene våre finnes tallrike eksempler på kirker og katedraler med rik ornamentikk og utsmykning. Felles for de fleste er at de er bygget i kleberstein. For kleber er en myk bergart, den kan skjæres, hugges og formes med skarpe redskap. Men folk har visst å utnytte klebersteinens egenskaper lenge før kirkebyggene så dagens lys. Den eldste bruken av kleber går nemlig tilbake til eldre steinalder, og langs kysten av Hordaland finner vi ofte fiskesøkker av dette råstoffet. Disse søkkene er om lag 7000 år gamle.

Små glinsende fiskesøkker

Blant arkeologer går fiskesøkkene fra eldre steinalder gjerne under betegnelsen bønneformede søkker, og ofte har de store likhetstrekk med en kaffebønne. De er altså små med en langsgående fure, størrelsen ligger ofte mellom 1,5 – 3 cm og vekten er typisk mellom 0,5-3 gram. Selv om de fleste søkkene er enkle i utformingen, er det også en del som har ornamentikk, f.eks. hakk langs sidekantene eller sikk-sakk mønster på overflaten.

På Sotrasambandet har vi nå funnet til sammen 48 slike søkker av kleber.

Store søkker med ornamentikk

De små bønneformede søkkene er relativt enkle å organisere i grupper etter form, vekt og størrelse. Men så har en noen unntak som skiller seg fullstendig fra disse, som funnet fra en utgravning på Bjorøy i 2010. Stedet ligger rett sør-øst for Bildøy, og i et hyttegulv fra eldre steinalder ble det funnet et nevestort søkke med fantastisk ornamentikk. Søkket veier i overkant av 100 gram. Det innrissede mønsteret er sirlig utført, og minner nærmest om vikingtidens flettverksornamentikk, men dette er 6000 år før vikingtiden begynte.

Et nevestort fiskesøkke med ornamentikk for Bjorøy – funnet i et hyttegulv fra eldre steinalder (funnested merket med rød sirkel)

I 2010 ble det stor oppstandelse da dette søkket ble funnet. Noe slik var det ingen som hadde sett tidligere. Vi var sikker på at dette var en «once in a lifetime» opplevelse. Men så, i 2017 dukket det opp nok et stort fiskesøkke med ornamentikk. Denne gangen på Lok 13 på Bildøy. Dette er enda større enn søkket fra Bjorøy, og veide nærmere 230 gram. På Bildøy-søkket er det ornamentikk på ca ¼ av overflaten. Det har en dyp langsgående fure. Vi er foreløpig usikker på hvilken bergart søkket er laget av, men det ser ut til å være et betraktelig hardere materiale enn kleber. Kanskje er det derfor bare deler av overflaten ble dekorert? For en ting er sikkert; å «risse» et mønster inn i dette søkket må ha vært betraktelig mer utfordrende enn i den myke kleberen.

Et stort fiskesøkke med ornamentikk fra Bildøy, lok 13

En lokal kunstner?

Ser vi på selve ornamentikken på de to søkkene fremstår de som ganske like. En kunsthistoriker ville kanskje sett felles grunnelementer her? Var det en egen ”kunsttradisjon” i dette området? Kan det rett og slett ha vært samme person som for 7000 år siden lagde de to søkkene? Funnstedene på Bjorøy og Bildøy ligger om lag 5 km fra hverandre, så det er jo ikke utenkelig. Begge søkkene er funnet på/i hyttegulv, og de to søkkene, og deres funnomstendigheter, bringer oss nær menneskene som levde her i steinalderen. Vi kan jo bare drømme om hvordan andre formbare redskaper, som økseskaft, harpuner, buer, piler og padleårer kan ha sett ut. De sylskarpe flintknivene har garantert vært brukt til andre ting enn å bare skjære kjøtt og fisk med. Dessverre er slike organiske gjenstander for lengst råtnet bort – de to søkkene gir likevel et eksklusivt lite innblikk inn i en verden, og et formspråk, som i stor grad ellers er skjult for oss.

The post Kleberkunst som gav fiskelykke? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vi har finslipt våre graveskjeer og vår strategi. 25 kunnskapshungrige arkeologer er klar til å avdekke steinalderens fangstkultur på Bildøy. Årets feltsesong på Sotrasambandet er endelig i gang!

I 2018 konsentrerer vi all vår aktivitet på Bildøy. Der fortsetter vi undersøkelsene av de to store boplassene som ligger på hver sin side av den lille øyen – Lok 11 i øst og Lok 13 i vest (se også her og her). Her skal vi delvis fortsette på allerede avdekte flater, men vi skal også utvide våre undersøkelsesområder.

På Lok 11 har vi åpnet to prøvesjakter på boplassens nordlige, og hittil ikke undersøkte, flate. Vi har allerede fått konstatert at også her ligger funnene direkte under torven, og at det dreier seg om store mengder funn og brente bein fra mesolitikum og neolitikum (eldre og yngre steinalder). Vi har spor etter minst en boligstruktur i den nordlige delen, trolig finnes det flere.

På Lok 13 har vi innledningsvis undersøkt «overvintrede» strukturer på flater som ble åpnet opp i 2017. Blant annet fortsetter vi utgravningen på den store neolittiske møddingen. Massen her består av en kraftig pakning skjørbrent stein, kullsvart jord og store mengder brente bein. Mange jordprøver har allerede blitt tatt fra møddingen til osteologiske, botaniske og jordkjemiske analyser. I tillegg har vi funnet en tydelig struktur inne i møddingen. Denne består av en nærmest steinfri flate, store mengder kull, og i midten et område som er tettpakket av små brente bein. Vi er usikker på strukturens funksjon, men den har klare likhetstrekk med neolittiske strukturer vi undersøkte på Lok 13 i 2017.

Fire nye steinalderlokaliteter nordøst for Lok 13 (Lok 3, 4, 12 og 16) som skal undersøkes i sesongen 2018

I sesongen 2018 undersøker vi også fire nye steinalderlokaliteter. Disse befinner seg nordøst for Lok 13. Den største av disse, Lok 12, ligger på samme dyrka flate som lok 13, men noe høyere i terrenget, mellom 15-20 m.o.h. Utstrekningen på denne boplassen er beregnet til 1130 kvm. Ettersom dette er en lokalitet fra den eldste delen av eldre steinalder (tidligmesolitikum) – og boplasser fra denne perioden ofte karakteriseres av små, tette ansamlinger med funn – blir en av de første utfordringene å påvise selve aktivitetsområdene på denne store flaten. På Lok 12 gjennomfører vi derfor en innledende fase hvor vi med 5m mellomrom graver ruter på 50 x 50 cm over hele flaten. I en av prøverutene har vi, gledelig nok, allerede funnet nakkepartiet på en tidligmesolittisk kjerneøks, og i en annen rute en tidstypisk pilspiss (mikrolitt), så vi er definitivt på rett spor!

Nakkepartiet på en tidligmesolittisk kjerneøks

De tre andre nye lokalitetene som skal undersøkes i år – Lok 3, 4 og 16 – er også sannsynligvis mesolittiske. De er små og ligger på en høyde mellom 12 til 15 m.o.h. Deres plassering i utmark håper vi betyr at de er relativt uforstyrret av moderne aktivitet.

I likhet med forrige sesong fortsetter vi med formidling av det pågående feltarbeidet. Foruten presentasjon av «godbiter» som dukker opp, er nytt av året at ukens feltarbeid blir oppsummert i en kort nyhetsrapport på vår Facebook-side hver fredag. Vi håper du vil følge oss!

The post En ny feltsesongstart appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Inngangen til store prosjekt er ofte preget av en viss skrekkblandet fryd, og arkeologiprosjekt er ikke noe unntak. For undertegnede har en rekke spørsmål kvernet døgnet rundt det siste året: Har vi tatt oss vann over hodet når det gjelder plan og budsjett? Har vi valgt rett metode? Har vi nok mannskap, og har disse den nødvendige kunnskapen? Vil infrastrukturen (vei, vann, strøm og brakker) fungere slik den skal? Og sist men ikke minst; hva ligger egentlig dypt nede i jorden og venter på oss?

Når den første av to feltsesonger nå er gjennomført må vi konkludere med at prosjektet har gått meget bra. Og heldigvis er arkeologi en disiplin som aldri slutter å overraske, heller ikke denne gangen.

Formidling

Som mange sikkert har fått med seg har vi satset mye på formidling på Sotrasambandet. Vi har vært tydelig fra begynnelsen på at formidling må være likestilt med det øvrige arbeidet. Det vil si at like viktig som å finne avslag, piler og økser, eller grave fram ildsteder, kokegroper og hyttegulv har det vært å fortelle om dette. Vi argumenterte for at vi trengte ekstra bevilgninger til formidling på dette store flerårige prosjektet, noe vi fikk gjennomslag for hos Riksantikvaren. Dessuten har tiltakshaveren Vegvesenet spilt på lag med oss gjennom hele prosessen. Dette har vært absolutt avgjørende for at vi skulle kunne satse slik vi har gjort. Allerede tidlig i utgravingen fikk vi mange til å bli interessert i prosjektet da vi lagde filmen om hvalfangsten i Straumsundet. Etter dette har antallet følgere på f.eks. Facebook steget jevnt og trutt. Vi synes jo også det er fantastisk at en film om noe så snevert som landheving og kulturlag (!) kan få over 31 000 visninger (inkludert visninger på forskning.no) og bli delt 114 ganger. De små filmene som viser litt av dagliglivet på felt har også blitt svært godt mottatt både blant fagkolleger og andre. Alt i alt viser formidlingsarbeidet vårt hva som er mulig om det satses og om en har kreative og dyktige medarbeidere.

Mødding på Lok 13

Lok 11 og Lok 13 – mødding, kulturlag og ny kunnskap om boliger fra eldre steinalder

Når det gjelder selve utgravingen er det utvilsomt de to store lokalitetene 11 og 13 som har stått i sentrum. På Lokalitet 13 er det funnet spor etter kraftige stolper som har tilhørt en hytte som ser ut til å være mye større og kraftigere enn hva vi kjenner fra tidligere. Stolpene har vært minst 25-30 cm i diameter og de er støttet opp av kraftige skoningsstein. På Lokalitet 13 er det også funnet en mødding med mye bein som vil gi oss kunnskap om hva folk har levd av, når på året de har vært her osv. Det blir uhyre spennende å sammenstille data fra denne lokaliteten fremover.

Den største overraskelsen var det utvilsomt Lokalitet 11 som stod for. Innledningsvis kunne det synes som at boplassen måtte være forstyrret av moderne aktivitet. Men da vi fant 6-7000 år gamle gjenstander like under torven måtte dette revurderes. Bortsett fra å bli brukt som beitemark viser det seg nå at denne flaten i stor grad har ligget urørt helt siden steinalderen. Og her, like under torven, finnes det altså gulv, stolpehull, ildsteder. I tillegg til flint og stein har vi også her funnet en god del bein etter måltider og fragmenter av fiskekroker. Kort sagt en drømmelokalitet!

Stolpehull på Lok 13

Ildsted på Lok 11

Lok 7 – en svært gammel boplass

Vi skal heller ikke glemme det som foreløpig er den eldste lokaliteten på prosjektet, Lokalitet 7. Her har vi sannsynligvis klart å finne de fleste delene/avslagene i prosessen fram mot et ferdig redskap. Dette funnmaterialet er sannsynligvis mer enn 10 000 år gammelt, og vi håper vi skal kunne sette sammen mye av dette materialet (refitting) utover vinteren.

Avslagene på Lok 7

Analyser, katalogisering, dateringsprøver

Vi har mye å jobbe med før neste sesong starter i april, mange data skal sammenstilles og det blir jo selvsagt veldig spennende å se hvordan alt passer sammen (dateringer, funnspredning, stolpehull, gulv osv). Sånn sett kan en godt si at vinteren ofte er minst like spennende for arkeologer som selve gravingen om sommeren. Vi kommer til å legge ut resultater og tolkninger gjennom vinteren, og selv om aktiviteten kanskje kommer til å gå noe ned, håper vi selvsagt på at folk fortsatt vil følge prosjektet. Vi håper også vi skal klare å lage en eller to lengre filmer om utvalgte tema nå i vinter.

The post Årets sesong på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På Vestlandet blir det fra tid til annen påvist kulturlag på boplasser fra steinalderen. Dette er avsetninger som primært består av avfall etter folks aktivitet på selve boplassflaten. I et surt Vestnorsk jordsmonn som raskt bryter ned organisk materiale, representerer disse lagene et viktig unntak. Vanligvis påvises kulturlag på spesifikke nivå over dagens strandlinje, på kysten av Vest-Norge ofte 12-14 moh.

Premisset for dannelse av kulturlag er langtids bosetning på samme sted. Folk måtte altså velge samme lokalisering for sine boplasser over lang tid.

Ressurstilgang

Menneskene langs kysten bodde tett på strandlinjen gjennom hele steinalderen. Likevel valgte de sine boplassområder med omhu. Stedet burde ha rike ressurser som ikke tok slutt selv ved hard beskatning. Helst burde det finnes et spekter av stabile ressurser uansett årstid. I tillegg måtte stedet ha bra naturlig ly for vær og vind, samt gode landingsforhold for sjøgående farkoster. Alle disse kriteriene er til stede på de største boplassene vi undersøker på Sotrasambandet.

Et stabilt havnivå

Som nevnt vet vi at menneskene bodde tett på stranden i steinalderen. Samtidig vet vi jo at havnivået, og følgelig strandlinjen, har variert etter siste istid, og at folk «flyttet etter» stranden når denne har vært i bevegelse.

En lang tids bosetning på ett område, eller på ett høydenivå, og dannelsen av kulturlag, skulle dermed indikere at havet stod i ro over et lengre tidsrom. Dette fenomenet inntreffer ved slutten av eldre og begynnelsen av yngre steinalder. Enorme naturkrefter bestående av landheving på den ene siden, og global havnivåstigning på den andre, utjevner hverandre. Resultatet er et stabilt havnivå ca 12 m høyere enn i dag. Med disse naturforholdene som ramme har folk bosatt seg i de mest ressursrike områdene, og her har de blitt værende i generasjon etter generasjon, helt til strandlinjen påny begynte å synke ned mot dagens nivå.

Et kullholdig lag med mye skjørbrent stein på lokalitet 13

The post Steinalderens kulturlag appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

De arkeologiske utgravningene på Sotrasambandet er nå i gang. Bakgrunnen for undersøkelsene er den nye riksveien mellom Bergen og Sotra. Dette er et av de mest omfattende prosjektene Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet har hatt ansvar for. Til sammen skal 12 steinalderboplasser undersøkes i sommerhalvåret 2017 og 2018. Disse boplassene vil på ulikt vis belyse fangstkulturen som eksisterte i skjærgården vest for Bergen for 6-7000 år siden. I tillegg forventer vi å gjøre spredte funn fra den aller eldste bosetningen. Denne strekker seg sannsynligvis 10-11 000 år tilbake i tid. Prosjektets overordnede problemstilling fokuserer på stabilitet og endring i skjærgårdslandskapets bosetning og materielle kultur – kartlegging av kulturelle prosesser og erverv i et 10 000-årig perspektiv.

Lokalitet 13, et av hovedobjektene i prosjektet.

Over et tidsrom som strekker seg over flere tusen år har miljøet gjennomgått omfattende endringer både i klima og i havnivå. En av de viktigste målsetningene på prosjektet er derfor å belyse hvordan menneskene har respondert, og tilpasset seg, slike endringer. Dette vil vi forsøke å belyse gjennom studier at de gjenstandene menneskene til enhver tid har benyttet seg av, men vi vil også trekke veksler på botaniske undersøkelser som kan belyse den vegetasjonshistoriske utviklingen og samfunnets påvirkning på den, osteologi som kan analysere beinmateriale og geologi som blant annet kan belyse endringer i havnivå siden siste istid. Hvis vi finner velegnet materiale kan det bli aktuelt med kjemiske analyser av boplassmateriale, og DNA-analyser av bein.

I forbindelse med oppstarten har vi laget en liten film som presenterer noen av lokalitetene og landskapet rundt Bildøy. I tillegg har vi fått tak i et interessant filmmateriale som viser fangst av spekkhuggere i Straumsundet i 1948, og intervjuet en som var til stede, dette er viktig bakgrunnsmateriale for prosjektet.

Prosjektet vil drive utstrakt formidling av resultater underveis. Vi vil ha en egen side på Universitetsmuseets hjemmeside (http://www.uib.no/fms/107803/sotrasambandet) hvor det er mulig å følge prosjektetes utvikling. Vi vil ha løpende oppdateringer på Facebook (Arkeologi på Sotrasambandet) og Instagram (@sotraarkeo) Vi vil også publisere jevnlig på universitetsmuseene i Norge sin felles side for arkeologiske prosjekter, Norark.

I felt vil det foregå omvisning for skoleklasser og andre interesserte, og det skal arrangeres åpen dag hvor vi inviterer publikum på rundtur på de ulike boplassene. På biblioteket på Straume vil det være en egen utstilling som viser et utvalg av de funnene vi gjør. Deler av denne utstillingen vil oppdateres med «ukens funn».

Vi håper alle interesserte vil følge prosjektet.

The post Arkeologi på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Vik i Sogn er en bygd rik på kulturminner fra bronsealder til middelalder, for folk flest er kanskje Hopperstad stavkirke og Hove steinkirke best kjent, begge med datering tilbake til tidlig middelalder. Det har vært flere undersøkelser av rike graver i Vik, men Universitetsmuseet i Bergen har aldri gjennomført en større flateavdekking i dette området. I forbindelse med et boligprosjekt på Sæbø fikk museet imidlertid mulighet til å undersøke et større areal, og funnene som kom for dagen overgikk alt vi hadde håpet på. Uten å ta munnen for full er den gjenstanden vi fant sannsynligvis noe av det mest oppsiktsvekkende objektet som har kommet inn på Universitetsmuseet på en god stund – og det i tillegg fra en god arkeologisk kontekst.

Grunnlaget for utgravningen var en arkeologisk registrering gjort av Sogn og Fjordane fylkeskommune.  Da registreringene startet opp var grunnmuren for boligkomplekset allerede påbegynt, slik at over halvparten av det regulerte området allerede var utplanert. At kulturminner forsvinner i høyt tempo er noe man som feltarkeolog lærer seg å leve med. Men med tanke på hva som dukket opp på Sæbø er det likevel vanskelig å fri seg fra å tenke på hva som kan ha gått tapt da tomten ble ulovlig anlagt før den var forsvarlig undersøkt. For inne på det begrensete arealet som fortsatt var intakt ble det registrert flere strukturer med datering til ulike perioder av jernalderen, blant annet det som fylkeskommunen tolket som en mulig grav/hellekiste.

Grophus I

På tradisjonelt vis ble det overliggende matjordlaget fjernet med gravemaskin. Etter kort tid kom den mulige graven/hellekisten som fylkeskommunen hadde registrert for dagen. Den bestod av en steinpakning og et hellesatt kammer i det sørøstlige hjørnet. I løpet av utgravningen viste det seg at denne strukturen likevel ikke var en grav, men et nærmest kvadratisk grophus med et svært kraftig kammerildsted. Kammeret var støttet opp og fylt med skjørbrent stein. To markerte nedgravinger/fyllskifer ble påvist, og i bunnen var et massivt kullag med mye brente bein. Spredt rundt i ulike deler av grophuset lå det 5 vevlodd, flere spinnehjul, enkelte jerngjenstander og to glassperler. Funnene tyder på at det har foregått tekstilproduksjon i huset.

Grophus II

Etter hvert som matjordlaget gradvis ble fjernet i den nordligste delen av området ble det avdekket 2 større strukturer. Den første av disse var nærmest oval, ca 3 x 2m i flate, 10-20cm dyp og bestod av en mørk, kompakt, kullblandet masse. I massen ble det funnet en stor mengde brente bein, jernnagler og flere jerngjenstander. I ytterkanten, i bunn av strukturen viste det seg å være to motstående stolpehull. I nær tilknytning til denne store strukturen lå det to mindre, sirkulære nedgravninger; den ene fullpakket med stein, uten kull, og en storfetann. Den andre hadde ikke stein men store mengder kull, og en gjenstand som sannsynligvis er bly. Dette grophuset/bygningen skal trolig vurderes i forbindelse med smedvirksomhet.

Mulig grav med meget spesielt funn

Et par meter unna Grophus II ble det påvist en oval nedgravning på ca 2 x 1,5m, denne var om lag 50cm dyp. I toppen av nedgravningen lå fire store steiner, sentrert mot midten av strukturen. I massene ble det funnet flere jerngjenstander, bla nagler og en stor mengde brente bein. I den nordvestlige delen av strukturen, ca 30cm under overflaten ble det funnet tre vevlodd av kleber. Det ene vevloddet var uten dekor, i det andre var det hugget inn en barreform, mens det i det tredje vevloddet var skåret inn et kors. Korset er så tydelig og dypt markert at det er liten tvil om at dette er en støpeform, en kan også se ut fra slitespor at en jerngjenstand har blitt benyttet til å vippe ut de ferdigstøpte korsene.

Korset ville blitt hengende opp ned dersom vevloddet ble brukt i en oppstadvev. Med mindre en leser noe symbolsk inn i dette forholdet, er det sannsynlig at vevloddet har blitt sekundært tatt i bruk som støpeform og ikke motsatt.

Under registreringen ble det tatt ut en datering i nærheten som ble datert til Merovingertid. Vi antar imidlertid at dateringen av den mulige graven vil ligge et sted mellom sen vikingtid og tidlig middelalder. Det er sjelden å finne slike tydelige tegn på kristen innflytelse så tidlig i forhistorien vår, at dette i tillegg er et redskap for produksjon av kristne symbol gjør funnet spesielt. Dette kan tyde på at en har forhold seg til dette på en aktiv måte som en etablert praksis, i større grad enn om dette for eksempel skulle være et tilfeldig objekt fra et plyndringstokt.

Utgravningen i Vik er nå avsluttet, og om ikke lenge starter vi med bearbeiding av funnene. Vi ser fram til å jobbe videre med dette, og håper diverse analyser og C14-dateringer kan gi oss noen svar på de mange spørsmålene som dukket opp under utgravningen.

Leif Inge Åstveit

Anja Melvær

http://www.nrk.no/sognogfjordane/dette-funnet-er-svaert-spesielt-1.11077202

http://radio.nrk.no/serie/kulturnytt-radio/mnma02011613/12-06-2013#t=32m29s

http://www.ruv.is/frett/merkar-fornminjar-fundust-a-sogni-i-noregi

The post Tidlig kristen innflytelse? Spennende jernalderfunn fra Vik. appeared first on Norark - Norsk arkeologi.